Lenge leve råttkjerringa!

Lenge leve råttkjerringa!

Yikes, det har vært en hektisk dag! Mannen er bortreist i forbindelse med en begravelse, så jeg og jentene har vært alene hjemme. Og hva skjer når man er alene hjemme med de små? Jo, da skal plutselig alt skje samtidig. Først var det tenning av julegrana i barnehagen kl. 15.15. Deretter juleavslutning i klassen til eldstejenta. Undertegnede var i komiteen, og hadde oppmøte kl. 17. Da middagen var slukt (jeg serverte den kulinariske retten pølser med brød), var det bare å ta hele flokken under armen og komme seg avgårde.

Men flokken min var ikke det eneste jeg hadde med. Også bakverk var med på lasset. Og det er her råttkjerringa kommer inn. Har du hørt om råttkjerringkake? Det var en venninne av meg som gjorde meg kjent med begrepet. Vi snakket om disse bakeblandingene fra Toro og Møllerens. Og mens jeg la ut i det vide og det brede om hvor lettvint det er med sånne kaker og hvor gode de er, kunne hun fortelle at sånne kaker går under tilnavnet råttkjerringkaker. Hva??! Ikke nådegave-til-late-og-praktisk-orienterte-kvinner? «Nei, råttkjerringkaker», gjentok min venninne, med et smil om munnen og latter i blikket.

Vel, det er sikkert noe i det. At man er en råttkjerring som baker juksekaker i stedet for ordentlige kaker som som et minimum krever knusing av egg og sikting av mel. Men fy så glad jeg er for at de finnes. Jeg har stort sett alltid sånn muffinsblanding fra Toro i skuffen. Perfekt når man plutselig får gjester. Nå vil enhver husmor med respekt for seg selv protestere høylydt og påpeke at det jo er sååå lett å smelle sammen sin egen muffinsrøre heeelt fra bunnen av. Vel, det skiter jeg i! Kom ikke her og påstå at det er enklere å røre sammen x antall ingredienser enn det er å slenge noe pulver, litt olje og vann sammen og vips, så er røra klar?! Hvorfor skal jeg blande tørrvarene når Toro allerede har gjort det for meg liksom?

Anyway, det var altså Toro-muffins jeg tenkte å kline til med som mitt bidrag på bakefronten til dagens juleavslutning på skolen. Som sagt, så gjort. I 22-tiden i går satte jeg muffinsvidundrene i ovnen. Da klokka signaliserte at baksten straks var klar til å tas ut, viste det seg at baksten nok trengte et minutt eller to til. Men hva skjer? Jo, denne damen tuslet bort til datamaskinen for å sjekke e-posten i full fart mens hun ventet. Og så måtte hun bare innom Facebook. Og en blogg eller to. Og voila, sånn ble baksten:

Brent helt hinsides.

Her føler jeg at Toro har noe å jobbe med. Det er for dårlig at råttkjerringer som meg skal være avhengig av å stille inn klokka på ovnen selv for å bedømme når baksten er ferdig. Muffinsen burde gi lyd fra seg når de er gylne og fine og klar til å bli tatt ut av ovnen. Aller helst skulle de ha hoppet pent ut av ovnen selv, men det er kanskje å be om for mye?

Nuvel, jeg hadde heldigvis enda en Toro-pose i skuffen. Dermed slapp jeg å komme tomhendt til dagens juleavslutning. Avslutninga ble forresten en suksess. Klassen fremførte et teaterstykke i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Eldstejenta spilte piano. Og mor selv var så stolt at tårene rant over.

Hva syns du om bakeblandingene til Toro og Møllerens? Tull og tøys for late kjerringer? Eller gull verdt på ethvert moderne kjøkken? Kjør debatt!   

PS. Selv om jeg er råttkjerring og knapt nok kan kalle det baking når jeg disker opp med muffins, kaker eller brød, vet jeg at andre er ivrige med mel, egg og andre ingrdienser. Særlig cupcakes er i vinden. Derfor har jeg intet mindre enn en cupcake-bok som premie i min første giveaway.
Bli med i giveawayen her

Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

13 comments
  • Skal me laga råttkjerringklubb med andre ord?? 😉 Eg har aldri baka anna enn 123-kaker… (Gjærbakst tel ikkje her) Mange av Møllerens-produkta blir forresten laga her i bygda, og Toro fabrikken er berre 20 minuttar unna, så då må me jo støtta lokale produsentar?? 😉

  • Jeg baker gjerne fra bunnen av, og har stort sett gjort det hver gang de siste årene. Men jaggu er det greit å ha en Toropose på lur hvis det oppstår noe akutt! Her i huset er to av tre barn på spesialkost grunnet allergi og cøliaki, og det er ingenting som heter fort gjort når det kommer til glutenfrie kaker, altså. Bortsett fra Toro, selvfølgelig. Så lenge ikke absolutt alt man lager er med hjelp fra Toro så må det da gå greit. Alt med måte, og alt til sin tid, vil jeg si!

  • Jeg bruker det som oftest selv. Men jeg må innrømme at foreldrekaffene i barnehagen har blitt betydelig kjedeligere etter at alle begynte med ferdigkakene. Alle smaker egentlig likt, og er egentlig…ikke så gode. Var på et loppemarked nylig, der arrangørene hadde lagt seg i selen. Virkelig. Snakker ostekaker, gelekaker, sånne sjokoladekaker med mørk glasur i midten osv. Min spådom: kaker fra bunnen av er på vei tilbake. Vi spiser heller kaker sjeldnere men bedre. Toro er på vei ut.

  • Du har fått med deg at bakst fenger, skjønner jeg?
    En sønn skulle ha med seg kake på skolen her om dagen. Jeg jobba seint, så mannen fikk følge opp bakst hjemme. Vi er jo likestilte, tross alt. Men kaka blei cirka like flat og hard som da jeg bakte forrige gang. De rakk innom Kiwi og kjøpte ei rullekake før skolen starta…

  • Røsslyng, så heldig du er som kan bruke argumentet om å støtte lokale produsenter. Det syns jeg du skal utnytte maksimalt!

    Sunn holdning du har, Therese. Alt til sin tid. Nå lager jeg ting fra bunnen av langt sjeldnere enn du gjør da. Men jeg gjør det jo, jeg også. Av og til.

    Hilde, godt vi er flere i samme båt! 🙂

    Arctic Mum, du har nok rett i at matbordet ikke er like fristende med sånne ferdigkaker fra A til Å. Men noen ganger må man bare, altså. Jeg har en sjokoladekake jeg gjerne tar med til sånne anledninger. Men den skal snekres sammen. Stekes i en halvtime. Og så skal man snekre glasuren som skal smøres på. Fordelen er at man får slikke bollen da, som er yummy! Derfor baker jeg denne kaka helst når ungene er i seng. 😉

    Pia, jeg har skjønt at man må skrive om det som fenger for å tiltrekke lesere! 😉 Hihi, herlig å lese om nok en vellykket bakerunde i Pia-heimen. Jeg finner stor trøst i at selv vellykkende bloggere som deg ikke akkurat briljerer på kjøkkenet! 😉

  • Bakeblandinger er gull verdt for slike kjøkkenanalfabeter som jeg! Men jeg -har- bakt ei gulrotkake fra bunnen av, og den ble kjempegod! Men da satte jeg mannen i gang med å raspe gulrøttene, for det ble hardt arbeid.

  • Ah, godt triks å sette mannen i arbeid, Rødhette! Godt gjort! 🙂

    Elisabeth, du må skaffe deg sånn muffinsform-greie, vettu. Sånn med 12 små hull til å sette papirformene nedi. Til og med JEG har sånn! 😉

  • Jeg har ikke prøvd sånn Toro-kaker, men det kan godt hende jeg gjør det en gang 😉 Jeg innrømmer glatt at jeg bruker å kjøpe ferdig kakebunn når jeg skal lage bløtkake! Vil ikke framstå som no' bakemester her altså – for det er jeg IKKE ;))

  • Jeg synes det er en ærlig sak å bruke ferdigposer. Vi burker ferdigposer med brødmel og boller.
    Når det gjelder kaker derimot, not so much. Ja, jeg har brukt slike poser når jeg skal fyle slike figurformer av noen barnekaker, bamsekake og sånn, men det er det. Jeg brukte også toro-cookies da jeg var barselkvinne og alle har glemt tradisjonen å ta med seg noe på barselbesøk.
    Utover det liker jeg å bake fra bunnen selv. Men nå er jeg antimuffins også da.

    Dog fikk min seks år gamle bursdagskakebaker ferdigposer med røre og glasur da han skulle bake (kommer eget blogginnlegg om det) og som en introduksjon til baking er det flott.
    At kaken var av skikkelig dårlig kvalitet, skal jeg fortelle mer om i det innlegget.

    *ler* råttkjerring… ikke hørt om før.

  • Ferdigposer på lur er helt genialt når naboer, slekt og venner ramler inn på mer eller mindre uanmeldt besøk. Hadde kanskje ikkje smelt sammen ferdigmuffins til dåp, konfirmasjon eller bryllup, men til alle andre formål holder de mål! 🙂

  • Bruker pulverkaker rett som det er, men prøver likevel å personalisere litt. Hakke valnøtter og ha i brownies, eller slenge noen never med frosne blåbær i muffinsrøra. Og plutselig ser (og smaker) det litt annerledes enn vanlige pulverkaker. Men råttkjerringkaker er en dyd av nødvendighet for Tårnfrider som er kvinner i tiden og forventer effektivitet!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg