Imagebygging i sosiale medier

Imagebygging i sosiale medier

Tidligere denne uken skrev Aftenposten om imagebygging og posering i sosiale medier. I artikkelen Rapport fra Lykkeland forteller Ole Petter Nyhaug i analysebyrået OnLive Research at unge og voksne bruker sosiale medier på ulike måter. Mens de yngre har fokus nettopp på det sosiale, som å dele bilder og linker, gi oppmerksomhet, sende meldinger, fortelle om hverdag og morsomme så vel som triste ting, har de voksne en tendens til å drive imagebygging på nett. Ifølge Nyhaug skyldes fenomenet økt prestasjonsfokus. Vi må prestere på alle livets arenaer, og bruker sosiale medier for å vise at vi mestrer det.

Allerede i oktober erklærte jeg at jeg skulle ha dette med omdømmebygging langt fremme i pannen når jeg blogger. Men har jeg lyktes? Hmmm. En rask scrolling på egen blogg avslører innlegg om «love handles» og likblek hud, dårlige matvaner i husholdningen, og ikke minst manglende husmorgener. Ikke bra. Det slår meg at jeg bare skal droppe det planlagte innlegget om SATS som driver og ringer meg i tide og utide. «Hvordan går med treningen?», vil de vite. Som om de ikke vet det!

Facebook-profilen min er ikke hakket bedre. Her forteller jeg usjenert om knasing under føttene når jeg beveger meg over kjøkkengulvet. Om kveldsmåltider bestående av potetgull og brus, selv midt i uka. Og om desperat jakt på snop i skapene, også dette midt i uka. Trasige greier. Eller?

For meg er det viktig å ha en viss balanse i det man formidler i sosiale medier. Klart jeg skryter på Facebook! Har jeg ramlet innom SATS fortjener jeg såvisst en håndfull «liker» på statusoppdateringen min! Når 1-åringen sier sin første setning bestående av to ord (heiati = heia TIL) syns jeg det er bare rett og rimelig at hun genierklæres. Og ikke minst, hvis huset mot formodning fremstår både ryddig og rent en torsdag kveld, ja da føler jeg for å dele den sjeldne begivenheten med mine nærmeste. Men jeg passer på å komme med selvironiske drypp av håpløshet innimellom også. Og å invitere til debatt.

Ser du tendenser til at voksne bruker sosiale medier til imagebygging? Er dette i så fall bevisst, tror du? Eller er det naturlig at man fokuserer på det positive når man oppdaterer Facebook-statusen sin?

Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

9 comments
  • Merker at jeg oppdaterer sjeldnere nå enn før. Kan ikke skryte på meg ti treningstimer etter jul engang.. Men skal sørge for at folket får beskjed når jeg omsider blir ferdig med undersøkelsesboka altså. Og klarer jeg bankbytte og, ja da fortjener jeg noen klapp på skulder'n. Når det er sagt, så er jeg for å dele det som ikke er glansbilde og. På en morsom måte selvføgelig. Jeg skriver jo aldri: "Nå har vi krangla og jeg vet jeg har rett".

    Prøver å tenke på om det i deg hele tatt er noe interessant jeg har å dele før jeg legger det ut. 14 oppdateringer med meg og mitt perfekte liv og alle kjendisene jeg møter er unødvendig. (og hvorfor gidder jeg å lese det?)

  • Jeg skryter nok av og til. Og syns heller ikke at det gjør noe så lenge andre gjør det samme. Syns det er fint å se bilder av ungene, bikkja og svigermor. Men alt med måte.
    Jeg har skrevet et innlegg om dette jeg også!

  • Jeg tror nok at mange på vår alder bruker det som imagebygging, men kanskje ikke bevisst? Det er liksom noe man bare gjør på FB? Jeg prøver faktisk IKKE å gjøre det, ønsker ikke å framstå som noe bedre enn det jeg er. På FB legger jeg ut minimalt. I bloggen skriver jeg jo mye, men prøver å unngå åpenbar skryt. (Men det skinner vel igjennom noen ganger…) Jo mer skryt jeg får i bloggen, jo mer får jeg behov for å avkrefte/roe ned – jeg er vanlig, jeg skriver ikke så jæskla vidunderlig, jeg VEIT at folk er utrolig positive og supre til å backe hverandre opp. Men skriver jeg mye som dette i bloggen, kan det tas som falsk beskjedenhet- at man egentlig higer etter ros….Så det er ikke lett…Lettest å tie, mange ganger;)

  • Eg så sjeldan på FB, at eg vurderer å slette kontoen..Har gått litt lei av alt det fantastiske som vert lagt ut der.
    Men det hender at eg legg ut morsomme sitat, bildestripa di har eg hatt der 🙂
    Det skjer også at eg bruker FB til å skryte av andre!

  • Jeg tror det er mange som legger på litt ekstra, både hvordan man har det, om barnas talenter, toppturer, treningstimer , rundvask og hvor mye man baker og kokkelerer.

    Jeg har flere ganger undret meg over alle de flinke superkokkene jeg har på vennelista mi på Facebook. Mange venner lager treretters middag flere ganger i uka, og vi snakker ikke om fiskeboller i hvitsaus. Nei her beskrives retter der du ser Michelin-stjernene blinke i det fjerne.

    Vel her i gården er vi ganske opptatt av og liker å lage mat og drikke god vin, men det kunne ikke falle meg inn å annonsere til hele verden hva vi spiser. Ikke hver dag. Hadde jeg fortalt om alle de fantastiske rettene mannen min tryller frem, da hadde det nok vært kø på døra her.

    Har du forresten lagt merke til hvor mye enkelte vasker, pusser vinduer, vasker og rydder i skuffer og skap? Man kan bli imponert av mindre.

    Jeg tror at mange ønsker bekreftelse på at de er flinke og takler både jobb, tidsklemma, egen trening, hus og hjem, oppfølging av ungenes lekser og fritidsaktiviteter. Men det er også de som ønsker litt omsorg og noen trøstens ord, for eksempel når en synes litt synd på seg selv etter den ørtende operasjonen, og må hinke rundt på krykker. Ja du skjønner hvem jeg tenker på. 😉

    Jeg tror på å by på seg selv i sosiale medier med en lett blanding av den virkelige hverdag, litt skryt og masse ironi. Jeg kjenner deg igjen som den du er når du skriver i sosiale medier, og det synes jeg du skal fortsette med. Men du kan godt skryte litt mer altså, fortelle mer om flinke-Liv-Inger!

    Ha en fin-fin torsdag!

  • Ellers så har jeg i det siste startet stausoppdateringene mine på FB med "rapport fra Lykkeland".
    Hahaha

    Jeg også skrevet et "jeg er så jævla sur og oppgitt"-innlegg på bloggen min jeg. men ellers er jeg selvsagt perfekt. Dah!

    (men jeg hadde aldri turt å si at ungen min heiet på TIL – det står respekt av det – hahaha)

  • Jeg tror du er inne på noe når du sier at imagebyggingen kanskje ikke er så bevisst, Pia. Tror de færreste legger en opp en gjennomtenkt strategi for hva de skal publisere når og til hvem. Det ligger vel mer i vår natur at vi fokuserer på det positive. Og som Mette sier, kanskje legger vi på litt innimellom.

    Men som du sier, Silje. Hvor interessant er glansbildet egentlig? Greit å variere litt. Selv om jeg er helt enig med deg. Rapporter fra krangler med husbonden hører vel strengt tatt ikke hjemme på Facebook. Selv om det noen ganger frister å gjennomføre en spørreundersøkelse for eksempel, for å få støtte for sitt eget syn på saker og ting 😉

    Siri, det er da den mest naturlig ting i verden å heie på TIL?? Skjønner ikke greia… 😉

    Takk for positiv tilbakemelding forresten, Mette. Tror det hadde blitt plagsomt med flere skryteoppdateringer fra Liv-Inger. Skal spare omverdenen for det. Stort sett…

    Ha en fin kveld, dere 🙂

  • Bra innlegg! Jeg forstår jo hvorfor folk naturlig deler mest positivt, og, som du skriver, kanskje litt ubevisst bygger image. Samtidig må jeg innrømme at (og nå setter jeg meg selv i dårlig lys for sånne ting skal man ikke si, men …) jeg er på nippet til å avfølge et par på Facebook, fordi jeg rett og slett begynner å bli dritt lei av hver eneste dag å lese om deres perfekte liv. Hver minst lille detalj deles – flere ganger daglig. Og kanskje er det heller det at det blir for mye, og at det blir litt massivt enn at alt er så perfekt … Jeg vet ikke om det er bevisst omdømmebygging heller, faktisk, kanskje bare manglende sosiale antenner … Men slitsomt blir det. Og så har jeg forstått at det egentlig ikke er lov å si det.

  • Jeg er veldig enig med deg, Mammadamen. Man går fort lei av disse utelukkende positive og detaljrike oppdateringene. De gir meg ingenting liksom! Noen bare baker og lager gourmetmiddager. Noen bare trener. Hele tida liksom! Gi meg noe annet, jeg vet at du trener mye! Men men, det fine er at vi selv velger hvem vi vil følge og hvem vi ønsker å skjule i nyhetsfeeden. Jeg satser på skreddersøm i nyhetsfeeden min 😉

    Og du, det er lov å si det!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg