Internett – sosialt eller usosialt?

Dette møtet på Emmas Drømmekjøkken i Tromsø
hadde aldri funnet sted hvis ikke det var for
det sosiale nettet!
Fra venstre: meg, @AstridVU og
@mettedosvik. Foto: @GlennVU

Er sosiale medier virkelig sosiale? Eller er det å være sosial utelukkende forbeholdt møter i det virkelige liv? Jeg spør fordi jeg mer enn én gang har møtt hoderisting og oppgitte kommentarer når jeg snakker om det sosiale nettet. Å påstå at nettet er sosialt er i beste fall naivt, må vite! Men vet du, jeg kunne ikke ha vært mer uenig!

Jeg ble kjent med det sosiale nettet for litt over 10 år siden. Som vordende brud var jeg fast bruker på Kvinneguidens diskusjonsforum. Så ivrig bruker var jeg at da redaktøren etter hvert søkte etter moderatorer for å hjelpe til med å holde styr på forumet var jeg raskt ute med å melde meg. Moderatorrollen var ulønnet. Vi var en gjeng jenter som brukte fritida vår til å lese forumet med lupe. Var vi i tvil om et innlegg brøt reglene kunne vi snakke sammen på bakrommet før vi eventuelt slettet. Og på bakrommet dere, der lå gullet! Det var der vi moderatorer ble en sammensveiset gjeng. Vi skravlet om alt mulig, løste verdensproblemer, småkranglet litt og i det hele tatt. Så godt kjent ble vi at da redaktøren inviterte til moderatortreff en helg var det som å møte en gjeng gamle kjente!

Selv om diskusjonsforum stort sett er et tilbakelagt stadium i livet mitt, har jeg stadig den samme opplevelsen av nettet som sosial arena. Særlig er det bloggingen og Twitter jeg opplever som sosialt. Gjennom bloggingen har jeg blitt kjent med andre bloggere. Flotte bloggere. Med meningers mot, et ironisk blikk på hverdagen, og ikke minst et oppriktig ønske om å gi av seg selv. Også på Twitter treffer jeg disse menneskene. De rause. Morsomme. Dyktige. Som svarer hver gang jeg stiller et faglig spørsmål. Deler av sine erfaringer. Kommer med tips og råd. Støtte og heiarop. På Twitter følger man gjerne et høyt antall personer. Og det sier seg selv, du blir ikke blir like godt kjent med dem alle. Men så er det noen da, som treffer deg midt i hjertet! Og noen av disse er du så heldig å få møte også i det virkelige liv. Gleden er stor når du da oppdager at de er akkurat som du hadde forestilt deg! De faker ikke på nettet!

Den siste tida har jeg hatt gleden av å få hilse på flere fine folk fra nettet. For noen uker siden var Astrid med bloggen I just had to tell you so i Tromsø. Hun og mannen har eget firma med fokus på sosiale medier, og denne gangen skulle de arrangere workshop i byen. Astrid har jeg vært så heldig å treffe ved et par anledninger tidligere. Første gang på Webdagene i Oslo i fjor. Deretter på Social Media Days i februar i år. Mellom de fysiske møtene har vi holdt kontakten på nett. Så da Astrid hadde ærend i Nordens Paris tok hun kontakt. Og vips, fikk vi lagt inn tid til en trivelig lunsj! Jeg, Astrid, Glenn (mannen til Astrid), og to tidligere kollegaer av meg som også kjenner Astrid fra Twitter og bloggverdenen.

Konferanser, som tidligere nevnte Webdagene, er blitt myyye artigere etter Twitters inntog. Plutselig kjenner man jo igjen halvparten av konferansedeltakerne fra Twitter-bildene! Og er du riktig heldig treffer du tvitrere du kjenner litt fra før. Som i år, da jeg for andre gang hadde gleden av å hilse på dyktige CecilieTS. Og Øyvind, med kaffetweetene. Det var litt hans feil at jeg havnet i konferansierens søkelys under Webdagene i fjor da. Men pyttsann, sånt må man vel bare regne med når man stikker hodet frem. Og så møtte jeg Elin, den mest sprudlende Bodø-jenta du kan tenke deg. Hun stilte i samme burgunderfargede strømpebuksa som meg på festmiddagen torsdag. Match made in heaven!   

Hvem flere traff jeg på Webdagene i år? Jo, Frøken Makeløs stakk innom i en pause. Vi snakker om en av de tøffeste bloggedamene jeg kjenner! Og ja, jeg sier kjenner, selv om jeg vet at mange vil være uenig i definisjonen når kjennskapet begrenser seg til tvitring, kommentarer på hverandres blogger, og diskusjoner på Facebook. Vi er ikke like enig alltid, Frøken Makeløs og jeg. Men å gå i dialog med bloggere som har et annet syn på verden enn det man selv har er noe av det mest lærerike du kan tenke deg! Det utfordrer. Og gir deg ny kunnskap. Og før du vet ordet av det, en trivelig samtale over en kopp kaffe!

Jeg skal avslutte snart. Ser at dette begynner å bli langt. Men jeg må jo fortelle om de flotte Tromsø-damene jeg møtte for litt siden. For det er ikke bare sånne nasjonale profiler man har gleden av å bli kjent med på nett. Også lokalt knytter man bånd bak skjermene. For et par uker siden møtte jeg tre trivelige jenter til lunsj her i byen. Ei kjenner jeg godt fra før. Vi har jobbet sammen og er nå gode venninner. De to andre kjenner jeg godt fra en litt annen arena. Twitter. Men igjen, det var som å møte gamle kjente! Skravla gikk fra første sekund. For når du treffer folk du har pratet med på nett kan du liksom hoppe over den innledende, litt klønete fasen du vet. Man har allerede en del felles referanserammer å ta utgangspunkt i. Så trivelig var det å lunsje med disse damene at vi nå har blitt enig om å gjenta suksessen månedlig! Det gledes!

Så, visst er det viktig å ta vare på de sosiale relasjonen i det virkelige liv. Ingenting er som et møte over en kopp kaffe, at familie og venner samles, å prate med andre ansikt til ansikt. Men å avfeie nettet som usosialt, det er jeg ikke med på!

Opplever du nettet som sosialt?

26 Comments
Previous Post
Next Post