Om bloggstillhet og bensinpriser

Om bloggstillhet og bensinpriser

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Bloggere over hele verden slutter seg i dag til aksjonen Bloggers Day of Silence for Japan. Bloggere oppfordres til ikke å poste innlegg denne dagen, men i stedet oppmuntre sine lesere til å hjelpe. Både Pia og Guro har skrevet gode innlegg om hvorfor de velger å blogge til tross for oppfordringen om å la bloggen gå i dvale. Begge mener det har minimal (om noen) effekt at vi lar vær å blogge. Gevinsten ligger nemlig i innlegget som ble publisert på de mange bloggene forut for den bloggfrie dagen. Her kommer bloggerne nemlig med informasjon om hvordan man kan hjelpe, for eksempel ved å gi penger til Røde Kors.

For all del, jeg syns aksjonen er flott. Jeg liker engasjement. Og jeg har stor respekt for sosiale mediers gjennomslagskraft når det kommer til å skape oppmerksomhet rundt små og store saker. Å spre bevissthet rundt muligheten og ansvaret vi i rike Norge har for å hjelpe de rammede i Japan er definitivt en stor sak. Vi kan og bør bidra.

Men nettopp i dag er det også en annen aksjon som spres i sosiale medier. Og den setter ting litt i perspektiv. På Facebook er det nemlig opprettet en aksjon mot bensin- og dieselpriser her til lands. Oppfordringen går på at man skal la vær å fylle bensin og diesel i dag, for å vise at man tar avstand fra de høye drivstoffprisene. For det første, er det ikke litt banalt at nordmenns største problem for tida er prisen på bensin og diesel? Snakker vi ikke om et luksusproblem, når vi ser hva som rammer andre deler av verden? For det andre, er drivstoffprisene virkelig så høye her i Norge? Til Tønsbergs Blad uttaler Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF, følgende: 

– Målt mot inntektene våre, er drivstoff relativt rimelig i Norge. Vi har sterk kjøpekraft her til lands. Skal vi omregne dette mot tilsvarende kjøpekraft i andre land, så kan bensinen kanskje nærme seg 20 kroner literen, sier han.

Verdt å tenke på. Noen ganger blir engasjementet i overkant i forhold til problemstillingen, syns jeg. Jeg minnes med gru en aksjon som ble startet her i Tromsø for noen år siden, mot Halloween. Noen foreldre gikk aktivt ut for å lage en anti-Halloween-kampanje. Ærlig talt. Med all den elendigheten vi har i denne verden, så velger man å kanalisere engasjementet sitt til å jobbe mot Halloween? Hvis man har så store problemer med Halloween, kan man vel bare la vær å ta del i feiringen? Slukke utelyset og la vær å åpne når det ringer på?

Jeg velger å blogge i dag. Og jeg regelrett driter i oppfordringen om ikke å fylle tanken. Ikke fordi jeg ikke bryr meg. Som alle andre blir også jeg berørt av katastrofen i Japan. Dette innlegget nettopp i dag blir min måte å vise engasjement på, også i sosiale medier. For så langt har jeg verken tent lys, overført penger eller blogget om jordskjelvet og tsunamien. Drivstoffprisene derimot, bryr jeg meg om dem? Jeg innrømmer at det hender jeg sperrer opp øynene når tall i størrelsesorden 14 og 15 lyser mot meg på bensinstasjonens pristavle. Men jeg fyller. Og jeg betaler. Uten å hisse meg nevneverdig opp. For i den store sammenheng betyr drivstoffprisene i lille, rike Norge fryktelig lite. Syns jeg. 

Hva syns du om de ulike aksjonene som spres i sosiale medier? Er det feil av meg å sammenligne aksjoner for Japan med en aksjon mot drivstoffprisene i Norge? Eller tenker du som meg, at det ene sier litt om hvor meningsløst det andre er?

Legg igjen en kommentar

13 comments
  • Hei du!
    Jeg er så hjertens enig med deg om det meningsløse i "vis din medfølelse med et telys"- aksjoner i media. Jeg er heller ikke engasjert i drivstoffpriser, iallefall ikke fra bilistenes side, men jeg har registrert at Urge er i 1,5 litersflasker på grunn av en Facebook-aksjon. Hm. Noen sosiale medieaksjoner har imidlertid tydelig og viktig effekt, som f.eks Amnestys arbeid gjennom årrekker for frigivning av politiske fanger. Brevskrivning og sms kan vel kanskje ses som en type sosial medieaksjon, av den litt eldre typen?
    Nuja, det var en digresjon. Fant deg inne hos Pia, og det var godt å ikke være alene om å bare se meningløsheten i enkelte sosiale medieaksjoner! Blogger i dag jeg også, uten at jeg tror Japan orker å bry seg.

  • Samme dag som tsunamien fikk jeg invitasjon på Fb om å delta aksjonen mot bensinprisene, og det ble et blankt nei fra meg. Det ble for meningsløst, synes jeg. Jeg irriterer meg over prisene, men ikke nok til å aksjonere, og i hvert fall ikke i disse dager. Og ja, når man sammenligner med endel andre land, har vi ingenting å klage over. Men alt i alt ble det så absurd når aksjonsvarselet gikk rundt akkurat den dagen man satt vantro og så på de forferdelige hendelsene på tv.

  • Pia, jeg trykker dine ord til mitt bryst 🙂

    Jeg tror, som du sier Pafrika og Belfin, at potensialet for påvirkning gjennom sosiale medier er enormt. Amnestey og andre organisasjoner har mye å tjene på å skape engasjement i de nye mediekanalene. Her når de oss i de mediene vi bruker til daglig. Genialt!

