Visste du at 20. mars er FNs internasjonale dag for lykke? Jeg var ikke klar over det, før jeg karret meg ut av senga i dag tidlig, og leste det i Facebook-feeden min. Men det fikk meg til å tenke. Er jeg lykkelig?
Svaret er et stort og rungende JA – selv om jeg stadig vekk legger kjepper i hjulene for min egen lykke. Jeg er en av disse som er flink til å fokusere på det jeg ikke har, i stedet for å være takknemlig for det jeg har. Jeg er dessuten helt rå på å være etterpåklok, en egenskap som aldri har ført noe godt med seg. Jeg angrer på ting jeg har gjort, og ting jeg ikke har gjort. Og burde vi ikke hatt et større hus? En bedre bil? For ikke å snakke om egen hytte? Himmel, så deilig det hadde vært å kunne dra på hytta nå som påsken står for tur. Ei hytte som var bare vår. Hvor vi kunne senke skuldrene og bolse rundt, vi fem. Med mindre lottokupongen vår går inn snart, blir det nok ikke hyttekjøp med det første. Men en dag, da! For hytte må vi ha. Eller?
Og sånn holder jeg på. Men jeg vet jo hvor nøkkelen til lykken ligger. Det handler om å leve i nuet. Om å tilbringe tid med dem du er glad i. Om å finne balansen mellom jobb og hjem. Og om de små stundene, som den jeg delte med ei nabodame tidligere denne uka. Vi har barn på samme alder, og har møttes flere ganger i det siste, på foreldremøter og tilstelninger i skole- og fotballregi. Og så har vi snakket om å sette av tid til et ettermiddagsbesøk. Men du vet hvordan det er, ofte blir det bare med praten. Helt til her om dagen da hun sendte en sms etter middag med teksten: «Er du hjemme, og har du te?» Jeg var hjemme, og te har vi alltid! Vi skravlet i vei om smått og stort i et par timer. Ikke hadde jeg shinet huset før hun kom. Og ikke rakk jeg å hoppe ut av joggebuksa og inn i et mer representabelt antrekk. La det noen demper på ettermiddagen? Tvert imot!
Huffameg, nå tror du det har klikket for meg. Men i en hektisk hverdag blir det altfor få ettermiddager som denne. Det tenker jeg kan være klokt å gjøre noe med. Men nå, på selveste FNs internasjonale dag for lykke, skal jeg søke lykken utendørs. Sammen med to andre familier i nabolaget skal vi ut på tur. På skitur. Eller vi snakker om å ta på oss skiene og grynne over marka. Destinasjonen, en stor bakke for aking og skilek, ligger kanskje 100 meter inn i løypa (jeg er helt elendig på å anslå distanse). Der skal vi tenne bål, spise svartgrillede pølser, momse sjokolade, drikke kakao, og løse et verdensproblem eller to mens ungene leker. Og vi er alle enig om at det blir en fin tur! Så det, så!
PS. FNs internasjonale dag for lykke markerer at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette må tas hensyn til i medlemslandenes nasjonale planer. Deres lykkeindeks viser hvor mange gjennomsnittlige lykkelige leveår innbyggerne i verdens land kan forvente å oppnå, delt på hvor store ressurser landene forbruker.
Les mer om FNs internasjonale dag for lykke her