Om bloggstillhet og bensinpriser

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Bloggere over hele verden slutter seg i dag til aksjonen Bloggers Day of Silence for Japan. Bloggere oppfordres til ikke å poste innlegg denne dagen, men i stedet oppmuntre sine lesere til å hjelpe. Både Pia og Guro har skrevet gode innlegg om hvorfor de velger å blogge til tross for oppfordringen om å la bloggen gå i dvale. Begge mener det har minimal (om noen) effekt at vi lar vær å blogge. Gevinsten ligger nemlig i innlegget som ble publisert på de mange bloggene forut for den bloggfrie dagen. Her kommer bloggerne nemlig med informasjon om hvordan man kan hjelpe, for eksempel ved å gi penger til Røde Kors.

For all del, jeg syns aksjonen er flott. Jeg liker engasjement. Og jeg har stor respekt for sosiale mediers gjennomslagskraft når det kommer til å skape oppmerksomhet rundt små og store saker. Å spre bevissthet rundt muligheten og ansvaret vi i rike Norge har for å hjelpe de rammede i Japan er definitivt en stor sak. Vi kan og bør bidra.

Men nettopp i dag er det også en annen aksjon som spres i sosiale medier. Og den setter ting litt i perspektiv. På Facebook er det nemlig opprettet en aksjon mot bensin- og dieselpriser her til lands. Oppfordringen går på at man skal la vær å fylle bensin og diesel i dag, for å vise at man tar avstand fra de høye drivstoffprisene. For det første, er det ikke litt banalt at nordmenns største problem for tida er prisen på bensin og diesel? Snakker vi ikke om et luksusproblem, når vi ser hva som rammer andre deler av verden? For det andre, er drivstoffprisene virkelig så høye her i Norge? Til Tønsbergs Blad uttaler Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF, følgende: 

– Målt mot inntektene våre, er drivstoff relativt rimelig i Norge. Vi har sterk kjøpekraft her til lands. Skal vi omregne dette mot tilsvarende kjøpekraft i andre land, så kan bensinen kanskje nærme seg 20 kroner literen, sier han.

Verdt å tenke på. Noen ganger blir engasjementet i overkant i forhold til problemstillingen, syns jeg. Jeg minnes med gru en aksjon som ble startet her i Tromsø for noen år siden, mot Halloween. Noen foreldre gikk aktivt ut for å lage en anti-Halloween-kampanje. Ærlig talt. Med all den elendigheten vi har i denne verden, så velger man å kanalisere engasjementet sitt til å jobbe mot Halloween? Hvis man har så store problemer med Halloween, kan man vel bare la vær å ta del i feiringen? Slukke utelyset og la vær å åpne når det ringer på?

Jeg velger å blogge i dag. Og jeg regelrett driter i oppfordringen om ikke å fylle tanken. Ikke fordi jeg ikke bryr meg. Som alle andre blir også jeg berørt av katastrofen i Japan. Dette innlegget nettopp i dag blir min måte å vise engasjement på, også i sosiale medier. For så langt har jeg verken tent lys, overført penger eller blogget om jordskjelvet og tsunamien. Drivstoffprisene derimot, bryr jeg meg om dem? Jeg innrømmer at det hender jeg sperrer opp øynene når tall i størrelsesorden 14 og 15 lyser mot meg på bensinstasjonens pristavle. Men jeg fyller. Og jeg betaler. Uten å hisse meg nevneverdig opp. For i den store sammenheng betyr drivstoffprisene i lille, rike Norge fryktelig lite. Syns jeg. 

Hva syns du om de ulike aksjonene som spres i sosiale medier? Er det feil av meg å sammenligne aksjoner for Japan med en aksjon mot drivstoffprisene i Norge? Eller tenker du som meg, at det ene sier litt om hvor meningsløst det andre er?

13 Comments
Previous Post
Next Post