Ny søndagsrutine: Google Kalender og ukeplanlegger

Ny søndagsrutine: Google Kalender og ukeplanlegger

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Vår nye hverdag stiller større krav til planlegging enn det vi har vært vant til det siste året. Vi er nå fem personer som skal hver til vårt om morgenen. Jeg og gubbelure skal på jobb, 8-åringen skal på skolen, og 5- og 1-åringen skal i barnehagen. Det er mange kropper som skal kles på. Mange som skal ha med seg både håndvesker og mobiler og sekker og skifteklær før de stormer ut døra om morgenen. Hvem skal ha matpakke med? Og er det turdag kanskje?

Det sier seg selv at vi må ta grep. Vi må planlegge hver eneste uke. Hver eneste dag. Vi kan ikke ordne med alt i siste liten. Det har vi prøvd. Og for å si det sånn, det fungerer fryktelig dårlig.

Det er her kalenderne kommer inn. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan stole på vår gode hukommelse. Den eksisterer nemlig rett og slett ikke. Vi må notere ned alt. Både stort og smått.

Siden vi lever i en digital verden, setter vi første og fremst vår lit til digitale verktøy. Derfor bruker vi Google Kalender. Jeg og mannen har en kalender hver, tilknyttet hver vår Google-profil. I tillegg har vi en familiekalender, hvor vi legger inn ungenes aktiviteter og ellers alt som er felles. Disse tre kalenderne er synkroniserte. I min kalender får jeg altså opp informasjon fra dem alle tre. Oppføringene er fargekodet, så jeg ser hvilken kalender hver enkelt oppføring kommer fra. Vi er ikke mer nyskapende enn at mine oppføringer er rosa, mens mannens er blå. Fellesoppføringene er grønne. Tradisjonelt, ja. Men det funker.

Hvordan bruker vi så Google Kalender i hverdagen? Vel. Hver gang vi kommer på en eller annen hendelse eller aktivitet vi er avhengige av å huske, legger vi det inn i kalenderen. Den har vi nemlig tilgang til mer eller mindre 24/7, enten via datamaskinene våre eller telefonene (takk og pris for duppedingser, sier bare jeg). Dette har vi gjennomført en stund nå, og det fungerer utmerket.

Men en digital kalender alene er ikke nok. Ikke nå lenger. Det hjelper jo ikke at aktivitetene ligger i Google-kalenderen, hvis jeg av en eller annen grunn ikke husker at jeg la dem der. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg sjekker kalenderen hver dag. Dessverre. Og det til tross for at jeg får den midt i fleisen hver gang jeg går på internett. Jeg har nemlig iGoogle som startside, og der ligger kalenderen godt synlig. Men siden jeg er en kvinne av tiden og forventer effektivitet (?!), er jeg målrettet når jeg går på nett. Jeg klikker meg strake veien til målet, og lar ikke blikket gli verken til høyre eller til venstre.

Derfor skal jeg nå teste ut en ny søndagsrutine. Planen er at familien skal sette av tid hver søndag før ungene legger seg, til å snakke om den kommende uken. Hva skjer? Har vi noe spesielt på plakaten? Oppføringene i Google-kalenderen legges nå over i en god, gammeldags ukeplanlegger for familien. Disse får man kjøpt i en hvilken som bokhandel. Der ligger hvert familiemedlem inne med sin egen rad.

Når viktige hendelser fra Google-kalenderen er notert på ukeplanleggeren, tar vi for oss ukeplanene til alle de tre jentene og skriver ned alt vi er nødt til å merke oss spesielt (turdager, dager de skal ha med seg tomme syltetøyglass, ukeblader til veggavis og lignende).

Til slutt er ambisjonen at vi skal planlegge middag for hele den kommende uken. For ukeplanleggeren har seks rader. Vi er fem i familien. Dermed har vi en rad vi kan bruke til middag. De to eldste jentene får lov til å velge middag hver sin dag. Tirsdag er 5-åringens dag. Torsdag er 8-åringens. De får ikke lov til å velge det samme to uker på rad. Ellers står de ganske fritt. Det går mye i pølser og potetmos, pannekaker, kjøttdeig og spaghetti, fiskeboller i hvitsaus, for å nevne noe. Så er det opp til meg og mannen å fylle på med fisk, kylling og svinewok.

Om planen min er gjennomførbar vites ikke. Jeg lover å avlegge rapport om noen uker. Men håpet mitt er at siden jeg har skrytt på meg denne nye søndagsrutinen i bloggen, så kommer jeg til å gjennomføre. Omså jeg må bestikke resten av familien for å bli med, så skal jeg få det til! Syns du jeg har litt vel stor tro på bloggens kraft? Tja. Si ikke det. Den som lever får se.

Hvordan planlegger du hverdagen? Tar du det litt i hyrten og styrten? Eller bruker du noen enkle hjelpemidler for å strukturere jobb, foreldremøter, trening, styremøter, trening og hva det måtte være? Kom gjerne med dine beste tips!

Her kan du lese mer om Google Kalender

Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

14 comments
  • Vi er ikke digitalisert. Vi har en hjemmets familiekalender hengende på veggen ved kjøkkenbordet. Og der skrives inn fortløpende. Jeg pleier å være ansvarlig å sjekke litt fremover, rope til mannen…"når var det du skulle…" osv – men det funker. Og den som skriver seg på først er vinneren om voksen aktiviteter kolliderer. Sistemann må skaffe barnevakt.

  • Enig Pia. Kalenderen (eller i vårt tilfelle kalenderne) er et must!

    Grei regel det der med hvem som har prioritet når voksenaktiviteter kræsjer, Siri. Tipper vi må gjøre noe lignende her. En viss form for fleksibilitet må det selvsagt være. En treningstime på SATS kan flyttes fra onsdag til torsdag for eksempel. Men et årsmøte i fagforeninga, høstfest på jobben eller lignende er ikke like lett å gjøre noe med.

  • Vi er på digitalkalenderen vi og. Har et program som heter informant på iphonen, som virker ut som om funker ganske likt som googlekalenderen. Ting legges inn, synkroniseres og har fargekoder. Er veldig fornøyd, og vi slipper en del av de misforståelsene vi hadde før med "hadde ikke du? skulle ikke du ha?"

  • Jeg har forsøkt med på den digitale kalenderen, men faller alltid tilbake til den gode gamle som henger på veggen på kjøkkenet. Det er bare en vanlig kalender med ca 2×2 cm store ruter for hver dag, så neste år skal jeg kjøpe en familiekalender med litt mer skriveplass. Uansett; jeg fører opp aktiviteter fortløpende, men kun de som er litt sånn random, eller hva jeg skal kalle dem. Altså, på tirsdager og onsdager er det allidrett for ungene. Hver uke. Men fysiotimer, foreldremøter, bursdagsselskaper, frisørtimer etc, som gjerne dukker opp i hytt og pine, de føres inn. Hadde seriøst ikke klart oss uten kalenderen. Det som ikke føres opp der asap går rett i den store glemmeboka.

  • Informant hørtes kjekt ut, Silje! Er så greit med sånt som er synkronisert. Så kan begge voksenpersonene legge inn akkurat når det passer dem. Og du, jeg kjenner meg igjen i de misforståelsene. Ikke noe kjekt…

    Så bra at kalenderen på veggen funker så greit for dere, Smula! Det er som du sier. Det som ikke føres opp går i glemmeboka. Jeg husker jeg glemte en ekstratrening på turninga frem mot juleoppvisninga i fjor. Hjelpes, jeg hadde dårlig samvittighet da! Men vi må altså ha en digital løsning også. For det som ikke føres opp akkurat når vi kommer på det, det glemmer vi. Og kalenderen på kjøkkenet er ikke alltid tilgjengelig. Den digitale når vi fra omtrent hvor som helst. Og vi må føre opp alt, også faste aktiviteter. Men så er vi kanskje litt trege? Jeg vet ikke.

  • Syns ikke det er å være treg. På dette fantastiske informantprogrammet kan man legge inn at aktivitetene gjentar seg så og så mange ganger osv. Tror egentlig at jeg har tilgang på programmet via data'n og, og da kan vi jo hvis vi får behov etterhvert printe ut hver uke.

  • Høres ut som en bra plan denne kalenderen:) Her i huset er det ikke enda det store behovet for en kalender enda. Vi har grei oversikt foreløpig, men har jo selvfølgelig en liten almanakk da 🙂 Lager ukesmeny hver uke da og det fungerer veldig bra. Og pengesparende er det og 🙂

  • Vi (jeg) klarer oss ikke uten aktivitetskalenderen. Der står hver eneste gymtime, fotballtrening, foreldresamtale og you name it ført opp. Gemalen er noe slakk i medvirkningen, men det er greit på en måte. Har vi en dobbeltbooking, taper den som ikke har reservert tid i kalenderen… Fin blogg;-)

  • Her var det mange damer som hadde kalenderne i orden, gitt. Og for å si det sånn, Bergljot, jeg tror ikke gemalen din er den eneste herremannen som mer eller mindre bare henger med 😉

    På Google Kalender kan man også legge inn gjentakende oppføringer, Silje. Genialt! Jeg husker jo ikke at det er allidrett hver tirsdag hvis jeg ikke ser det sort på hvitt! Det som ikke står i kalenderen er ikke med liksom. Sånn er det bare.

  • System og oversikt er bra og jeg blir imponert over dere! Her i huset må legge oss i trening og det er bra med litt tips.

    Vi er bare tre enn så lenge, og datteren vår er så liten, så vi har enda ikke det store behovet for familiekalenderen. Vi bruker google kalenderen og det funker ok. Jeg har en helt enkel telefon, og det hadde nok vært mere og bedre bruk av google kalenderen hvis jeg hadde hatt en mer fancy telefon.

    Kanskje google funker bedre for dere Liv Inger, hvis dere printer ut ukens google kalender i forkant av søndagens planleggings møte? Da er det bare å fylle inn tilleggsinfo.

  • Slett ikke dumt det med å printe ut Google-kalenderen og bare fylle inn. Spørs hvordan den formateres. Mulig jeg må teste det ut 🙂

    Håper vi klarer å holde på rutinen. For det rare er at selv om vi opplever det som positivt å planlegge, å finne frem tøy på kvelden og alt det der, så klarer vi ikke alltid å gjennomføre. Vi regelrett utsetter problemene.

  • Akk….Det høres utrolig praktisk ut. I vår familie e utfordringa å huske å videreformidle til den andre part. Er blitt ganske mange "at jeg skulle bort i kveld fortalte jeg jo for leeeenge siden"-historia.(Har du fått alzheimer, eller???? *Hm…var det han jeg fortalte det til….*)

  • Det er praktisk. Anbefales. Jeg lover. Antall "at jeg skulle bort i kveld fortalte jeg jo for leeenge siden"-historier går drastisk ned i løpet av kort tid. Plutselig handler alt om å tvi ting først i kalenderen 😉

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg