Norsk næringsliv og fedrekvoten

Norsk næringsliv og fedrekvoten

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

1. juli ble dagens fedrekvote ytterligere utvidet, fra 10 til 12 uker. Samme dag ble også den første undersøkelsen om effekten av fedrekvoten i Norge offentliggjort. Rapporten konkluderer med at fedrekvoten verken har effekt på likelønn eller fars deltakelse ved oppvaskbenken, noe en av favorittbloggerne mine, Mammadamen, har skrevet om allerede. Rapporten har imidlertid en stor svakhet med tanke på dagens fedrekvotedebatt. Forskerne tar nemlig utgangspunkt i innføringen av fedrekvoten 1. april 1993 når de skal studere hvilken betydning fødselspermisjon tatt av fedre har for barn og foreldre. Den gang var fedrekvoten på snaue 4 uker. Ikke før i 2005 ble den utvidet til 5 uker, deretter til 6 uker i 2006.

Den gang fedrekvoten var på 4 uker var det vesentlig enklere for mor å være hjemme sammen med far. Han hadde permisjon, hun tok ut ferie. Ikke noe galt i det. Men man kan kanskje ikke forvente at far skal svinge seg verken ved oppvaskbenken eller håndtere klesflyten dersom mor likevel flyr rundt og steller og ordner? Når fedrekvoten er utvidet til 10 og nå også 12 uker, blir det nok langt enklere for far å slippe til på hjemmebane uten mors innblanding. Rollene byttes om. Mor går ut i arbeidslivet, far tar seg av hus og hjem. Jeg har ingen illusjoner om at dette nødvendigvis endrer arbeidsfordelingen i hjemmet for evig og alltid. Men jeg tør vedde på at far får nyvunnen respekt for den arbeidsbelastningen AS Hus og Hjem tross alt innebærer.

I oktober i fjor skrev jeg innlegget Trenger vi fedrekvoten?, hvor jeg gjorde rede for de viktigste grunnen til at jeg mener fedrekvoten bør bestå. Blant annet følger jeg barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken når han sier at en jevnere fordeling av foreldrepermisjonen mellom mor og far bidrar til økt likestilling i arbeidslivet. For også i 2011 mener overraskende mange norske arbeidsgivere at mens kvinner fint kan være borte fra jobben sin i et år eller tre, så er det fryktelig krevende at en mann plutselig skal være hjemme med barnet sitt i noen måneder. Vi trenger en holdningsendring i norsk næringsliv, noe avisa Nordlys satte søkelys på i gårsdagens utgave. Her viste de til debatten som har rast om pappapermisjonen i Dagens næringsliv og A-magasinet de siste par ukene, hvor blant annet tidligere leder i Sony Ericsson, Anders Hansen, uttalte at norsk næringsliv har en helt annen kultur for pappaperm enn svensk næringsliv. Ifølge Hansen er svenske næringslivsledere langt mer positivt innstilt til pappapermisjon, både for seg selv og sine medarbeidere.

Nordlys hadde i gårsdagens artikkel snakket med flere av de mannlige næringslivslederne i Tromsø, og spurt dem hva de syns om pappapermisjon. Jeg hadde sans for uttalelsen til Yngve Vassmyr, daglig leder i Front Exploration. Han sier:

Jeg tok ut min del med pappaperm, og satte pris på det. Pappaperm kan også få fram kvinnelige ledere. Det er ikke noe problem å ha ansatte i permisjon, det gjelder bare å planlegge.

Uttalelsen står i sterk kontrast til det Tormod Harila, direktør i Toyota Harila, hadde å melde:  

Da jeg ble far var det ikke pappaperm. Det var naturlig at mor var hjemme. Som bedriftsleder er det utfordrende å ha mange ansatte i pappaperm. 

Ok, jeg kan leve med uttalelsen om at det var naturlig for mor å være hjemme. Harila er ikke akkurat blant de yngste lederne her i byen, så den er grei. Men at det skal være så utfordrende for en bedriftsleder å ha mange ansatte i pappaperm? What?? Mer utfordrende enn å ha kvinnelig ansatte i permisjon? I så fall kan jeg opplyse om følgende, Harila: den dagen fødselstallene begynner å gå ned her i landet, da kan vi begynne å snakke om utfordringer. Hvem skal da jobbe for deg i fremtiden? Kjøpe bilene dine? Som bedriftsleder bør du heller prise deg lykkelig over at vi i vårt langstrakte land har permisjonsordninger som stimulerer til en høy fødselsrate. Og ikke minst til at kvinner deltar i arbeidslivet.