    Hilde og Røsslyng, jeg er veldig enig med dere. Dette setter ting litt i perspektiv.

    Nå fikk jeg en veldig god kommentar på innlegget på Facebook-profilen. Et lite sitat derfra: Det en velger å engasjere seg for er ofte relativt til ens egen virkelighet. Og den norske virkeligheten er et eventyr sammenlignet med virkeligheten de fleste andre steder i verden. Det er jeg veldig takknemlig for.

    Så sant, så sant. Kanskje jeg ikke skal være så raskt ute med å ta avstand fra aksjoner ala denne mot bensinprisene. Man kan tross alt ha to tanker i hodet på en gang. Engasjement for det jeg vil kalle en bagatell betyr jo ikke at man ikke bryr seg om de store ting. Problemet mitt akkurat nå er at en del ting skjer samtidig. Å aksjonere for lavere drivstoffpriser her til lands blir bare så navlebeskuende når man ser bildene fra Japan.

  • Fint innlegg, og er forsåvidt enig også 🙂 Hmm… jeg syns det var en fin "aksjon", med tanke på Japan- vel og merke om man viser til hvordan man faktisk kan gjøre noe i praksis som hjelper- og GJØR det. Enig i at telys og alle gode tanker ikke vil ha så mye og så, sånn sett. Bensinprisaksjonen har jeg fått med meg såvidt, men syns det er skikkelig fjottete så det bryr jeg meg ikke om, nei. Da er det faktisk nesten slik at jeg velger å fylle bensin nettopp da BARE fordi jeg syns det er så fjottete sett i lys av alt annet som skjer i verden… Facebook og blogger er jo ganske sterke media, og ved slike oppfordringer til div aksjoner så kommer det vel tydelig frem.

  • Heisann,
    jeg har mine meninger om ulike aksjoner, og ikke minst penge-gaver til større hjelpeaksjoner. Men av og til tar samvittigheten overhånd; hva skjer om jeg ikke støtter, eller gir?
    Det er kjekt med media-oppmerksomhet,- og aksjoner i ny og ne. Men det triste er; at med en gang medias oppmerksomhet, og aksjonen(e) er over, så er situasjonen(e) glemt, og hverdagen går sin vante gang. Hvordan går det f.eks. med de på Haiti?
    Flott blogg, jeg legger meg til som følger;)

  • Jeg valgte å bli med på den aksjonen. Ikke fordi jeg tror Japan vil få det bedre om jeg lar være å blogge en dag, men dersom alle blogger rundt om i verden ville ha samme innlegg- en oppfordrin til å støtte røde kors og deres arbeid- ja da ville det hatt en effekt. Tror jeg. Men all respekt for dere andre som blogger likevel, dere tar jo opp temaet og forklarer hvorfor, så det blir jo fortsatt oppmerksomhet rettet mot Japan og tsunamien.

    Liv-Inger, du er reflektert og klok.
    Dere andre også- som engasjerer dere.

    Ha en fortsatt fin søndag, legger meg til som følger jeg også!

  • Av de sakene du skriver om her synes jeg ikke det ene trenger å utelukke det andre.

    Når det gjelder kampanjer i sosiale medier som tenn et lyst, bloggfri fredag osv. forstår jeg ikke helt hvorfor så mange plutselig føler det så viktig å kritisere dette. De fleste som deltar på slikt vet selvfølgelig at dette ikke direkte gir noe til Japan, evt. andre trengende. Men ved å blogge, klikke liker, tvitre og mer er de med på å spre informasjon og slik øke oppmerksomheten og spre telefonnumre til givertelefon, kontonummer og mer. Mulighetene for slik spredning er enormt mye større i sosiale medier enn tradisjonnelle. Og jeg håper virkelig at folk fortsetter å vise egasjement på denne måten, i tillegg til å gi hvis de har mulighet til det!

    Flott at du skrev om Japan på fredag, Liv-Inger, og flott at andre skapte oppmerksomhet med bloggfri fredag og innlegg i forkant.

    Karianne

  • Vet du, Karianne. Jeg er veldig enig med deg. Det slår meg at det jeg skrev om at jeg ikke har tent lys for Japan fort kan oppfattes som kritikk mot tenn lys-aksjoner. For all del, det var ikke ment sånn. Jeg har tatt del i tenn lys-aksjoner på Facebook. Særlig ifm. saker som er nær meg. Dødsulykka i Lavangsdalen (utenfor Tromsø) i januar er et eksempel. Jeg syns det er flott at man tar seg tid til å tenne lys hjemme, snakke med ungene om det som har skjedd, svare på spørsmål. Jeg stiller meg heller ikke kritisk til tenn lys-aksjoner for Japan. Igjen, det at man reflekterer har verdi. Stor verdi. Mitt poeng i mitt innlegg var utelukkende å presisere at jeg valgte å bruke innlegget på fredag til å vise mitt engasjement i sosiale medier, siden jeg enn så lenge hadde vært sløv og verken skrevet om Japan, vært med på tenn lys-aksjoner eller gitt penger. Og som jeg skrev, jeg har stor tro på engasjement, og har ingenting imot bloggfri fredag-aksjonen. Jeg valgte bare å agere på en annen måte. Jeg er enig med deg i at kritikken mot tenn lys-aksjoner er uberettiget. Det ene utelukker ikke det andre. Sosiale medier er samlende. Og det skaper engasjement!

    Veldig hyggelig med nye følgere forresten! Gleder meg til å bli bedre kjent med dere 🙂

  • Takk for flott kommentar tilbake, Liv-Inger. Jeg leste den i går og satte stor pris på svar. Nå skulle jeg svare deg noen gode ord tilbake igjen, men her kommer visst guttene mine hjem … Senere:-)

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg