Nytt år, nye muligheter!

Nytt år, nye muligheter!

Ikke noe å utsette på utsikten vår nyttårsaften. Dette bildet tok
min gode venninne (hun fra IKEA-turen, vet du) ut gjennom
vinduet i 3. etasje.

Godt nytt år, folkens! Litt sent å komme med nyttårsinnlegg 3. januar, tenker du kanskje? For alle vet jo at enhver blogger med respekt for seg selv har nyttårstalen på lufta allerede 1. januar sånn omtrent kl. 00.01. Men men, bedre sent enn aldri, får vi tro.

Selv feiret vi inngangen til et nytt år sammen med et nært vennepar og deres søte små. Vi har feiret nyttårsaften sammen i en årrekke. Kjempekoselig! I år var vi hos dem. De har en liten gutt på fire måneder, og det var så definitivt enklest om han kunne sove i sin egen seng. 2-åringen vår sov på gjesterommet deres, i sovepose. Det gikk fin-fint, sånn bortsett fra at hun deiset i gulvet ca. 23.30. Hun sover i vanlig seng her hjemme, uten at hun noen gang har ramlet ut av den. Men i sovepose ble det opplagt litt mer åling og vrikking. Nuvel, det gikk heldigvis veldig bra. Noen små tårer, så var det over. Men sove etterpå ville hun jo ikke, så hun var med på festen frem til vi gikk hjem i 1-tida. Raketter syns hun ikke noe om. Det oppdaget vi da vi gikk i fakkeltog i boligfeltet på ettermiddagen. Under oppskytinga etter toget tok hun til tårene da det smalt som verst. «Æ vil gå inn», kom det fra henne. Så ved midnatt holdt jeg meg inne sammen med henne mens de andre gikk ut og feiret det nye året med en rakett eller to. Helt grei fordeling i grunnen.

Jeg har en litt snodig start på året, må jeg innrømme. Mer enn noen gang føler jeg at utsagnet «nytt år, nye muligheter» stemmer for mitt vedkommende. Som jeg har skrevet tidligere venter nemlig nye utfordringer på meg ved inngangen til 2012. I dag hadde jeg dag 2 hos ny arbeidsgiver, som da er Universitetet i Tromsø (hvor jeg skal jobbe med studentrekruttering blant annet i sosiale medier). Litt rart å ikke dra i vei til tidligere arbeidsgiver om morgenen. I dag tidlig måtte jeg nesten vrenge bilen over i riktig fil i en rundkjøring da jeg plutselig oppdaget at jeg var på vei i retning sentrum i stedet for universitetsområdet. Vel vel, satser på at jeg ikke kjører feil så altfor mange ganger.

Jeg har blitt godt tatt imot hos ny arbeidsgiver. Mine nye kollegaer er kjempehyggelige! Jeg merker at det er en overgang å skulle jobbe på eget kontor. Selv er jeg vant til åpent landskap. Det har selvsagt både fordeler og ulemper, men jeg syns at fordelene klart overvinner ulempene! Jeg liker dynamikken et åpent landskap gir, både faglig og ikke minst sosialt. Men men, det er vel bare vane. Satser på å bli fortrolig med kontorhverdagen etter hvert.

Du da, har du kastet ut jula (det gjorde vi i ettermiddag) og kommet deg i gang med hverdagen igjen? 2012 virker greit nok så langt eller?

Legg igjen en kommentar

3 comments
  • Godt nyttår, og gratulerer igjen med den nye jobben!

    Jula ble kasta ut i dag. Litt sent for min del, den pleier vanligvis forsvinne 1 januar. Da er jeg klar for hverdag. Ble litt mørkt og stusselig uten juletrebelysning og lys i vinduene, men vi får håpe det går raskt mot lysere tider, nå som sola tross alt har "snudd".

  • Helt enig, åpent landskap er best syns jeg og. Ulempene er færre enn fordelene.

    Så spennende med den nye jobben din, gleder meg til å høre hvordan det går 🙂
    Her er hverdagen på tur, men vi tar oss et lite pust i bakken før vi setter i gang etter en skikkelig travel og trivelig jul.

    Nyttårsklem

  • Du og du for et nydelig bilde 😉 Ser jo forresten ut som om taket til naboen er oppskytningsrampe for rakettene i nabolaget. Minneverdig nyttårsfeiring som vanlig. Du blir nok vant til å kjøre til universitetet etterhvert. Og hvem vet, når jeg kommer i drifta etterhvert kanskje vi rett og slett kan samkjøre en og annen gang? Nå skal jula gradvis fjernes. Juletrelysene skinner nemlig ikke like varmt og koselig når januar er rundet. Godt nytt år!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg