Romjulsblogging!

Så ble det jul i år også. Og det til tross for at denne råttent late husfrua hadde bakt bare 1 av de 7 sortene. Eller bakt og bakt. Onde tunger vil sikkert påstå at det ikke kan defineres som baking når man kjøper med seg ferdig kakemanndeig fra bakeren. I beg to differ! Dessuten, hva skal man med disse hersens tørre kakene ingen av oss spiser? For å si det sånn, det er ikke uten grunn at jeg startet årets kakemannseanse med å tømme restene etter fjorårets runde i søpla. Hvorfor de gamle kakene hadde ligget i boksen så lenge? Nei, den som visste det, du. Som sagt, råtten husfrue. Det skal dog sies at sånne kaker viser seg å være ekstremt holdbare. Ikke at jeg smakte på dem. Men det var ikke det minste spor av mugg på dem, etter ett år i en liten blikkboks!

Hvem bryr seg om å sette deigen selv? Det er utkjevlinga
og ikke minst utstikkinga som teller! 3-åringen er i alle
fall happy med årets bakeøkt!

Bakst eller ei, vi har kosa oss maks så langt i jula i år! Vi feiret julaften sammen med svigermor og familien. De kom lillejulaften og ble til 1. juledag. Lillejulaften var det julegrøt med mandel i, som seg hør og bør. Og nei, jeg fikk ikke mandelen i år heller! Svigermor hadde med pepperkakehus som hun og ungene pyntet. Og så lagde vi marsipan. Eller jeg og ungene lagde marsipan før gjestene kom. Å lage marsipan (les: rulle butikkjøpt marsipan i smeltet sjokolade) er en greie jeg og brødrene mine har hatt sammen. I år var faktisk første året vi tre ikke møttes verken lillejulaften eller julaften. Rart. Kjente på savnet. Men som jeg sa til ene broren min på telefonen (han som har gjort bergenser av seg): det hører vel med til det å bli voksen, dette. 

Julaften var super! Lat morgen og formiddag. Ikke noe stress. Ungene spiste godteri fra julestrømpen til frokost og lunsj, som vanlig. Og så spiste vi nydelig ribbe litt utpå ettermiddagen. Under treet lå en million pakker. Nesten. Men vi kom oss gjennom haugen, uten kaotiske tilstander dog med utbrudd av vill jubel underveis. I år var det ekstra artig å gi de to eldstejentene sin gave. Eller det vil si, en bonusgave. Vi prøvde jo å få tak i billetter til One Direction-konserten på Telenor Arena i mai i år da disse ble lagt ut for salg tidligere i høst. Men det gikk ikke. Nå i desember derimot fikk vi tak i tre billetter! De kom i hus på lillejulaften! Og disse lå da under treet. 10-åringen holdt på å gå i taket av glede da hun så billetten sin og skjønte at hun skulle få se sine O Store Helter (som altså ikke er verken mamsen eller papsen lenger) i Oslo til våren! Artig! Stor stas for et mammahjerte å kunne glede med en sånn opplevelse. Og joda, jeg innrømmer at jeg gleder meg selv også. For det er jeg som skal reise med de to tuppene. Pappaen ba pent om å få slippe…

Så glad og forventningsfull er man når man er 3 år og
det er julaften formiddag! 
Fineste julejentene på selveste julaften! Shit, så heldige vi er,
jeg og mannen! Foto: mannen
Lykkelig 3-åring med to av gavene fra kvelden. Akebrett
fra onklene, Rubens Barn-dukke fra oss, kjøpt hos
Vidunderbarn med rabattkode fra Pias verden. Fin-fint!
Kveldens lykkeligste? 10-åring som har skjønt at hun skal
få se heltene i One Direction til våren! 

1. juledag var i år som i fjor en sløv dag i heimen. Vi lagde riktignok god frokost til oss selv og gjestene. Men formell julemiddag droppet vi rett og slett. I stedet spiste vi den tradisjonsrike (?) juleretten tandoori chicken litt utpå kvelden. Gjestene dro i 14.30-tida. Da kledde vi på oss uteklærne, hodelykter og trasket oss en tur ut i lysløypa, alle fem! Nydelig! Vi har hatt så flott lys på himmelen i Tromsø den siste tida. Jula har ikke vært noe unntak. Og – hold deg fast – på ettermiddagen 1. juledag var både jeg og mannen ute og jogget! Tenk, jeg løp ei mil! Ei mil! Og på ei tid jeg er knakende godt fornøyd med, som vil si at jeg klarte det på rett under timen! Hvorfor vi driver og løper i jula? Jo, fordi vi har vært så teite at vi har meldt oss på Mørketidsløpet som går av stabelen i Tromsø 5. januar. Eller teite og teite. Ganske smart egentlig, så holder man treninga ved like mellom all fråtsinga!

Glad Liv-Inger, akkurat returnert fra en joggetur på 10 km
på selveste 1. juledag. Foto: 7-åringen

2. juledag skulle egentlig mamma komme til oss. Men hun ble dårlig og måtte kansellere. Formiddagen tilbragte vi ute i akebakken. Ettermiddagen inne i varmen. Vi fikk middagsbesøk av gode venner og barna deres. De ringte faktisk oss litt utpå ettermiddagen og inviterte på middag hjemme hos seg. Men siden vi allerede hadde en svær kalkun i ovnen kontret vi og ba dem til oss i stedet. Godt man kan være litt fleksible! I like! 

Tredje juledag kom lillebroren min på kveldsbesøk. Han som til sin storesøsters store glede fortsatt bor i Tromsø, men som feiret årets jul hjemme hos mamma. Vi spiste kveldsmat sammen før vi så film. En god gammel en: «E.T.». Ungene elsket den! Vi har sett litt film i jula. Det hører liksom med. Og så har jeg og mannen begynte å se «Forbrytelsen 2», som vi fant under treet. Der fant vi også «Dexter» sesong 6, som jeg gleder meg maks til å ta fatt på! «Dexter» er konge! 
Nå er vi på hjemlige trakter noen dager. I går var vi på juletrefest for svigerfamilien. I dag venter middagsbesøk hos den andre svigerfamilien. Det vil si svigerfar og hans familie. For den som ikke visste det, familietreet vårt er et kapittel for seg. Say no more. Søndag blir det besøk til mamma. Og så venter nyttårsfeiring hjemme i Tromsø, sammen med et vennepar og deres søte små. Fine dager!
Håper du og dine har hatt ei super julefeiring?! Kos dere videre de siste dagene av 2012!

PS. Flere av bildene i dette innlegget er fra min Instagram-konto. Du finner meg på Instagram som @livinger

5 Comments
Previous Post
Next Post