Hva syns du? Er det greit at fedrekvoten nå er utvidet til 12 uker? Kan det påvirke norsk næringsliv i positiv retning med tanke på et likestilt arbeidsliv?

Legg igjen en kommentar til Gunn Bodil Avbryt svar

8 comments
  • Vi rakk at det ble 12 uker på pappa, men skal selvfølgelig kombinere med ferie osv neste år og dra på lang tur…egentlig litt dumt også, for da faller litt av poenget bort – far som er helt hjemme. Men det er litt for fristende, og noe blir det jo! Har mange ganger lurt på om arbeidsgivere som sitter og intervjuer menn i fruktbar alder tenker på om kandidaten plutselig kommer til å gå ut i permisjon når han blir ansatt. For det gjør de garantert med damene.

  • Vi har hatt ca 50/50 deling, og for oss har det vært en bra løsning. Mannen har nok fått mer innsikt i hva som kreves hjemme (ikke det at han var noe nek fra før), og jeg fikk mer forståelse for at ja, det kan være ganske slitsomt å jobbe og. I tillegg ser jeg også at barna har hatt godt av å se pappaen mye.

    Mannens arbeidsgiver var nok litt overraska (og ikke kjempepositiv i starten), men for oss var det viktig, og riktig å gjøre det sånn.

  • Den dagen vi mødre bruker foreldrepermisjon til å skifte dekk, frese sny og peile motorolje-DEN dagen skal jeg kjempe kvinnesaken. Vel, jeg syns fedrekvoten er viktig-men det er ikke for at far skal få en "wakeup-call" om hvordan husmorlivet er, men kanskje mer for at jeg tror det er viktig at far får tid alene med barnet. Men 12 uke spiser opp mors del alt for mye!!Jeg syns det er synd at mødre skal "tvinges" ut i jobb før de er moden for det. I verste fall er ungen kanskje drøye 7 måneder.

    Jeg har problemer med å forstå at fordelingen av permisjon og fedrekvoten skal handle om likestilling. Hva med å se på hva som er det beste for barnet? Og familien?

    Kvinnesak og næringsliv er nok ikke mitt hjerte nærmest, men så er jeg utrolig heldig da som har en mann som alltid har stilt opp på lik linje med meg for den nyfødte og husarbeid. Og det på tross av at jeg ikke har peilet olje på stasjonsvogna siden…..ja….hvem vet..

  • Jeg ser ingen motsetning i de to uttalelsene du har fremhevet. Den første sier at det ikke er noe problem mens den andre sier at det er utfordrende. Utfordrende er da ikke det samme som et problem, tvert imot oppfatter jeg ordet "utfordrende" som en positiv ting i motsetning til om han hadde sagt det var et problem.

    At fedrekvoten er utvidet er en bra ting. Jeg er mindre fornøyd med at det er mulig for far å ta ut permisjonen samtidig som mor er hjemme, for ja: Det er fortsatt mulig.

    Jeg har selv skrevet en del innlegg om temaet, som dette:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/05/13/fedrekvoten-øker-til-12-uker-fra-1-juli-2011/

    Si gjerne hva du mener.

  • Arctic Mum:
    Høres deilig ut med lang tur hele familien sammen. Noen ganger må man bare gripe muligheten. 🙂

    Silje:
    Så flott at det funket så bra med 50/50-deling hos dere. Vi har ikke vært like flinke, det må jeg innrømme.

