Lokalpolitikere og sosiale medier

Lokalpolitikere og sosiale medier

Den politiske sørgetiden er over. Valgkampen forut for høstens lokalvalg er i gang. Jeg skal stemme. Og stemmen min går til de rødgrønne. Det har den gjort i alle år. De siste årene har jeg stemt Arbeiderpartiet. Mye tyder på at jeg gjør det i år også. Men før jeg tar den endelige beslutningen skal det forskes litt. Hvem mener egentlig hva her jeg bor? Hvem kjemper for mine hjertesaker?

I disse valgtider kjenner jeg at det hadde vært behagelig om vi i Norge lå nærmere det topartisystemet de i praksis har i USA. Hadde det ikke vært greit om vi valgte mellom A og B, i stedet for å velge mellom alle bokstavene i alfabetet og enda litt til? Ved lokalvalgene er det nesten ekstra ille. Da popper det opp småpartier på hvert et nes. Man skulle tro at man i kommune-Norge klarte å forholde seg til de etablerte partiene? Men neida. Nye partier må man ha!

For å bote på det uoversiktlige partiveldet velger partiene ofte å inngå allianser. Noen redegjør for samarbeidspartnerne sine i forkant av valget. Andre velger en taktikk av typen «den som lever får se». Men hva innebærer nå egentlig disse alliansene? At en stemme på A også betyr en stemme til C og kanskje til og med Z? I Tromsø er alliansene relativt oversiktlige. De rødgrønne skal forsvare sin posisjon ved makta, en kamp som kan virke fånyttes nå som høyrebølgen har skylt inn over byen. I juli presenterte de borgerlige sitt våpen mot fortsatt rødgrønt styre, nemlig en koalisjon bestående av Høyre, FrP og Venstre. Også Krf var invitert med på festen, men valgte å takke nei. Kudos til Krf, som jeg på en vanlig dag ikke ville tatt i med ildtang. Men de selger i alle fall ikke sjela si, det skal de ha. Venstre derimot? Når jeg leser Venstres partiprogram slår det meg at jeg sikkert kunne vært Venstre-jente. Men jeg har da ikke tenkt til å bidra til at FrP kommer til makta! Så glem det!

Men nok om det håpløse partisystemet, som i all sin uoversiktlighet bidrar til at mang en nordmann regelrett driter i å engasjere seg. Det jeg egentlig skulle skrive om var lokalpolitikernes tilstedeværelse i sosiale medier. Eller skal vi si manglende tilstedeværelse? Jeg har googlet. Søkt på Facebook. Og hva finner jeg? Joda. De er der, tromsøpolitikerne. Noen av dem i alle fall. Men de snakker jo ikke med meg! Sosiale medier handler om dialog. Ikke monolog. Monologen får de eventuelt ta i roperten på torget!

Ta nå Tromsø Arbeiderparti. Er de på Facebook? Joda. Med litt over 200 følgere. Seriøst? Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet Magnar Nilssen har sin egen side, i likhet med flere av de andre tromsøpolitikerne. Nilssen har i underkant av 200 følgere. Jeg blar meg nedover veggen hans. Og hva finner jeg? Jo. Ytringer. Påstander. Hva finner jeg ikke? Spørsmål. Spør meg om noe da! Ikke lenk til en sak om at FrP vil ha avgift på bruk av det fine biblioteket vårt med kommentaren «Jaja, her ser vi hva vi kan forvente oss om Frp får for stor innflytelse». Spør meg hva jeg syns! Bruker jeg biblioteket? Er jeg villig til å betale for det? Ta nå ikke til takke med å argumentere for ønsket om å innlemme Tromsø kommune i det samiske språkforvaltningsområdet. Spør meg hva jeg mener! Hvorfor skal du spørre? Jo, for å engasjere! Politikk handler om engasjement! Og sosiale medier er en utmerket arena for akkurat det. Her kan du, kjære lokalpolitiker, snakke med velgerne dine, uten at de trenger å rive seg løs fra sin travle hverdag. Bruk nå den muligheten. Gjør du det skal du ikke se bort fra at du får noen gode ambassadører på kjøpet. Som lenker til debatten. Taler din sak. Kanskje blogger vi til og med om standpunktet ditt? Deler det på Twitter? Og du, skaff deg en blogg! Hvorfor ikke alle politikere, både riks- og lokalpolitikere, blogger er for meg en gåte!

Avslutningsvis har jeg lyst til å skryte litt av Tromsø SV. De kjente sin besøkelsestid da Facebook-arrangementet «Valgkamp for gymsal på Storelva» dukket opp nylig. Her kjemper foreldre i min egen skolekrets for gymsal på barne- og ungdomsskolen, den eneste skolen i Tromsø som av en eller annen grunn står uten. Tromsø SV har klart og tydelig gått inn og poengtert at de har programfestet gymsal med kulturscene på Storelva, en skolekrets i sterk vekst. Hva de andre partiene mener vites ikke. Men det har jeg tenkt til å finne ut!

Følger du lokalpolitikerne i sosiale medier? Tror du at deres engasjement i de nye kanalene kan påvirke valget?

Legg igjen en kommentar til Ken G. Karlsen Avbryt svar

7 comments
  • Jeg har funnet et parti i Tromsø som bruker Facebook litt, nemlig høyre. Jeg har som deg vært rødgrønn i alle år, men har begynt å få APs ønske om å bare gjøre gigaprosjekter med mye prestisje i vranghalsen, særlig når man ser hvor lite fokus de har på vedlikehold. Uten å ha studert partiprogram (men etter å ha prøvd NRKs valgomat) kunne jeg denne gangen tenkt meg å stemme Høyre, for jeg syns å huske at ting var ganske ok i Rians tid. Men så har vi da problembarnet FrP som jeg er livredd for å gi makt. Har Høyre spurt om velgerne er interessert i å gi makt til FrP?

  • Interessant innlegg. Eg trur det er fleire utfordringar for korleis sosiale media som facebook skal bli ein reell plass for samtale mellom politikarar og veljarar.

    Den største utfordringa er at det i litn grad kjem svar om vi stiller spørsmål om politikk på facebook, medan skarpe ytringar ofte får kommentarar både for og i mot. Så det kan ofte gje fleire svar om eg ikkje spør, men påstår. Det må vi kanskje kunne kalle eit paradoks.

    Det andre er at det sjølvsagt er alt for få som følgjer partia og politikarane på facebook, twitter, google pluss og blogg. Tromsø SV er vel største parti på facebook i Tromsø og vi har drøye 430 følgjarar. Så når vi sjølvsagt fleire gjennom at ting deles, men då er vi kanskje ikkje i stand til å følge diskusjonen.

    Men, vi skal prøve å bli betre.
    Legg ut denne som svar på facebookutfordringa di og. Og, kommenter gjerne på bloggen min, http://www.skogholt.org

  • Nå måtte jeg jo inn og sjekke Tromsø Høyre på Facebook, Johanne. Like trasig som resten av røkla. 88 følgere som en sjelden gang får servert en lite engasjerende påstand fra partiet. Men men, de skal ha kred for å være der. Jeg prøvde å finne Tromsø Senterparti. Men hva har de? Jo, en lukket gruppe for seg og sine. Tror ikke de rekrutterer nye velgere med den, for å si det sånn. Anyway, Høyre? Jeg vet ikke helt. Fokus på privatisering, skattelette, forkjempere for kontantstøtten? Ikke helt min greie, tror jeg. Men for all del, jeg tror ikke det blir negativt for Tromsø om Høyre kommer til makta. Samarbeidspartner Frp derimot kan ta seg en bolle! Om Høyre har spurt folket om de ønsker et samarbeid med Frp? Ikke vet jeg. Neppe. Men et tips: spør dem på Facebook!

    Takk for positiv tilbakemelding, Ken! Setter jeg veldig, veldig stor pris på! 🙂 Og som du ser, første lokalpolitiker har gitt seg til kjenne. Stor stas! Én time etter at jeg delte blogginnlegget på Facebook-veggen til Tromsø SV hadde Pål Julius Skogholt svart meg. Tromsø Arbeiderparti har også fått innlegget på sin vegg, men glimrer med sitt fravær enn så lenge.

    Tusen takk for kjapp respons, Pål Julius. Artig med kommentar fra en som er i målgruppa. Jeg har stor forståelse for at det kan virke demotiverende når svarene uteblir de få gangene dere stiller konkrete spørsmål på Facebook. Men dette er et fenomen mange bedrifter kjenner til. Det handler om relasjonsbygging. Og det tar tid. Og ikke minst, det er nå valgkampen begynner. Det er nå vi velgere begynner å komme i modus for å diskutere med dere. Du skal se svarene kommer fremover! Så spør i vei! Og fortsett å fokusere på sosiale medier. Dere gruser de andre Tromsø-partiene på Facebook, det skal dere ha.

    Når det gjelder deling syns jeg dere skal stille dere positive til det. At dere ikke klarer å følge diskusjonen skal du ikke bekymre deg for. En velger som deler budskapet deres er en engasjert velger. Kommer det kommentarer på vedkommendes vegg ønsker personen forhåpentligvis selv å svare. Gjør han eller hun ikke det, kan det jo være at spørsmålsstilleren henvender seg til dere. Og uansett, hva er det verste som kan skje? At en usaklig kommentar blir stående? Jeg tror fordelene med at en engasjert velger deler budskapet deres med sitt nettverk veier opp for eventuelle ulemper.

    Igjen, tusen takk for tilbakemelding på blogginnlegget mitt, Pål Julius. Skal stikke innom bloggen din! 🙂

  • Hei Liv Inger. Fint blogginnlegg og en tankevekker på hvordan vi i de politiske partiene bruker sosiale medier. Facebook spesielt tror jeg også i større grad bør fungere som et toveis medie mellom velger og parti/politiker. Men det er ikke altid like greit å få dette til. Vi er også enig i at kanskje er Tromsø SV hakket bedre enn oss på dette, og at vi bør ta litt rev i seilene – spesielt nå i disse valgkamp tider 🙂 Mvh Eskild Johansen – fylkessekretær i Troms AP

  • Hei Eskild! Og tusen takk for tilbakemelding. Setter pris på at du tar deg tid til å svare. 🙂

    Jeg er veldig enig med deg. Facebook spesielt er en god arena for toveis kommunikasjon. Når dere har valgt en tilstedeværelse på Facebook bør dere satser på dialog. På å engasjere. Det har dere alt å vinne på. Faktisk bør det være et mål for dere at velgerne bruker Facebook som arena for å spørre dere om ting. Hva dere mener om ulike saker og så videre. Da har dere lyktes!

    Ja, Tromsø SV har et lite forsprang. Men ikke et forsprang det er umulig å ta igjen. Lykke til med valgkampen!

  • Veldig bra innlegg. Politikere har en jobb å gjøre der med kommunikasjon med folket.

    Tror de fleste om ikke stemmer gjør det fordi politikere bare er opptatt av å fortelle hva som er galt med motstanderne, og hvem de skal samarbeide med, istedet for å komme med konkrete saker de vil prioritere, og fortelle hvorfor folk skal stemme på dem. Mange skjønner jo ikke egentlig hva de stemmer på da.

    Syns alle burde tatt partitesten – http://www.partitesten.no og så stemt på det partiet de faktisk er mest enig med.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg