Kirkebesøk i barnehagen. Er det greit?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Her i gården står radioen på både titt og ofte. Under ettermiddagens middagskokkelering sto den til og med ganske høyt på, for å overdøve støyen fra ventilatoren på kjøkkenet. Og bra var jo det, for da fikk jeg med meg NRK Nordnytts sak om barnehagen i Hammerfest som ikke tilbyr noe alternativt opplegg for barn som er fritatt fra kirkegang i forbindelse med jul og påske. Jeg kjente at det ikke var bare risen som kokte. Det freste og kokte godt i undertegnede også.

På Human-Etisk Forbunds nettsider kan vi lese at barnehagen skal være et velferds- og opplæringstilbud til alle barn under skolepliktig alder, uavhengig av foreldrenes livssyn. Likevel har vi i Norge en lov om barnehager som i sitt formål sier at «barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier» (§ 1 i loven). Denne delen av formålsparagrafen brukes en del steder til å begrunne og opprettholde forkynnende aktiviteter i barnehagen. For hvis ikke både gudstjenester, julespill, påskedramatiseringer og lignende er forkynning, ja så vet ikke jeg.

Jeg vet at vi i Norge har sterke kristne tradisjoner. Likevel ser jeg ingen grunn til at verken skole eller barnehage skal drive trosopplæring av den forkynnende sorten. Tro er en privatsak, etter min mening. Ingen voksenpersoner må komme her og fortelle barna mine at Gud skapte verden. At Jesus gikk på vannet. Eller at han sto opp fra de døde tredje dag. De må heller ikke fortelle dem at Gud ikke skapte verden. At Jesus ikke gikk på vannet. Eller at han var like død på den tredje dagen som han var på den andre.

Blir du forvirret? Vel. Poenget er at jeg vil overlate det til ungene selv å definere hva som er riktig for dem. Ikke som barn nødvendigvis. Til det er spørsmålet om tro for komplekst. De skal selvsagt få mene at de enten tror eller ikke tror også som barn. Men jeg tror det er først i voksen alder at man virkelig evner å ta stilling til sin egen tro.

Jeg vil at barna mine skal vite at vi i Norge har kristne tradisjoner. Men jeg vil også at de skal vite at i verdenssammenheng er kristendommen ikke akkurat storebror. Jeg vil at de skal kjenne til de andre religionene. Ha respekt for andres tro og tradisjoner. Og så vil jeg oppfordre dem til selv å velge hva de ønsker å tro eller ikke tro. Det er vanskelig å si at de skal kunne velge uten påvirkning fra andre. Når de spør er jeg åpen om at jeg ikke tror. I hvor stor grad påvirkes de av det? Men jeg er hele tiden klar på at vi snakker om tro. Ikke sannheter.

Selv har vi ungene i en barnehage som ikke er tilknyttet kristen formålsparagraf. Dermed slipper vi unna akkurat denne problemstillingen. Men vi har vært i en barnehage som var tilknyttet formålsparagrafen tidligere, så vi har kjent problemstillingen på kroppen. For ikke å snakke om skolen da, som jeg ikke direkte oppfatter som en trosnøytral arena. Dessverre. På skolen eldstejenta gikk på tidligere feiret de til og med soldagen i kirken. Hårreisende, spør dere meg.

Hva er dine tanker rundt dette med trosopplæring i skole og barnehage? Er det greit at skole og barnehage tar ungene med på gudstjeneste?

24 Comments
Previous Post
Next Post