Maraton – julegaven fra helvete?!

Jeg skal løpe Oslo Maraton neste høst. Sånn. Så var det sagt. Applaus – eventuelt medfølelse – tas imot med den største takknemlighet! Men altså, etter at jeg løp mila under Midnight Sun Marathon i juni i år, har jeg skjønt at det å melde seg på et nytt løp igjen ganske kjapt er nøkkelen til å holde motivasjonen oppe. Jeg skal selvsagt løpe MSM igjen til sommeren. Men hvorfor ikke like godt ta den helt ut og melde seg på et løp som ligger laaangt frem i tid? Da må jeg jo fortsette å løpe. Over tid. Enten det, eller dø i Oslos gater i september til neste år.

Anyway, i forbindelse med min påmelding fikk jeg et hyggelig nyhetsbrev fra arrangøren i dag. «Førjulstid» var tittelen på nyhetsbrevet, som inneholdt litt om antall påmeldte, en julekalender og informasjon om friidrettsskolen til sportsklubben Vidar (sistnevnte selvsagt totalt irrelevant for meg som bor i Tromsø, just sayin´). Men saken som først og fremst fanget min interesse var denne:

Det er mulig jeg er sneversynt. Men påmelding til Oslo Maraton i julegave? Snakker vi ikke da om selveste julegaven fra helvete?? For hva er det egentlig du får? Jo, tillatelse til å løpe x antall kilometer i Oslos gater, sammen med en skokk løpeglade idioter, og din gode venn eller familiemedlem er så raus at han eller hun tar kostnaden? Er du skrudd sammen som jeg var før jeg lot meg rive med av løpefeberen som herjer her i Tromsø om dagen, tenker du selvsagt at du burde få betalt for å gjøre noe så latterlig som å stille til start på Oslo Maraton!

Hadde du satt pris på å få en påmelding til Oslo Maraton i julegave? Eller hadde du bedt giveren reise et visst sted (og det helst for egen maskin, på litt slitte joggesko og med løpetights som sklir)?

PS. Hvis du nå lever i den tro at jeg skal løpe maraton under Oslo Maraton, think again! Jeg er da ikke helt korka! Det får holde med en gjentakelse av mila! 

17 Comments
Previous Post
Next Post