 |
| Har du sett noe så lite delikat? Sjokoladeboller eller drapsvåpen? Umulig å si. |
Ok da. Jeg vet at det er alt annet enn politisk korrekt å bruke begrepet «neger» i noen som helst sammenheng. Men jeg lover. Jeg mener ikke noe ondt med det. Det er bare at begrepet i tittelen på dette blogginnlegget er det som best beskriver baksten jeg hadde å by mine gjester denne fine ettermiddagen. I know. Ganske trist egentlig.
Men det hele begynte veldig bra. Vi ventet besøk av et vennepar og deres to herlige gutter på to og fire år. Som den fantastiske (?!) husmora jeg er, bestemte jeg meg for å bake. Man må jo imponere innimellom, ikke sant? Så jeg brettet opp ermene og satte i gang. Nå er jeg en litt ukomplisert (les: lat) husmor da, som gjerne velger de enkleste løsningene. Jeg ser for eksempel ingen grunn til å måle opp mel og kardemomme og sukker og salt når man får kjøpt sånne praktiske ferdigpakker i butikken. Hvor mye er 1/8 teskje kardemomme for eksempel? Skal man ta utgangspunkt i en toppet eller en strøken skje? Umulig å vite. Så jeg går for Møllerens-produktene.
Denne ettermiddagen klinte jeg til med hele to Møllerens-produkter. Boller og sjokoladeboller. Jeg bestemte meg for å slå til ikke bare med vanlige boller, men med skoleboller. Jeg hadde tross alt vaniljesaus i skuffen. Det som gikk meg hus forbi var at jeg ikke hadde melis. Det hadde ikke bensinstasjonen heller, kunne mannen fortelle da han kom tomhendt hjem derfra ti minutter før besøket kom. Heldigvis er jeg ikke rådvill. Jeg hadde en pose med noe glasurmiks i skuffen. Så det ble skoleboller med glasurmiks (som strengt tatt er ment til muffins og kaker, men who cares?) og kokkos.
Og så var det sjokoladebollene da. Grei skuring skulle man tro. Det var bare å ha melblandingen i bollen, tilsette 4,5 dl vann og en eller to pakker gjær. Siden pakken lovet ekstra luftige og fine boller hvis man valgte to pakker gjær gikk jeg for det. Hvordan det har seg at sjokoladebollene ble harde som murstein kan jeg derfor ikke skjønne?! Jeg overdriver ikke. Disse bollene kunne egnet seg som drapsvåpen. Noe gikk veldig veldig galt.
Ikke bare ble sjokoladebollene harde. De lignet ikke grisen! Note to self: når man baker sjokoladeboller, altså hveteboller med sjokoladebiter, må man ikke gasse kjøkkenmaskinen på full rulle. Da knuses nemlig sjokoladebitene i tusen bittebittesmå biter, og alt blir bare møl. Eller sagt på en annen måte: da blir det negerboller! Og de smaker alt annet enn godt. I stedet for ekstra luftige hveteboller med sjokoladebiter kunne jeg derfor servere steinharde negerboller som smakte gugg. Neste gang skal jeg i det minste huske å pensle bollene med egg før steking (det sto jo til og med på pakken!), for å kamuflere det verste.
Men besøket var høflig og trykket i seg de særdeles mislykkede sjokoladebollene. Og det til tross for at jeg selv beklaget meg over hvor fæle de ble. Men så kom 4-åringen med de befriende ord:
«Disse bollene var ikke noe gode», sa han. Og kastet et litt skuffet blikk min vei
Ah. Fine gudsønnen vår! Han tar ikke til takke med hva som helst. Og godt er det. Han kommer til å nå langt her i verden, den gutten!
Ja ja. Sånn går det når amatører skal kline til med bakverk. Men skolebollene ble i alle fall gode. Selv med en litt for tynn glasurmiks i stedet for melis.
Eg bakte no brownis med is og krem til eg i går:D det va meget godt;-P
ska tru om han der andre broren vårres bakte nåkka?:P
Å? Hvem var det du skulle imponere? 😉
Nei. Alvorlig talt. Kanskje jeg bare skal overlate bakinga til deg heretter?
Men da e det jo Møller si skyld at de blei mislykka, ikkje di! Neste gang går du førr heilt egenproduserte sjokoladebolla 🙂 Bære husk å kna sjokoladebitan i etter deigen har hæva, ellers smelta de bære. God uke!!
Arnhild
Egenproduserte sjokoladeboller? Yikes! Du legger lista høyt, Arnhild! Meeen, jeg er helt enig i det du sier om at bakefadesen i dag var Møllerens skyld, ikke min. Ansvarsfraskrivelse er en fin ting! 😉
Ha en fin uke, du også!
Hallo?! Bollene var da ikke så ille? Kanskje litt pussige, men fullt spiselig (i allefall dersom man var veldig sulten ;-)). Det er tanken som teller, og dessuten var skolebollene veeeldig gode!
Og ang. den 4-åringen som kan komme til å nå langt her i verden… – Tipper det blir mange høyst pinlige situasjoner med en mamma og pappa som er røde toppen og varme i kinn.
Og bare så det er sagt; vi kommer gjerne igjen for å smake på baksten. Jada, også "negerboller" ;-D
Sku du vell ha likt å vest;)
no skal vi ikke ta det for langt her:P
Hihi, sånn snakker gode venner, Siw. Men jeg lover å legge meg i hardtreninga, sånn at jeg har noe bedre å by dere ved neste korsvei 🙂
Og den 4-åringen er jo bare verdens skjønneste. Dere skal bare være glad for at han står på kravene. Det var tross alt mye forlangt at han skulle spise mølet 😉
Vi må ta oss en prat forresten, TR 😉
Endelig kom jeg inn på google-kontoen min, sånn at jeg kan skrive noen kommentarer til de mange og gode tekstene du har lagt ut på bloggen din.
Jeg måtte le da jeg leste om negerbollene. Men tro meg, du er ikke alene om å være en husmor som velger de lettvinte løsninger. Jeg hadde fått i oppgave av en uvitende å bake kake til juletrefesten til Lamarka Barneskole. Jeg er jo, som kjent, ingen kakebaker, så jeg valgte en trygg løsning: Fromasjekake. Og supereffektiv som jeg alltid prøver å være, brukte jeg kjøperullekake og hurtiggelé. Men etter flere timer i kjøleskapet lå rullekakene og fløt rundt i den rosa suppa som IKKE ville stivne! Hurtiggelé og krem viste seg å ikke være en god kombinasjon!
Etter noen velmente råd fra min bedre halvdel puttet jeg kaka inn i fryseren, og tenkte at kanskje den smakte godt som iskake? Vel, det kan jeg skrive under på at det gjorde den IKKE!
Så enden på visa ble at den supereffektive husmor Lena måtte sende gubbelure på Steirotoppen café og kjøpe en marsipankake som vi kunne ta med på juletrefesten. Ivar fikk en god historie å servere, og damene på Steirotoppen café fikk seg en god latter. Den dag i dag synes jeg de smiler VEL mye når jeg er der og handler!
Moralen er: ikke prøv å være effektiv på områder du ikke behersker i utgangspunktet.
Så koselig å se deg i bloggen, Lena! Og så så godt at du hadde noen trøstens ord å komme med. For det er god trøst i å vite at man ikke er den eneste husmora som tramper godt ut i salaten innimellom. Fromasjkake som iskake? Hihi, skal lagre meg på minnet at det funker dårlig 😉
Du har nok mye rett i at man ikke skal prøve å være effektiv på områder man ikke beherkser i utgangspunktet. Da blir det bare krøll!
Forresten, du skal bare gå med hevet hode selv om damene på Steirotoppen smiler litt for bredt når du handler der! Hallooo, de skal bare være glad for at vi er mange håpløse husmødre her i verden. Det er tross alt vi som sørger for omsetninga på landets kafeer. Sant?!