    Gunn Bodil:
    Foreldrepermisjon handler selvsagt først og fremst om barnets beste. Vi er priviligert her i Norge. Vår foreldrepermisjon er blant de beste i verden, Og ordningen blir stadig bedre. Å si at barnets beste ikke står i sentrum faller på sin egen urimelighet. Norske foreldre har rett til 57 ukers permisjon med 80 % lønn, eller 47 uker med 100 % lønn, nettopp for at barnet skal kunne være hjemme sammen med sine nærmeste omsorgspersoner store deler av eller hele det første leveåret. Denne ordningen er det mange som misunner oss. At det stilles krav til permisjonsmottakerne syns jeg er helt greit. For jo, likestilling er et viktig aspekt. Før fedrekvoten ble innført benyttet bare 2-3 prosent av norske fedre seg av retten til å ta ut deler av foreldrepermisjonen. Dette var riktignok på begynnelsen av 1990-tallet. Tallene hadde forhåpentligvis ikke vært like ille om fedrekvoten falt bort i dag. I Danmark ble fedrekvoten fjernet i 2001. Resultatet er at kun 25 prosent av fedrene tar ut permisjon, og da bare 7,5 prosent av det de kan ta ut. For likestillingens skyld er det derfor kritisk at fedrekvoten består. For å sikre menn retten til å ta ut deler av permisjonen. Det holder dessverre ikke at de fleste ukene er til fri fordeling. Norske mødre ønsker å ta ut så mye som mulig selv. Det viser NAV-undersøkelsen fra 2008, der det kommer frem at selv om 3 av 4 foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lengre permisjon. I tillegg skal fedrekvoten bidra til å skape aksept i næringslivet for at også menn ønsker å være hjemme sammen med barnet sitt. Fedrekvote er også viktig for å styrke kvinners plass i arbeidslivet. For som Arctic Mum sier. Mang en arbeidsgiver er nok skeptisk til å ansette kvinner i fruktbar alder. Det henger ikke på greip. Familieforøkelse er noe kvinner og menn står for sammen. Dette bør det være respekt for, også i norsk næringsliv.

    Og forresten, Gunn Bodil. Det er da mange kvinner som både peiler olje, skifter dekk og freser snø? Og gjør de det ikke, ja så betyr vel ikke det noe for hvordan foreldrepermisjonen bør fordeles den dagen de får barn med sine oljepeilende og snøfresende ektemenn? Forresten, hvor ofte skifter man dekk? Peiler olje? Disse arbeidsoppgavene er ikke del av den daglige flyten i AS Hus og Hjem.

    Sist, men ikke minst, Gunn Bodil: økningen av fedrekvoten har ikke gått vesentlig på bekostning av ukene som er til fri fordeling (nei, de er ikke mors). Da den ble økt fra 6 til 10 uker ble kun 2 uker tatt fra felleskvoten. Permisjonen i sin helhet ble økt med 2 uker. Denne gangen ble også én uke lagt til permisjonen. Ergo har totalt 3 uker gått av felleskvoten. Det tror jeg da norske mødre kan leve med?

    Lammelårtanker:
    Det er mulig jeg tolket Harila i verste mening. Men jeg leser "utfordrende" som "problematisk", selv om jeg ser nyansen. Han snakker selvsagt om pappapermisjon, siden det er det som er tema. Men når han sier at pappapermisjon er utfordrende, kan man vel bare tenke seg hva han mener om den delen kvinner gjerne tar ut, som er betydelig lengre. Jeg skjønner at det hadde vært enklere for bedriftsledere om ingen gikk ut i permisjon noensinne. Men sånn fungerer nå ikke en gang verden. Vi er avhengig av at nye krefter kommer til.

    Jeg er ikke enig i at den største utfordringen nå er at mor kan være hjemme samtidig som far. Sånn vil det alltid være, avhengig av den enkelte families valg og livssituasjon. Noen mødre er hjemme uansett, for eksempel fordi de er høyst frivillig hjemmeværende, uføre, arbeidsledige, de er studenter, eller hva som helst. Den største utfordringen nå er å sikre alle fedre selvstendig opptjeningsrett.

  • Hei igjen.

    Ang sitatene går min kommentar bare på det som står her i bloggen, løsrevet fra sammenhengen de er hentet fra.

    Alle fedre har selvstendig opptjeningsrett, men for å kunne ta ut pengene må mor gå ut i inntektsgivende aktivitet. Jeg synes det er rimelig.

  • Å ja. Jeg er så hjertens enig. Vi nordmenn er privilegert som har foreldrepermisjon opptil 57 uker.

    Og ja, det er mange kvinner som peiler olje og slikt. Og ja, det er mange menn som gir sitt bidrag i HUS AS. Igjen, jeg har vært heldig med min livsledsager. Han har nok ikke øye for absolutt alt av husarbeid som må gjøres. Men likevel, han vasker klær, henger opp klær, tar seg av barna, støvsuger, og kjøkkenet er som oftest strøkent når jeg kommer hjem fra butikken. (Jeg forlot både grønnsaksrester, fjøler og tomme emballasjer på benken etter middagslagingen, og tallerkener og kasseroller sto enda på bordet når jeg dro.) Det er helt naturlig for oss. Jeg kjenner at jeg blir en smuuuule oppgitt av alle diskusjonene der mor skjeller ut far for at han ikke hjelper til med sitt, men i allens navn – man velger jo halvdel selv! Om slikt er så viktig for kvinner, bør de jo tenke på det FØR man etablerer seg med vedkommende.
    Dessuten er det jo mange kvinner som aksepterer og syns det er helt greit at de gjør det meste i hjemmet. Mange mødre velger også å jobbe redusert. Hver enkelt familieinstitusjon må vel få velge sin driftsform? Jo da, jeg mister pensjon for at inntekten min er lavere. Men jeg har valgt å tro på at jeg ikke kommer til å sulte i hjel i Norge når jeg passerer 65 av den grunn. Kanskje litt dårligere råd. Men jeg er så sikker på at det er verdt det.

    Med all respekt Liv-Inger. Du er ei utrolig dyktig dame. Og du imponerer meg. Jeg beundrer deg for alt du har maktet å gjøre, både utdannelse og jobb. Det er bare å ta av seg hatten for deg. Du har virkelig fått til ting, i tillegg til at jeg er 100 % sikker på at barna dine har fått den delen de trenger av deg også. Du er et prakt-eksemplar på hvordan karriere kan kombineres med barn.

    Men likestilling i arbeid- og familieliv er ikke like viktig for meg, som for Lysbakken og deg. Men jo, jeg mener at far burde ha sin tid alene med barnet. Men jeg syns 6 uker holder, om ikke den totale permisjonstiden forlenges. Da får det bare så være at en og annen velger å ta fedrekvoten ut sammen med mors ferie.
    Jeg har dessuten merket en trend de siste årene. Mange fedre velger å ta fedrekvoten som tidskonto. En eller to dager pappaperm per uke over måneder, er jeg redd for ikke er et godt bidrag til Lysbakkens intensjon med fordelingen.
    12 uker ”spiser” opp mors del alt for mye. Jeg tenker selv hvordan man de første månedene går rundt i ammetåka og prøver å restituere seg etter graviditet og fødsel, samtidig som den lille er avhengig av deg. Og DA, når rutinene med det nye tilskuddet er innarbeidet. Og DA, når overskuddet ditt kommer tilbake, og barnet kanskje bare er våken en gang om natta og tar til seg annen føde som nødvendigvis ikke henger(og slenger…) fast på kroppen DIN, DA skal far få sin del. Jo, tre uker har litt å si for meg, hvor mange av oss ”restituerer” seg ikke på tre ukers ferie hvert år? Det er bare noen hensyn for meg som er viktigere enn for Lysbakken. At 53 % fedre ønsket å være lenger hjemme, er ikke ensbetydende med at de ønsket at mor skulle vært mindre hjemme. I samme NAV-undersøkelse svarte fedre som tok ut lengre permisjon, at mors arbeidssituasjon hadde størst betydning for det valget. Hadde vært interessant å vite om arbeidsinnsatsen til disse tok av i AS HUS. Mulig jeg er litt forhåndsdømmende når jeg antar at arbeidsfordelingen ikke endret seg i hjemmet…

    Jeg syns ikke foreldrepermisjonen skal være så regulert. Jeg tror de fleste familier er i stand til å foreta ei vurdering selv om hva som er beste løsning for dem. Og så lenge menn ikke hykler om dekkskifte så holder jeg meg unna kvinnekampen:)

    Undersøkelser, forskning og statistikker legger sikkert et godt grunnlag for slike endringer, men det sier ingenting om den enkelte families ønsker og det er vel ingen tvil om at det er mange familier som føler seg som offer i kampen om likestilling.

  • Akk… Ser for meg 12 uker på en kontorstol som jeg så gjerne heller ville brukt på hjemmetilværelse… Samtidig som jeg vet at pappaen kjeder ræva av seg i tre måneder, og for all del, han hadde nok forgudet nr. 4 også. Men det er ikke av hans ”natur” å være hjemmeværende. Akkurat som for mange andre. Vel, det er vel liiiiten sjanse for at det blir ei reell problemstilling uansett:)
    Men engasjement er jo alltid bra. Og jeg lærer mye nytt av innleggene dine.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg