Nytt år, ny jobb!

Illustrasjon: www.cartoonstock.com

«Når skal du oute det?», spurte mannen min her for litt siden. Med oute mente han fortelle. Og kanskje først og fremst i sosiale medier. For de som kjenner meg vet det jo allerede. Hva det er de vet? Jo, at undertegnede begynner i ny jobb på nyåret. Vel, nå outer jeg det. Mandag 2. januar begynner en ny epoke i denne damens liv. Etter straks ti år hos nåværende arbeidsgiver er det på tide å gå videre. Det er vemodig. Jobben har tross alt vært en viktig del av livet mitt disse årene. Jeg har opplevd mye. Lært enda mer. Det har vært en fantastisk reise, med stupbratt læringskurve. Men det er en tid for alt. Og noen ganger må man lukke én dør for å åpne en annen. Da jeg leverte min oppsigelse tidligere i høst, var det en kjent og kjær dør jeg valgte å lukke. Men foran meg ligger en ny.

Jeg grugleder meg til å begynne i nyjobben. Jeg ser frem til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver. Til å lære en ny organisasjon å kjenne. Jeg gleder meg til å treffe mine nye kollegaer. Til å finne min plass. Samtidig gruer jeg meg litt. Til å være hun nye. Hun som ikke vet hvordan ting fungerer. Som ikke kan systemene. Hun som ikke vet hvem som gjør hva. Og som spør om alt. 

Med sosiale mediers inntog innebærer jobbytte ytterligere bekymringer. Vi har vel alle lest de gode rådene. Om opptreden i sosiale medier. Tåler Facebook-oppdateringen din at en fremtidig arbeidsgiver leser den? Har du lirt av deg noe på Twitter som ikke tåler dagens lys? Flyter nettet over av bilder av deg med øynene i kryss og en øl eller tre mellom labbene?

Selv er jeg ikke så bekymret for ovennevnte problemstillinger. Facebook-profilen min er mer eller mindre lukket. Twitter-aktiviteten min er varierende i frekvens og harmløs når det kommer til innhold. Partybilder av denne damen tror jeg knapt nok eksisterer, i alle fall i elektronisk format. Men så blogger jeg da. Åpent. Og ikke anonymt. Og vet du, jeg må innrømme at jeg får sånn smått angst med tanke på de innlegg jeg har snekret sammen og ikke minst publisert det siste året. Alle vet at man googler nye kollegaer så snart sjefen har annonsert ansettelsen. Og googler du meg er bloggen bare ett klikk unna. Og hva finner du i bloggen? Jo, en salig blanding av politikk, fagstoff, hverdagstrivialiteter og babbel. Mye babbel. Jeg må da fremstå som sånn passe schizofren for en utenforstående? Hva hadde du tenkt om du ramlet inn på herværende blogg, vel vitende om at du snart skulle jobbe sammen med skribenten?

Har du reflektert noe over egen opptreden i sosiale medier? Hvilket inntrykk tror du en fremtidig kollega sitter igjen med hvis han klikker seg inn på Facebook-profilen, Twitter-feeden eller bloggen din?

Oppdatering (på bakgrunn av spørsmål): Ikke meningen å være hemmelighetsfull i forhold til hvor jeg har fått jobb. Vi snakker om en organisasjon jeg kjenner fra brukersida allerede, nemlig Universitetet i Tromsø. Skal jobbe med studentrekruttering ved avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. Tror det blir knallspennende!

11 Comments
Previous Post
Next Post