Men skavankene mine får du aldri!

Men skavankene mine får du aldri!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

All ære til kulturjournalist i NRK, Helle Vaagland, som poserte med både valker og cellulitter på Twitter torsdag ettermiddag. Bildet ble plukket opp av tabloidpressen, og i går prydet Vaagland forsiden av landets største avis, VG.

Det Vaagland har gjort er modig. Det har signaleffekt. Og ikke minst skaper det debatt. Norske kjendiskvinner støtter NRK-profilen. Shabana Rehman går så langt som å oppfordre norske kvinner til å legge ut undertøysbilder av seg selv på Twitter. Så da er det bare å vente da. På at den ene norske småbarnsmoren etter den andre skal brette ut både åreknuter, strekkmerker og hengemager på det populære nettstedet.

Vi bloggere burde jo føle oss truffet. Jeg mener, vi er tross alt såpass frigjorte og ekshibisjonistiske (og selvopptatte?) at vi dytter tankene våre over på Gud og hvermann med jevne mellomrom. Da er det vel uproblematisk å legge ut et aldri så lite bilde av skrotten vår bare tildekket av en litt sliten bomullstruse fra H&M og en BH som en gang rommet betydelig mer enn den gjør nå (jeg innbiller meg i alle fall at den gjorde det)?

Men jeg kjenner at det sitter langt inne. Her om dagen leste jeg et eller annet sted at kvinner stresser for mye med å bli kvitt de ekstra kiloene etter en fødsel. Man burde gi seg selv minst et år på å komme seg på plass igjen. Et år? Hallo??! Yngstejenta fyller året om nøyaktig en uke. Og jeg, jeg kjenner at jeg trenger noen måneder ekstra. Et bittelite år holder ikke. Kan vi ikke si halvannet år i det minste?

Jeg har vel for lengst innsett at skrotten min slik den var før tre barnefødseler er tapt. For alltid. Ikke at den var så mye å skryte av i utgangspunktet heller. Men dog. Da hadde jeg i alle fall to legger som var omtrent lik i omkrets. I dag er venstreleggen minst et par centimeter tykkere enn den høyre. Skoshopping er en utfordring, for å si det sånn. Helst skulle jeg hatt en størrelse større på venstrefoten. Men det går jo ikke. Skoindustrien er dårlig tilrettelagt for en «freak like me», for å sitere en kjent sangtittel fra Sugababes.

Så jeg velger å la Shabana Rehmans oppfordring forbigå i stillhet (sett bort fra dette blogginnlegget da). For jeg kjenner at behovet for å blottelegge skavankene mine for all verden er totalt fraværende. En ting er å skape et mentalt bilde av venstreleggen fra helvete, «love handles» som har dukket opp som fra intet, og puppestell som vel strengt tatt har sett bedre dager. En ganske annen er det å avfotografere herligheten (?) og publisere den på Twitter. Der må denne damen sette grensen.

Hvordan er det med deg? Føler du deg kallet av Rehmans oppfordring? Eller er du litt feig, som meg?

Legg igjen en kommentar til Smula Avbryt svar

12 comments
  • Jeg skal defintivt spare omverden for slafsemagen og disse-lårene mine. Så vondt ønsker jeg ingen, men jeg synes helt klart at det er flott at det ikke bare er sultefora og photoshopredigerte kvinnene som vises i media. Det er på høy tid at verden slutter bedras.

  • Jeg tenker litt som deg, Smula. Verden bør spares for meg og valkene mine 😉 Men enig. Herlig befriende med et ekte kvinnfolk på forsiden av VG! For ei dame!

    Så hyggelig at du fant veien inn hit, Anita! Tusen takk for kjekk tilbakemelding 🙂

  • Så fin blogg du har:-)
    Jeg tør ikke legge ut bilde av meg i undertøyet, men skulle ønske at jeg elsket kroppen min nok til å gjøre det.
    Ang innlegget om festival og barn har jeg vært borti dette i sommer. Jeg så mor, fra og barn på 2 år på festival sent på kvelden og sa i fra til vakten at jeg syns ikke dette hørte noe sted hjemme og han sa til de at de måtte gå hjem

  • Jeg har jo anonym blogg jeg da… Men jeg går jo i bikini på offentlige strender hele sommeren.. og det er ganske modig gjort av meg synes jeg… særlig siden jeg har en tendens til å bli omringet av unge slanke vakre jenter…..

  • Takk for hyggelige kommentarer, dere 🙂

    Er forresten enig med deg, Dilli. Omså jeg var smashing (I wish!) hadde jeg ikke brettet ut kroppen min på Twitter. Det får holde som helgemamma sier, at jeg vaser rundt i bikini på offentlige strender om sommeren. Plutselig kjenner jeg forresten at det nesten var like greit at sommeren ikke kom til oss her nord i år… 😉

    Tøff du var som sa fra til vakten på festival, Susan. Bra at han tok tak.

  • hehe.. jeg tror jeg beholder klærne på. Og noterer nok en gang tredemølle på ønskelista til jul *gliiis*. Ellers så skulle jeg også ønske at jeg elsker kroppen min nok til å gjøre det, men ikke like mye som jeg ønsker meg en kroppe som jeg ville elsket her og nå. Komplisert? Ja, selvsagt 😛

  • Du får sagt det, Elise. Det er komplisert dette her 🙂

    Du har helt rett, Lena! Luksusfeminist vil man jo ikke bli stemplet som! Så da er det like greit å spare omverdenen for et bilde av meg i bare undertøyet.

    Men når det er sagt. Innvandrerkvinnene har sikkert gode poenger. Norske feminister har kanskje et litt for snevert syn på ting. Men samtidig syns jeg det er viktig å huske på at det ene ikke utelukker det andre. En debatt om kvinnekroppen trenger ikke å gå på bekostning av andre viktige kvinnesaker. Jeg syns faktisk det er viktig med en realitetsorientering rundt dette med kropp. Særlig med tanke på unge jenter som presenteres for en virkelighet som på ingen måte stemmer med nettopp virkeligheten.

    Ja takk, begge deler, er vel min konklusjon.

  • Når det er kult å ha valker og åreknuter, da har det norske samfunnet faen meg råtna på rot.

    Jeg trener tre-fire ganger i uka for å ha sixpack og sterke armer, da bør jeg faen meg kunne forvente at damene kan holde seg i form også.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg