Om ironi, blogging og (mangel på) overskudd


Illustrasjonsfoto: istockphoto.com

En liten evighet siden jeg blogget sist, gitt. Og det til tross for at jeg har en million ting jeg skulle ha blogget om. Om ironi for eksempel, og hvor vanskelig det kan være i skriftlig form. Mitt forrige innlegg, om disse absurd lykkelige mammabloggerne som endelig mister masken, var tull og tøys fra A til Å. Skrevet med en ironisk tone for å illustrere hvor toskete jeg syns det er at bloggere nærmest må poengtere at «hei, nå har jeg det ikke helt bra» for å unngå å legge press på sine lesere.

Men ironi kan misforstås. Og akkurat dette innlegget falt ikke i god jord hos alle som var innom. Greit nok, det er den risikoen man tar når man velger ironi som virkemiddel. Men jeg syns det er trist hvis noen tror jeg oppriktig fryder meg når medblogger Astrid har en dårlig dag. Eller at jeg gnir meg i hendene når Pia røper at selv den mest tålmodige firebarnsmor kan miste hodet når ungene krangler så busta fyker. Jeg gjør ikke det. På ingen måte. Astrid og Pia er to av de flotteste bloggerne jeg vet om. De skriver godt, hver på sine måte. Og begge har skjønt det dyktige CecilieTS snakket om på Social Summer nylig, at for å fenge i sosiale medier må du være genuin. Jeg var ikke på Social Summer (I wish!). Men Cecilie har oppsummert foredraget sitt i et blogginnlegg. Anbefales!

Hva mer skulle jeg ha blogget om de siste ukene? Jo, om hvor stas jeg syns det var å få positiv omtale på bloggen til tidligere nevnte Pia. I innlegget Menn. Og blogglesing skriver Pia med sin sedvanlig humoristiske snert om mannens befatning med andre kvinner og deres blogger. Og så trakk hun frem min blogg spesielt! For ifølge mannen til Pia skriver hun tromsøbloggeren (les: undertegnede) godt. Om emner liksom. Ordentlige emner. Jeg kjente jeg ble rød i topplokket da jeg leste innlegget. Men samtidig glad. Veldig, veldig glad! Raust av Pia å dele blogganbefalingen (jeg valgte å tolke det som en blogganbefaling). Sånt genererer ekstra trafikk. Men hva gjorde jeg? I stedet for å blogge i vei om det ene emnet etter det andre, som jeg burde ha gjort? Jo, gikk i bloggdvale. Ikke spesielt strategisk. Men sånn ble det altså.

For blogging er en overskuddsaktivitet. Du setter deg ikke ned med bloggen når du er i crappy humør og egentlig bare har lyst til å fly rundt og slamre med dørene. Når du er sliten og trøtt og durer rundt med skuldrene trukket langt oppover ørene. Når de små grå beveger seg i en retning du vet ikke er konstruktiv. Når annen hver tanke begynner med «hvis bare» og den andre halvparten med «tenk om», og du stadig sjekker ditt eget speilbilde for å se om ordene «syntax error» plutselig står etset inn i pannen. Det er ikke da du slenger deg ned i sofaen med laptopen i fanget og bare lar fingrene løpe. Eller det hender jeg blogger når jeg er sint. Og da gjerne om emner som provoserer meg. Men når jeg bare er utladet, da blogger jeg ei.

De siste par ukene har skrotten hatt konstant behov for lading. Jeg har vært forkjøla som fy! Og generelt sliten. I går toppet det seg. Da var jeg helt slagen. Jeg sov to timer på sofaen midt på dagen. Og det til tross for at jeg sov helt til 10.30 på morgenen! Men jeg tror det begynner å komme seg nå. Forkjølelsen sitter ennå i. Men ikke så ille som før. Så fra og med neste uke er målet å renske unna siste rest av forkjølelsen. Senke skuldrene. Og fokusere på alt som er bra. Og så skal det blogges! Hell yeah!

Syns du det er vanskelig å ha en stemme i sosiale medier når dagsformen er rævva (pardon my French)?

14 Comments
Previous Post
Next Post