Logistikkutfordringer? Bring it on!

Logistikkutfordringer? Bring it on!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: enhver flerbarnsforelder prekvalifiserer til en grad i logistikkk. To barn gir minst bachelor. Tre gir master. Og har du fire eller flere bør du snarest få doktograden godkjent. For jammen krever det sitt å få både store og små transportert til og fra barnehage, skole, jobb, og ikke minst x antall aktiviteter i løpet av en uke. Særlig når alt plutselig skal skje på en og samme dag.

Onsdag er en hektisk dag her i huset. Fryktelig hektisk. 7-åringen har svømmetrening fra 16.45 til 17.30. Og det sier seg selv. Skal vi rekke å være ferdigdusjet og anstendig antrukket i badedrakt (i tilfelle du lurte, far kjører badebukse, ingen badedrakt der i gården, selv om det unektelig hadde vært et komisk syn) og badehette (!!) til 16.45, krever det litt planlegging. For det første må vi kjøre to biler. Den av oss voksne som skal være på plass ved bassengkanten til 16.45 må så storme fra jobben helst før den ordinære arbeidsdagen er over (takk og lov for fleksitid). 7-åringen hentes på SFO. Badetøyet er da allerede på plass i bilen. Det samme er dagens middag: en matboks inneholdende to skiver med brunost. På vei til svømmehallen sluker 7-åringen dette kulinariske måltid i en faderlig fart. Hun kan jo ikke komme sulten til ettermiddagens treningsøkt, må vite!

De siste to onsdagene har jeg vært med 7-åringen på svømming. Jeg er sånn passelig happy med ordningen. Jeg kan nemlig på ingen måte skryte av å trives som fisken i vannet. Tvert imot. Jeg husker godt første gang jeg prøvde meg på 25-metersmerket. Jeg stoppet da jeg hadde tilbakelagt ca. 24 meter. Hvorfor jeg påtar meg å dra på svømming med mellomstejenta flere ganger på rad likevel? Jo, for da klarer vi å fikse logistikken dithen at jeg får med meg steptimen på treningssenteret 19.30, til tross for at 9-åringens svømmetime er ferdig akkurat litt for sent til at logistikken flyter sømløst.

Så, når 7-åringens svømmetime er over styrter vi to badenymfene inn i garderoben, dusjer av oss klorvannet, hopper i klærne, og kjører hjemover som noen olja lyn. Vel hjemme står 9-åringen og pappaen klar. Nå er det deres tur til å innta svømmehallen. Eller det vil si, 9-åringen svømmer. Pappaen er tilskuer. 9-åringen er nemlig som fisken i vannet, og trenger ikke bistand overhodet! For å si det sånn, hun har det ikke etter meg.

I mellomtiden gjør jeg en knalljobb på hjemmebane. 2-åringen fôres for kvelden, tørr bleie settes på, og hun iføres pysj. Over pysjen får hun ullklær, boblejakke og lue. Hun må nemlig være med meg på en aldri så liten bil- og barnoverlevering. For at jeg skal rekke steptimen må jeg starte hjemmefra 19.00. Funker ikke å vente til 9-åringen og pappaen er hjemme litt før 19.30. Så jeg slenger de to yngste i bilen (eventuelt går 7-åringen på besøk til ei venninne, hun kan styre sin begeistring for å være med på nevnte overlevering). Jeg møter pappaen på parkeringsplassen til svømmehallen, stikker i vei med lillebilen (i den grad den kan fortsatt kan kalles en bil, i så fall tror jeg vi må si skitbil), mens pappaen og en eller to av de yngste henger ut i den andre bilen (ja, en ordentlig bil) mens de venter på at 9-åringen skal komme seg ut av garderoben.

Som dere skjønner, hver onsdag setter jeg mer eller mindre himmel og jord i bevegelse for å komme meg på step. Flink, hva?? Men det er verdt det. Den steptimen er nemlig knallartig! Da får det heller være at hele familien involveres i logistikken. Men min bedre halvdel klager ikke. Han syns opplagt det er en knakende god (og særdeles nødvendig?) idé at kona får opp forbrenninga. Og siden han vet at nevnte kones motivasjon er avhengig av å få gå på morsomme timer, velger han klokelig å spille på lag! 

Hvordan er det hos dere? Strevsomt å få alle frem og tilbake til alt av aktiviteter i løpet av en uke?

Legg igjen en kommentar til Siw Avbryt svar

24 comments
  • Kjempebra skrevet Liv Inger, humret meg gjennom hele innlegget. 😀

    Her er det mindre forhold så vi slipper litt lettere unna, begge to går på samme fotballtrening, og mannen tar seg av den biten. Og så deltar begge to på samme skirenn (når det blir litt mer snø), og der blir jeg sannelig også fritatt denne vinteren. 😉

    (Men jeg kan tenke meg at når de begynner å kreve aktiviteter i byen så får vi et logistikk-kaos i samme klasse som dere, bare med 3 mil ekstra kjøring hver vei…

  • Ha ha, kjenner meg igjen:) Ikke akkurat emd stepen, sånt rekker vi ikke… Men det med å kle på yngste pysj, og så på med yttertøy, ut i bilen for å frakte og hente. Vi har to biler som går i skytteltrafikk de fleste ettermiddager. Og sånn går nu dagan…

  • Vi har, takk og pris, ingen onsdager som er sånn som det der. Hehe. Men jeg kjenner absolutt til problemstillingen, og her har vi valgt å gjøre det hele hakket mer interessant ved å bare ha én bil. Så én bil, tre unger og to foreldre. Alle med tilhørende fritidsaktiviteter. Jeg misunner dere skitbilen, for å si det sånn. Men klapp på skuldra for innsatsen din på onsdager! Og alt for en time Step, da! Kudos!

  • Master, minst! Jeg kan foreløpig kose meg med å kun lese om aktivitetsproblemene. Men det kommer vel når barna blir litt større. Nyter rolige dager så lenge jeg kan!

  • Fantastisk logistikk og jeg er dødsimponert over at du kommer deg på steptrening. Her hadde jeg backa rett ut og heller prøvd på nytt en annen dag!

  • Ha-ha, dette var artig å lese. Foreløpig har vi bare en aktivitet hver i uka, og det holder langt og lenge! Heldigvis er det på forskjellige dager, da.

  • vi har bare to barn, så ingen doktorgrad, men det er en ekstra utfordring at det bare er jeg som har lappen…og at endel aktiviteter begynner og/eller slutter midt i leggetida til babyen, for da er det jeg som må være begge steder, mens pappaen kan være hvor han vil 🙁

  • Ikke sant? Sånn går nu dagan… Men hva gjør man ikke for de søte små? Ja, og seg selv så klart. For vi har jo også en ambisjon om å komme oss i vei, på trening! Huhei, må jo skryte av denne iveren så lenge den varer. 😉

  • Oj, ja dette må være en master i logistikk. Poeng for å ivre etter den step-timen, de fleste hadde vel glatt tenkt at det ble for vanskelig.

    Vi har kun ett barn og en aktivitet en gang i uka. Den dagen blir hektisk nok når mor og barn skal være i skitøy med smurte ski et sted ti minutters kjøring hjemmefra kl 18. For det er ofte mye lekser på mandager og de må gjøres først. Når vi returnerer 19:30 er det kveldsmat og pysj. Kveldsmat og et varmt bad på mor.

    Så jeg klager ikke, overhodet ikke.

  • Så kjekt at du fant meg, så fant jeg deg!

    Vi har stort sett det som ungene går på ganske i nærheten, og resten bytter vi på kjøring med foreldre til venner på samme aktivitet. Utfordringen er rett og slett å få bikkjen nok ut på tur!

  • Bare én med lappen gjør så definitivt logistikken hakket mer utfordrende. Lappen i julegave til pappaen i år da kanskje? Synd det er så dyrt…

  • Hver er seg selv nærmest vettu, Elisabeth! Man kan godt syns at man selv har det travelt, selv om andre påberoper seg retten til å klage litt mer høylydt! 😉 Ski er krevende da. Masse klær må på, ski skal smøres, kinn skal kanskje smøres. Et helt prosjekt! Skjønner godt at du prioriterer et varmt bad etterpå. 🙂

  • Bikkje, ja. Det kompliserer ting. Her har vi gått for katt. Lite kravstort vesen. Mat og kos, så er hun fornøyd!

    Vi bytter på kjøring med andre der vi kan. Men så lenge vi må være med 7-åringen i bassenget er vi liksom like langt akkurat der. Og det er ingen vi kan bytte med på 9-åringens time. Ah, gleder meg til hun er gammel nok til å ta bussen hjem selv!

  • Veldig bra innlegg Liv-Inger!! Og takk for doktorgraden:-)) 4 barn, 1 bil ( men en mann som er en racer på sykkel, sommer som vinter), bytte-kjøring m 4 andre foreldre på fotballtrening med eldstegutten som trener 3 ganger i uka, jenta på 10 har gudskjelov valgt aktivitet som kan nås per føtter, onsdagsrenn tjohei, og den minste som enn så lenge ikke med på så mye organisert…men vi har mer i vente æ veit det…

  • Puhh! Vart litt svett av å lese;)

    Vi bur heldigvis i gåavstand til alle aktiviteter. Og dessutan er ungane så store at dei greier seg sjølve!
    Ha avslappande helg!

  • Doktorgraden er deg vel unt, Audny! 🙂

    Det er litt av en kabal som skal legges. Du får passe på å holde minstemann unna organisert aktivitet så lenge som mulig i alle fall. Det er min plan. Minstemor kommer til å være særdeles aktiv heiajente og tilskuer enn så lenge, hun. Når hun blir konfirmant kan vi begynne å tenke egen deltakelse. 😉 Neeeida. Hun skal selvsagt også få være med. Men sånn som det var med eldste, når vi dro i vei på babysvømming og babyturn og jeg vet ikke hva, sånn blir det ikke!

  • Mission accomplished! Å gjøre også leserne mine litt svette! Hvorfor er vi de eneste som skal la oss stresse av disse onsdagene?? 😉

    Deilig når ungene er så store at de klarer seg selv. Men vi kommer jo dit også vi, etter hvert.

    God helg! 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg