Kirkebesøk i barnehagen. Er det greit?

Kirkebesøk i barnehagen. Er det greit?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Her i gården står radioen på både titt og ofte. Under ettermiddagens middagskokkelering sto den til og med ganske høyt på, for å overdøve støyen fra ventilatoren på kjøkkenet. Og bra var jo det, for da fikk jeg med meg NRK Nordnytts sak om barnehagen i Hammerfest som ikke tilbyr noe alternativt opplegg for barn som er fritatt fra kirkegang i forbindelse med jul og påske. Jeg kjente at det ikke var bare risen som kokte. Det freste og kokte godt i undertegnede også.

På Human-Etisk Forbunds nettsider kan vi lese at barnehagen skal være et velferds- og opplæringstilbud til alle barn under skolepliktig alder, uavhengig av foreldrenes livssyn. Likevel har vi i Norge en lov om barnehager som i sitt formål sier at «barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier» (§ 1 i loven). Denne delen av formålsparagrafen brukes en del steder til å begrunne og opprettholde forkynnende aktiviteter i barnehagen. For hvis ikke både gudstjenester, julespill, påskedramatiseringer og lignende er forkynning, ja så vet ikke jeg.

Jeg vet at vi i Norge har sterke kristne tradisjoner. Likevel ser jeg ingen grunn til at verken skole eller barnehage skal drive trosopplæring av den forkynnende sorten. Tro er en privatsak, etter min mening. Ingen voksenpersoner må komme her og fortelle barna mine at Gud skapte verden. At Jesus gikk på vannet. Eller at han sto opp fra de døde tredje dag. De må heller ikke fortelle dem at Gud ikke skapte verden. At Jesus ikke gikk på vannet. Eller at han var like død på den tredje dagen som han var på den andre.

Blir du forvirret? Vel. Poenget er at jeg vil overlate det til ungene selv å definere hva som er riktig for dem. Ikke som barn nødvendigvis. Til det er spørsmålet om tro for komplekst. De skal selvsagt få mene at de enten tror eller ikke tror også som barn. Men jeg tror det er først i voksen alder at man virkelig evner å ta stilling til sin egen tro.

Jeg vil at barna mine skal vite at vi i Norge har kristne tradisjoner. Men jeg vil også at de skal vite at i verdenssammenheng er kristendommen ikke akkurat storebror. Jeg vil at de skal kjenne til de andre religionene. Ha respekt for andres tro og tradisjoner. Og så vil jeg oppfordre dem til selv å velge hva de ønsker å tro eller ikke tro. Det er vanskelig å si at de skal kunne velge uten påvirkning fra andre. Når de spør er jeg åpen om at jeg ikke tror. I hvor stor grad påvirkes de av det? Men jeg er hele tiden klar på at vi snakker om tro. Ikke sannheter.

Selv har vi ungene i en barnehage som ikke er tilknyttet kristen formålsparagraf. Dermed slipper vi unna akkurat denne problemstillingen. Men vi har vært i en barnehage som var tilknyttet formålsparagrafen tidligere, så vi har kjent problemstillingen på kroppen. For ikke å snakke om skolen da, som jeg ikke direkte oppfatter som en trosnøytral arena. Dessverre. På skolen eldstejenta gikk på tidligere feiret de til og med soldagen i kirken. Hårreisende, spør dere meg.

Hva er dine tanker rundt dette med trosopplæring i skole og barnehage? Er det greit at skole og barnehage tar ungene med på gudstjeneste?

Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

24 comments
  • God velformulert og aktuelt innlegg!
    Jeg mener at det er helt ok at skole og barnehage tar ungene med på gudstjeneste, men jeg synes også de samtidig bør spørre foreldrene om tillatelse på forhånd og ha et alternativt opplegg for de barna som ikke blir med. I de fleste skoler jeg har jobbet på, har dette vært vanlig praksis.

  • Takk Tonje 🙂

    I mine øyne er trosopplæring foreldrenes ansvar. Jeg syns ikke verken skole eller barnehage skal ta barna med i kirken.

    Men når de nå likevel gjør det er jeg enig med deg i at det burde være obligatorisk å innhente tillatelse fra foreldrene. Og de må tilby et alternativt opplegg til barna som har fritak.

    I tillegg er det viktig å forholde seg til gjeldende lover og regler. For eksempel heter det at en skolegudstjeneste ikke bør gis karakter av en semesteravslutning, da en slik avslutning skal være samlende for alle elever på skolen. Markering av soldagen i kirken syns jeg bryter mot dette prinsippet. Men for all del, det finnes verre eksempler. En av barneskolene i min tidligere bostedskommune har juleavslutningen i kirken. Skolen skal være glad for at mine unger ikke gikk der. Da hadde det blitt månelyst, gitt.

  • Den kristne formålsparagrafen i barnehager er ikke fjernet. Det er sånn at barnehagen kan velge å fjerne den. Hvis de ikke har gjort det, er det den som gjelder.

    Bortsett fra det, så er det slik at de fleste døper barna sine fortsatt. Det er faktisk forpliktende! jeg vet at mange som har døpt barna sine aldri tar dem med i en kirke igjen. Jeg har til og med hørt noen som genuint lurer på hvorfor de skal gjøre det, lzm?

    Når man ser på alle de som døper barna sine, gifter seg i kirken – hisse seg opp over salmer i skolen… vet du, jeg synes det er hyklerisk. Sier ikke at du er der, Liv-Inger – men dette er konkrete tilfeller i min omgangskrets. Jeg vet ikke hvor mye jeg gir for en eventuell trosopplæring i de hjemmene…

    Men så er det selvsagt de foreldre som tar en standpunkt, gjennomfører det og overfører dette til barna sine. Da skal de ha et tilbud, jeg er enig i det.
    Ellers anser jeg kristendommen som en stor del av vår kultur, kulturarv og gjøren og laden.

    Jeg er gift i kirken og har døpt barnet mitt og synes det er helt greit at hele barnehagen synger salmer i kirken på et førjulsbesøk.
    Hadde det vært muslimske eller jødiske barn i barnehagen hadde jeg synes det hadde vært helt flott om de feiret id og hannukah også. Og gjerne la inn et besøk i et tempel eller en moské. Det er ikke nødvendigvis forkynnende å la barna se det finnes et annet innhold i jul og påske enn hva handelsstanden kan by på. Og kanskje få en annen nyanse på ting enn det de læærer hjemme.

  • Helt enig i at trosopplæring er foreldrenes ansvar.
    Men jeg synes det er greit at ungene blir tatt med i kirka i skolens regi – vi er aldri i kirka, og ungene er ikke døpt. Så at de får "prøvd seg" i kirka synes jeg er helt greit. Jeg vet at det ofte er et dårlig alternativ som tilbys de barna som blir fritatt kirkebesøk.
    Skole, barnehage og også prester er langt mindre forkynnende enn før.
    Dette med hva barn tror på, endrer seg. Det de tror på i barnehagealder er sikkert ikke det samme de vil tro når de blir litt eldre.
    Så jeg har ikke noe problemer med å la barna mine bli med de andre på kirkebesøk.

  • Trosopplæring er noe herk. Her står det voksne personer, som vet at alt de forteller barna sine, kommer de til å tro på. De slukker historien om jesus og hans karriere som magiker, like mye som de gjør historien om julenissen.

    Du skal IKKE fortelle et barn hva det skal tenke, du skal lære det hvordan det skal tenke.

    For vist du lærer et barn hvordan det skal tenke, så kan det i en alder av kun 6 år, se igjennom de logiske bristene i bibelen.

    "Du, vist Adam og Eva fikk to sønner…."
    "Noa`s ark, det må ha vert en jæ…. stor båt"

    Og denne listen går mot uendelig med tanke på alt det eventyret som står der.

    Nei, og ta unger inn i kirken i barnehage- og skolealder , for de man vet at da har indoktrinering mest effekt, burde gi en flau smak i munnen på de fleste.

  • Tom-Åge: Jeg tror kanskje jeg elsker deg bittelitt. Den lista over logiske brister går jeg forøvrig gjennom med min datter titt og ofte, når klasseforstander kommer med en eller annen påstand (ja, for hun insisterer. Kristendommen er ikke tro, det er sannhet.). Nå senest om Adam og Eva. Jeg sa nøyaktig det samme som deg, om Adam og Evas to sønner, og oppfordret datteren min til å stille spørsmål om dette ved neste anledning. Som sagt så gjort, og til svar fikk hun "Det vet jeg ikke.". Jeg ba henne slenge inn et spørsmål om dinaosaurene i samme slengen. Når kom de? Før eller etter Adam og Eva? Ja, jeg vet jeg er ond. Jenta mi skjønner i hvertfall poenget, og hun lærer å stille kritiske spørsmål, og ikke bare ta alt læreren sier for god fisk. Det er viktig, synes jeg.

    Når det er sagt: Liv-Inger, du vet at dette er en av mine hjertesaker, så jeg gidder ikke engang prøve late som jeg har tenkt til å fatte meg i korthet. Faktisk ber bloggen meg om å dele opp innlegget mitt fordi det er så langt, så dette blir fordelt utover minst to poster. Så vet du det.

  • Jeg synes gudstjeneste i barnehage/skoletida er svært problematisk. Det er forkynnelse, og selv om det ikke skjer i skolens fysiske rom så skjer det i skoletiden. Om det skulle være noen tvil, jeg er IKKE kristen. Mine barn oppdras heller ikke kristent, og vi har ikke verken døpt ungene eller giftet oss i kirken. Problemene oppstår når min syvårings klasseforstander synes det er greit å legge frem sin personlige tro som det eneste rette, i RLE. Dette, kombinert med årlige gudstjenester i skoletiden, får blodet mitt til å koke. En gudstjeneste er forkynnende, så dette hører ikke hjemme i den tiden barne er i skole/barnehage. De som vil må gjerne gå samlet dit på ettermiddagen (sammen med sine foreldre!!).

    Jeg leste i en nettavis om en kirke som ett år hadde forsøkt seg på en ikkeforkynnende julegudstjeneste nettopp for at det skulle være åpent for barn av andre religioner/trosretninger å være med uten at de føler at de får sitt livssyn krenket på noen måte. Presten sa at det kom ikke til å bli flere år med den type gudstjeneste, da han følte han gikk på akkord med hva han og kirken sto for. Det sier vel i grunnen alt, føler jeg.

    Jeg har hørt argumenter om at "Det er jo så koselig!", men det blir bare for dumt, føler jeg. Koselig har ingenting med saken å gjøre. Skal f. eks en i Jehovas vitner måtte føle seg presset til å bli med på julegudstjeneste til tross for at h*n ikke verken feirer jul eller går i kirken, fordi noen synes julegudstjeneste er så koselig?

    Det er veldig synd, sosialt sett, for de ungene som av ulike årsaker ikke kan være med i kirken (Jeg synes ikke det er synd at de ikke kan det fordi foreldrene tror på noe annet!). Men jeg synes det er enda mer synd med en skole som er så lite inkluderende at de da alikevel velger å dra. Det er ikke en del av undervisningen, for forkynning, eller å fremme en spesiell tro, er forbudt ved lov, i undervisningen. Hos oss la de derfor julegudstjeneste til en "kosedag" der ungene ikke skulle ha med skolesekk, og etter kirken skulle de spise julegrøt. Men hva tror du de ungene som ikke skulle bli med fikk gjøre mens de andre var i kirken og hadde fri? Jo, de ble satt til å gjøre lekser. Slik jeg ser det fungerer det fint som straff, og de ungene som må sitte igjen for å gjøre lekser vil selvfølgelig synes det er mer fristende å ha fri sammen med de andre i kirken. De vil da stilles over et valg som går på å tolerere at deres personlige tro (eller ikke tro), og religionsfrihet krenkes. Bare fordi "det er så koselig", eller fordi de ikke ønsker å bli eksludert. Det er ingen annen religion som har et fast innslag i skoleåret år etter år, med gudstjeneste i eget gudehus, andre enn kristendommen. Og la oss for all del ikke glemme at kirken faktisk er åpen HVER BIDIGE dag ellers i året, for de som ønsker det. Det er ingen grunn i verden til at julegudstjenesten må legges til skoletiden. Religion/livssyn er en veldig privat ting, og ingen skulle trenge stilles i en så vanskelig situasjon som det mange barn år etter år blir satt i. Selv om det er pga foreldrenes syn, så føler ikke jeg heller for å gå på akkord med mine egne følelser for at mitt barn skal bli inkludert. I noen tilfeller kunne jeg gjort det, men når det kommer til vårt livssyn så er jeg ikke til å rikke. Våre barn oppdras ikke i den kristne tro, og har absolutt ingenting i en gudstjeneste å gjøre. Vi drar i kirken når vi MÅ, da for dåp, bryllup eller begravelse – som gjester av de som har valgt legge sine seremonier der. Og da er vi klare på at vi er der for våre venner/familie, ikke kirken. Jeg ser absolutt ingen fordeler med å la mine barn delta på en julegudstjeneste. Ikke for å lære, ikke fordi det er koselig, ikke for noe. Kristendommen lærer de mer enn nok om både via undervisningen og det vi her hjemme snakker om. Og koselig… Vel, jeg ville funnet det langt mer koselig om skolen valgte kutte julegudstjeneste, og ha en kosedag som faktisk er kos for alle, og ikke minst inkluderende!

  • Selv med det nye RLEfaget som ble innført for ett par år siden, har kristendommen fremdeles størst fokus. Norge ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for ett par år tilbake, pga den kristne formålsparagrafen og faget KRL. Så ble det lagt om til RLE, et fag som skulle favne alle religionene i like stor grad. Men desverre har faget en stor slagside mot kristendommen, og jeg føler at den berømmelige julegudstjenesten blir enda mer smør på flesket enn hva som er der fra før.

    Sorry for at det ble så langt. Jeg er ferdig nå. *kremt*

  • Et veldig aktuelt tema i disse førjulstider.
    Har giftet meg i kirka,og døpt mine barn i kirka.Ikke fordi jeg tror på bibelhistorien(reneste kriminalromanen innimellom),men fordi det betydde noe for min bedre halvdel.
    At skole og barnehage skal blande kristendommen inn i hverdagen er jeg helt imot.
    Dette er foreldrene sitt valg og foreldrene sin oppgave.Mye er tradisjon,men hver familie har sin egen tradisjon når det gjelder høytider.
    Snakk med ungene deres,å la dem ta et standpunkt når tiden er moden for det.
    La oss kose oss med ungene i denne førjulstia,mens vi forbereder oss på den store lysfesten 🙂

  • Så godt å se at temaet engasjerer. Både her og på Facebook-profilen min kommer det glødende innlegg både for og imot. Spennende!

    Siri, vet du, jeg syns ikke det er provoserende overhodet at folk ikke ser hvorfor de skal ta ungene med i kirken. For dette med dåp handler for svært mange om tradisjon. Det er noe man bare gjør, ikke et bevisst valg om å oppdra barnet i den kristne tro. Det er bare å lese diskusjonene om dåp versus navnefest på diverse gravid- og mammaforum, så ser man at tradisjon er motivasjonen for at mange velger dåp. I tillegg opplever mange par at den ene ønsker å døpe, den andre ikke. Ofte "vinner" den som ønsker dåp. Det er jo så vanlig, liksom.

    Hvis det er provoserende at noen døper, for så ikke å følge opp, kan man jo spørre seg om kirken selv er konsekvent. Det var med en viss bismak at jeg gikk med på å døpe yngstejenta. Da de to eldste ble døpt var jeg som så mange andre en som bare var med i statskirka, uten aktivt å ha tatt stilling til min egen tro. Da yngstejenta ble døpt visste jeg med sikkerhet at jeg ikke tror. Men man er to om valget. Og siden de to søskenene var døpt, valgte vi dåp. Men kirken motsatte seg fadderne vi ønsket å bruke, fordi de ikke sto i statskirken. Fadderne skulle jo be sammen med barnet??! Jeg påpekte da at det burde jo ikke være noe problem med ikke-troende faddere, så lenge kirken ikke hadde problemer med min manglende tro. Jeg var nemlig tydelig på det. Neida, det var greit. At den ene forelderen ikke tror er greit. Men fadderne må? Latterlig. Da handler det jo bare om å få ungen registrert.

    Hvis det er hyklersk å døpe ungene, gifte seg i kirken, for så ikke å gjennomføre trosoplæring i hjemmet, ja da er vi mange hyklerske nordmenn (undertegnede inkludert). Problemet er at vi har en statsreligion. Man blir liksom bare med. Vi døpes som barn, uten å ha noen som helst mulighet til selv å velge bort dåpen. Når konfirmasjonen nærmer seg velger mange å følge flokken. Man velger det vanligste, det familien forventer. I voksen alder blir kirken høytidshuset man går til når man skal gifte seg og døpe barna sine. Og begrave dem man mister. Hadde vi fått et skille mellom stat og kirke tror jeg mange hadde blitt tvunget til å ta stilling til om man ønsker å være registrert i kirken eller ei. Men det tør man ikke her til lands. For i det øyeblikk vi nordmenn blir bedt om aktivt å melde oss inn i kirken, da tror jeg det er mange som ikke gidder. Akkurat som det er mange nordmenn som ikke bryr seg om å melde seg ut, selv om de strengt tatt ikke tror.

    Og til slutt: hva skal man si når en godt gift trebarnsmor hevder at hun elsker lillebroren min, omså bare bittelitt?? Og det i det offentlige rom? 😉

  • Haha, man må bare elske en mann som har gode poeng. Det er jo en av mine hjertesaker, så mitt hjerte banker litt ekstra for de som har giddet reflektere over dette. *knegg*

    Jeg synes forøvrig det er hyklersk å døpe i kirken uten at man er troende selv, og skulle ønske at folk gadd ta seg bryet med å melde seg ut av statskirken når de ikke egentlig hører hjemme der. Hadde alle tatt et bevisst valg så hadde flertallet helt garantert vært utmeldt, og vi kunne fått en etterlengtet skilsmisse mellom kirke og stat.

  • Jeg er ikke "superkristen". Det er heller ikke Herr Gubbe. Men vi har valgt å døpe barna våre – hyklerske eller ei. Vi vurderte aldri å ikke døpe dem. Det var også naturlig for oss å gifte oss i kirka. Og vi er konfirmert begge to. Men utover det er vi ikke noe spesielt kristne av oss… Men medlemskapet i statskirka kommer vi nok til å ha til vi dør.
    Ja, vi banner aldri foran ungene heller. Men det er nok mest fordi jeg ikke kan fordra å høre småunger som lirer av seg den ene glosa etter den andre – og at foreldre ikke sier noe på det… Banning er stygt. Sånn er det bare.

    Mine barn går/har gått i barnehage med utvidet kristen formålsparagraf. Denne barnehagen er definitivt den aller beste barnehagen i vår kommune (iflg rapporter basert på foreldre- og ansatte-undersøkelser i alle barnehagene), med flest ansatte pr barn, størst inne- og uteareal per barn, osv… Vi valgte den utelukkende på hva vi hadde hørt fra andre fornøyde foreldre.
    Og den utvida kristne formålsparagrafen i barnehagen går ut på at de synger flere kristne barnesanger enn andre gjør. De har en bibelhistorie ca en gang i mnd (på storavdeling). De synger for maten. De snakker litt ekstra rundt, og går i barnehagegudstjeneste, før jul og påske (hvor de egentlig bare leker de forskjellige evangeliene). De har "egen" søndagsgudstjeneste i den ene kirka før jul – hvor barnehageungene står for underholdning (sang, dans og musikk) og kollekten går til barnehagen. Ellers er det aldri noen påprakking av kristendom i løpet av barnehagedagen, syns jeg.
    Jeg elsker den barnehagen og for meg har det aldri vært aktuelt å vurdere noen andre.

    Vi hadde aldri snakket om Gud og Jesus til frøkna før hun begynte i den barnehagen (nesten 4 år gammel). Var det noe hun lurte på, svarte vi som best vi kunne. Og var det noe vi ikke kunne svare på, så prøvde vi sammen å finne det ut. Ja, sånn gjør vi fremdeles også uansett hva det gjelder.

    Men jeg må innrømme at jeg syntes det var "praktisk" at hun hadde fått en slags oppfatning av Himmelen da flere av husdyra i slekta har dødd. Hun har heldigvis aldri opplevd dødsfall hos mennesker enda, men det er jo en uunngåelighet… Så hvis det gir henne ro og trygghet å tro at de døde har det godt sammen i et paradis, så syns jeg det er helt flott. Mulig jeg gjemmer meg bak en lettvint løsning, men jeg tror ikke jeg kan gi henne noen forklaring som (for henne) vil være like god eller bedre.

    Vi har også snakket om at ikke alle tror på Gud og Jesus. Vi har snakket om at noen tror på bare Gud og ikke Jesus, at noen tror på andre guder, at noen ikke tror på noe som helst osv. Og vi har også snakket om at det ikke er noe som er feil når det kommer til hva man tror på. At alle har lik rett til å tro på det de vil, og at vi skal respektere dem for det. Og det gjør hun. Og vi. Og vi forventer at andre respekterer hva vi tror og ikke tror på.
    Hadde bare alle kunnet respektert hverandre og hverandres tro, så hadde det nok vært en god del bedre visste steder i verden… Men sånn er det dessverre ikke. Og det veit hun også om… For hun har sett det i media, og spurt hvorfor. Og vi har svart. Hun har alltid kunnet stille spørsmål hvis hun har lurt på noe, og vi har stilt henne spørsmål også, og hun har svart det hun har trodd.
    Så jo… hun er nok ganske godt reflektert over at det også finnes alternativer til kristendommen, ja. 🙂

  • [DEL 2 av kommentaren]

    Religioner/religionshistorie har alltid interessert og fascinert meg, og da jeg begynte å lære om andre religioner, økte bare den interessen.
    Og jeg veit ikke om jeg tror på noe i dag – og minst av alt hva det er jeg ikke veit om jeg tror på 😛 Kanskje jeg tror på en blanding av alle religionenes hovedbudskap? Kanskje det er totalt slutt når vi dør? Jeg veit ikke… Men jeg veit at jeg prøver å leve livet mitt riktigst mulig, og føler at de verdiene vi står for er sunne å overføre til ungene våre. Så får de selv avgjøre når de blir eldre om de tror eller ei. Akkurat sånn som jeg fikk muligheten til. 🙂

    Men egentlig er det ett fett for meg om stat og kirke skilles. Det gir jeg blaffen i. Tror ikke det vil føre til noen stor endring hos meg/oss i det hele tatt. Tenker nok at vi vil ha de samme verdiene uansett. At vi vil oppdra barna våre på samme måte uansett.

    Nå må jeg virkelig gå og legge meg, kjenner jeg… Tror jeg har gjentatt meg selv flere ganger gjennom denne kommentaren, men blir jo så lett revet med. Og helst om natta. 😛
    Jeg måtte til og med dele den i to for å få plass 😛

    Nå skal dere få fred fra meg og maset mitt! 😛
    God natt'a! 🙂

  • Du er flink til å skape debatt, Liv-Inger!
    Er jo enig med lillebror(?) Tom-Åge. Og unger i barnehagealder er lett påvirkelige, ja. Men jeg satser på at vi foreldre klarer å indoktrinere dem mer enn barnehagen;)
    Og så er jeg enig med Femifamilien at det er hyklersk å døpe ungene sine når man faktsik ikke har noen hensikt om å oppdra dem i den kristne tro. Vil ungene mine døpes når de er større – værsågod – da har de tatt et standpunkt sjøl.

  • Takk Pia! Er jo artig å engasjere da 🙂

    Også jeg syns religion er fascinerende, Kali. Ikke én religion mer enn andre. Men hele greia med at mennesker over hele verden går rundt og tror på en gud som er større enn dem selv, som er allmektig og god. Og likevel lever vi på en klode som preges av mer ondskap enn vi kan forestille oss? Noe skurrer.

    Hvis det finnes en allmektig gud, hvorfor tillater han at barn blir voldtatt og drept? At barn sulter? På grunn av arvesynden? Beklager, men da syns jeg ikke denne guden er god. At en uskyldig 4-åring skal lide fordi Eva tok en bit av det pokkers eplet for x antall år siden, den kjøper jeg ikke. At barn fødes inn i synd, hva er greia der? Kan dere tenke dere noe mer uskyldig enn et nyfødt barn? Og så påstås det at barnet er et syndig menneske, som kan reddes bare gjennom sin tro?

    Og vi som ikke tror, vi skal brenne i helvete i evig tid? Bare fordi vår synd er å ikke tro på en gud som ikke viser seg, som ikke griper inn overfor mennesker i nød? Hva da med dem som tror på andre guder? Hvor er logikken? Alt handler om hvor du er født. Vi tror på én gud. I India tror de på en annen. Likevel skal vår gud ha det til at han er den eneste ene, og det er syndig å tro på andre guder enn han? Hvem er vi som kan påstå at vår religion er så mye bedre enn de andre verdensreligionene? Eller bedre enn mangel på tro?

    Grunnen til at jeg for noen år siden bestemte meg for aktivt å ta stilling til min egen tro, er at jeg ble lei den hyklerske siden av kristendommen. Jeg får hetta når homofile diskrimineres fordi det står i bibelen at homofili er synd. Hallooo?? Når ble bibelen skrevet liksom? Når mennesker kan snakke varmt om valgfrihet knyttet til kontantstøtten, samtidig som de ønsker å forby kvinner retten til å bestemme over sin egen kropp. Vi lever i 2010. Jeg nekter å la meg diktere av en eldgammel bok som inneholder så mye ondskap at man knapt vil tro det! Som Tom-Åge sier er det ganske utrolig hva som står i bibelen egentlig.

    Jeg holder fast ved at religion ikke har noe i en barnehage å gjøre. Noen påstår at det er viktig å skille tekstens budskap fra den videre fortolkning. Jeg mener det er irrelevant. I barnehagen påvirker man i det øyeblikk man forteller julefortellingen, om Jesu oppstandelse og så videre og så videre. Den påvirkningen hører ikke til i det offentlige. Tro er en privatsak. Hvis foreldre vil at ungene skal få trosopplæring, bør de sørge for den selv. Men det gidder de færreste. Kirkene er ikke akkurat stappfulle søndag formiddag, er de vel?

  • Vi kan være enige om å være uenige tror jeg Liv-Inger. Men jeg er helt enig med deg at man skal få et opplegg mens de andre barna er i kirken. Ungene min har vært i kirken men vi er jo også i kirken et par ganger i året og ungene er døpt i kirken.
    Men ungene mine kunne også gjerne fått besøkt et tempel eller en moske, det hadde vært helt greit og jeg syns det hadde vært fint om de lært mer om andre relgioner.

    På min venninnes skole har de kuttet ut kirkebesøk helt i julen, ingen får gå på skolegudstjenste, de får heller ikke lov til å si adventsversene når de tenner adventslys. De får altså bare tenne lysene uten å si noe om hvorfor.

    Og vi er vist heller ikke enige i kontantstøtten. For min familien har den vært veldig viktig. Jeg har jobbet deltid og mannen min har strekt sin permisjon over mange uker slik at barna våre har startet i barnehagen når de har vært 1.5 år istedenfor 1 år. Noe som jeg syns har betydd for familien vår.

    Men sånn ellers så må jeg si at jeg liker bloggen din deg, velskrevet og interessant.

  • Å være enig om å være uenig er helt greit, Susan. Jeg blogger ikke for at folk skal være enig med meg. Meningsutveksling har stor verdi i seg selv, uten at man nødvendigvis skal ha som mål å skaffe støtteerklæringer for sitt eget standpunkt.

    Jeg syns (ikke akkurat overraskende) at det din venninnes skole har gjort med tanke på skolegudstjenester er flott! At ungene ikke skal kunne si noe når de tenner lysene derimot er å overdrive. Det finnes da vers som ikke akkurat oser av religiøst budskap? "Adventslysene" av Inger Hagerup for eksempel. Det leser vi når vi tenner lys her hjemme.

    Jeg skjønner at kontantstøtten er viktig for mange familier. Men dette overskygger ikke det faktum at kontantstøtten har mange uheldige "bivirkninger" (for eksempel er den til hinder for integrering), og ikke minst at det er en ordning svært få familier har anledning til å benytte seg av. Alt i alt hadde det vært bedre for alle med en ytterligere styrkning av permisjonen.

    Takk for godord om bloggen! Det setter jeg pris på 🙂

  • Hei Liv-Inger,

    Jeg er helt enig med Kali, et veldig godt innlegg!

    Jeg er ikke spesielt troende selv, så vil ikke gjøre dette til en diskusjon om bra/dårlig religion. Det jeg derimot mener er at kristendom er en viktig del av vårt lands historie og at det har stor betydning for hvordan vi har havnet der vi er i dag. At våre barn derfor lærer om den religionen synes jeg derfor er på sin plass. Nå som verden er stadig mer internasjonal er det selvsagt viktig med læren om alle religioner, men at kristendommen vies mer oppmerksomhet enn andre er ikke unaturlig mtp et historisk perspektiv.

    For meg er det viktig å se sammenhenger, og julefeiringen vår er faktisk basert på kristendommen. Derfor synes jeg heller ikke det er feil å bringe kristendommen inn i den høytiden. For all del, det er kjekt med noen fridager, og det er gøy med gaver, men jeg synes det er viktig at barna vet hvorfor vi i utgangspunktet feirer som vi gjør. Det gjelder forøvrig alle våre høytider.

    Advent er også basert på kristendom. Å skulle tenne lys og lese vers som ikke har noe med den å gjøre er for meg like bortkastet som å ha "fest uten konfirmasjon."

    Jeg synes derfor at argumentet om at dåp, konfirmasjon og bryllup i kirken er "noe vi bare gjør pga tradisjon" blir litt tamt. Ved å innlemme ditt barn i kirken (selv om den er statlig) så sier du faktisk ja til et kristent budskap. At kristendom er ok i dåp men ikke til jul er for meg hyklersk.

    Etter min oppfattelse så anser jeg det som lærerikt for barn å få oppsøke andre verdensreligioners "hellige hus" (eller hva det nå heter) under deres høytider, men jeg er ikke redd for at mine barn dermed vil bli spesielt religiøse av den grunn. At et barn får oppleve en gudstjeneste burde ikke være til hinder for de verdiene man ønsker å videreføre. Hvis man velger og vraker litt, så inneholder alle religioner elementer som er verdt å tenke over og til og med leve etter. I stedet for å se det som en trussel mot verdigrunnlag så kan det kanskje heller brukes som en anledning til refleksjon?

    En ting vi er enige om er at skolen burde være trosnøytral. Og du skriver godt, selv om vi nok har litt forskjellige meninger 🙂

  • Takk IM, for engasjerende kommentar og for lovord om skrivingen min. Setter pris på tilbakemeldingen 🙂

    At vi feirer jul på grunn av Jesu fødsel er en sannhet med modifikasjoner. I dag hersker det liten tvil om at Jesus slett ikke ble født verken 24. eller 25. desember. Han ble høyst sannsynlig født i januar. Til og med Vatikanet har anerkjent dette. Grunnen til at vi feirer jul i slutten av desember er at det allerede eksisterte en hedensk lysfest da, og at det ville være enklere å erstatte denne med kristen julefeiring enn å innføre en ny feiring i januar. Så julefeiringen har eksistert lenge før Norge ble kristnet.

    Det samme er tilfelle for flere av de festlige anledningen som kirken nå har tatt litt hevd på. Mennsker har til alle tider feiret ankomsten av en ny baby. I dag velger noen å ha navnefest, mens andre velger kristen dåp. Det ene valget er ikke mer feil enn det andre. Jeg blir provosert når folk antyder at det er teit å ha fest bare for festens skyld, liksom.

    Heller ikke konfirmasjon har en kristen opprinnelse. Det latinske ordet confirmare betyr ganske enkelt å gjøre sterk, og ble blant annet benyttet når de romerske soldatene skulle ut i kamp. Kristendommen har senere tatt begrepet, og later nå som om overgangen fra barn til ungdom/ung voksen er noe som har sitt opphav i kristendommen.

  • Jeg merker at det koker litt, her også nå, og vil vel påstå at det er en viss forskjell på forkynning og kulturformidling…
    For ordens skyld, jeg ser på saken som historiker.

  • Trosopplæring eller tro i det hele tatt er noe privat sier dere her i Norge. Kanskje? sier jeg, det er nok verdt å tenke på at det finnes mye mellom himmel og jord som vi ikke er klar over her på jorden i 2012. Bare en tankevekker ;ingenting oppstår av ingenting; det vil si at hvis ikke jeg baker/kjøper/får en kake da kan ikke jeg spise kake fordi den oppstår ikke av seg selv på spisebordet mitt. Hvorfor skulle vi mennesker oppstå av ingenting?!
    Tenk på alt det onde, oppstår den og av ingenting eller kan den oppstå av mangel på verdier, tro, håp og kjærlighet? Sjelen skal ikke undervurderes…

  • Har lest mange innlegg hos deg nå, Liv-Inger, men her følte jeg for å kommentere 🙂

    I den barnehagen jeg jobber i, og den barnehagen jentene mine går i, så synger de en sang hver jul.

    Barnet i krybben var Jesus.
    Han kom ifra himlen til oss.
    Ja, Gud holdt sitt ord, og gleden ble stor.
    Takk Gud, at Du sendte oss Jesus.

    Men, jul uten Jesus har liten verdi.
    Det blir som ei pakke med ingenting i.
    For innhold er viktig, du tenker helt riktig.
    Det blir ingen jul uten Jesus.

    Hyrdene knelte for Jesus.
    De tilbad og trodde på Ham.
    Ja, Gud holdt sitt ord, og gleden ble stor.
    Vi kneler og tilber deg Jesus.

    Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si.. Jeg blir bare målløs!
    Jeg syns IKKE det er greit at de lærer barna dette.
    Ingen jul uten Jesus du liksom..

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg