Lucia, sykdom og kjøpbakst!

Illustrasjonsfoto stjålet/lånt fra det svenske nettstedet
Kungsörnen.se, siden jeg glemte å ta bilder av våre
kjøpte (OMG!!) lussekatter.

Gjett om jeg har hatt en fin luciadag! Litt kontrastfylt, men dog. Da jeg ramlet inn på jobb ca. 8.30 var lussekattene og kaffen servert! En av mine flinke og trivelige kollegar hadde fikset. Så i stedet for å isolere meg foran dataskjermen umiddelbart etter touchdown, ble det altså kaffedrikking, nydelig frokost og trivelig skravling på starten av arbeidsdagen. Sånt er viktig!

I fortsettelsen gikk ikke luciadagen helt etter planen. Planen var nemlig å dra på grøtfest i barnehagen etter jobb. Men da jeg så barnehagens nummer i displayet på telefonen min i 13-tida skjønte jeg at den planen gikk fyken. Jada. 2-åringen var pjusk. Hun hadde våknet kort tid ut i luren og vist tydelige tegn til å ha ondt i magen. Ingen stor overraskelse egentlig. Det var vel for mye forlangt at vi skulle være ferdig med den lille spyrunden til 6-åringen i forrige uke?

Vel fremme i barnehagen var det ei sliten, men likevel blid jente jeg møtte. Hun hadde akkurat fylt bleia (pardon the details), og det hjalp visstnok på humøret. Vi dro hjem. Og tenk, formen hennes ble stadig bedre. Hun skulle ikke sove. Leke derimot? Se, det ville hun. Snodig å se hvordan hun kom seg. Men det varte ikke så lenge. Litt ut på ettermiddagen sovnet hun nemlig på fanget til pappaen sin. Han bar henne inn i senga, og der sov hun som en stein i halvannen time. Hun var helt utafor da hun sto opp. I over en time var hun som et slakt. Men vips, plutselig var det igjen som om noen slo på en knapp. For like før leggetid var hun propell. Hun har ikke kastet opp. Har ikke feber. Noe murrer i kroppen hennes. Men vi håper det gir seg med det. At det ikke utvikler seg videre. Vi får se.

Vel. Nok sykdomsprat. Over til noe hyggeligere, nemlig luciamarkering. I år gikk ingen av mine i luciatog. Nesten litt snodig. Vi hadde likevel en aldri så liten luciamarkering her hjemme. Med kjøpte lussekatter! Kjøpt på ICA. Og tenk, det ble en trivelig kosestund rundt kjøkkenbordet, til tross for at verken lussekatter eller berlinerboller (eller hva det nå var de kalte dem nå som det nærmer seg jul) ble til etter iherdig kjøkkeninnsats av mor i huset. Kjøpbakst duger! Ok, jeg skjønner at hjemmebakte lussekatter kanskje smaker hakket bedre. Men som Pia sier, man rekker ikke alt her i verden. Så får hver og en av oss prioritere ut fra egne interesser og behov. Baking prioriteres heller lavt her i gården. Sånn er det med den saken.

Jeg og 9-åringen hadde i tillegg vår egen lille luciagreie på tampen av kvelden. På vei til ettermiddagens pianoundervisning snakket vi nemlig om Lucia, hun og jeg. Om hvorfor vi feirer Lucia. 9-åringen syns nemlig det er rart å si at man feirer at noen er død. Vi snakket litt frem og tilbake, og jeg må innrømme at jeg nok ikke var helt stødig i historien om Lucia. Men via Tonjes blogg fant jeg eventyret om Sankta Lucia. Dette leste jeg og 9-åringen. Og så snakket vi litt om historien. For det er jo ikke til å komme bort fra at den er ganske brutal.

Har du hatt en fin luciadag?

3 Comments
Previous Post
Next Post