Hvem kritiserer hvem i Marte Krogh-saken?

Hvem kritiserer hvem i Marte Krogh-saken?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Kjendisfiolinist og rikmannsfrue Marte Krogh har hisset på seg norske mødre etter et intervju i bladet Mamma. I intervjuet, hvor hun snakker om livet som privilegert småbarnsmor med personlig trener, vaskehjelp og Au Pair til å hjelpe seg i hverdagen, uttaler nemlig Krogh at det er trist å se hvordan nybakte mødre gjerne gir opp treningen når de har fått barn. – Det tror jeg ikke er sunt. Kroppen har enda mer behov for trening når man blir eldre. Man må bare ta seg sammen, sier hun. 

Budskapet har falt norske kvinner tungt for brystet. Krogh regelrett latterliggjøres i sosiale medier. Og jeg spør meg selv, hvorfor blir vi så eitrende forbanna? 

For tross alt, er det så ille at Krogh påpeker at det er sunt å trene, også etter at man har fått barn? Det er jo det? Er det formuleringen «ta seg sammen» som får oss til å se rødt? Eller er det avsender selv som provoserer? Takler vi rett og slett ikke å ta imot råd fra ei dame som lever et liv de færreste av oss kjenner seg igjen i? 
For knapt halvannet år siden var det kjendisdyrlege Trude Mostue som hisset på seg mødre over det ganske land. Men Mostue tillot seg å gå i strupen på mødre som har gjort andre valg i hverdagen enn hun selv. Hun mente nemlig i ramme alvor at kvinner som sender 1-åringene sine i barnehagen aldri burde ha fått barn! Reaksjoner var på sin plass! Krogh derimot tar ikke den samme tonen. Hun er klar over at hun lever et liv på solsiden. Men hun verken latterliggjør eller fordømmer dem av oss som lever et annet liv. Det er tvert imot vi som går til angrep på Krogh. Vi rister oppgitt på hodet når hun forteller om mannen som nekter å bytte bæsjebleier. Greit nok. Jeg forstår det ikke og kunne aldri selv ha valgt en livsledsager med en sånn holdning. Men å riste på hodet er en ting. Å gå ut offentlig å idioterklære dama er en ganske annen. 
En tabbe mange av oss gjør er å vurdere andres valg med utgangspunkt i egne erfaringer. Mostue gjorde det så til de grader da hun høsten 2011 trampet med begge beina ganske så uelegant ut i salaten. Krogh viser riktignok gjennom sine uttalelser at hun bor på en annen planet enn de fleste av oss. Men hvorfor tåler vi det så inderlig dårlig? Er vi misunnelige? Føler vi oss angrepet? 
Har du latt deg provosere av uttalelsene til Marte Krogh? 
Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

33 comments
  • Nei, det kan du si. Folk har jo lov til å bo på en annen planet og ha meninger derfra. Jeg hever i grunnen mest øyenbrynene over denne andre planeten – og synes det er mye annet en kan velge dersom en vil ha noe å hisse seg opp over. Jeg tror jo at det ville være heldig for de rike og vakre at de hadde noen tanker om at andre folk har andre rammebetingelser i livet sitt (altså mht rikdommen; – vakkerheten bryr jeg meg ikke så mye om). Da hadde kanskje en del av utsagnene ikke sett så dumme ut. Men provosert blir jeg ikke.

  • en ting jeg fant veldig morsomt med artikkelen, eller… nei kommentarfeltet til artikkelen; alle disse sinte mødrene som sier 'jeg avslutter mitt abonnement på mamma' eller 'skal aldri mer kjøpe bladet'… -hadde de skrevet en glorifiserende artikkel om familien som kalte sønnen sin adolf og ville fostre han opp i hitler's 'lære' så hadde jeg forstått det, men vi snakker om Marte Krogh her…

    jeg fatter faktisk ikke hva folk har latt seg provosere så ekstremt over… hun forteller om sitt liv som mamma, kone og litt løst og fast.
    ja; det er annerledes enn det vi fleste har, og jeg hadde nok valgt litt annerledes enn henne på en del punkt (bla den au-pair'en, men kanskje jeg hadde villet hatt en vaskehjelp en gang i uken eller måneden?. men jeg ser lite gale med det hun sier, for det er hennes realitet…

    jeg ville heller latt meg provosere (og blitt trist) om jeg fikk lese artikler om foreldre som faktisk ødelegger barna sine, misbruker dem, lar dem vokse opp i narkotikabefengte hjem, mishandler dem osv… men Marte…nei synes hun er ganske så uskyldig jeg. bare blitt utsatt for den evige janteloven…

  • Synes det er mange merkelige innfallsvinkler i denne saken. Misunnelse og jantelov trekkes nok en gang fram – når sakens kjerne egentlig er veldig tydelig. Jeg tror de aller fleste som har sagt noe om denne saken uttaler seg fordi de blir sinte, provoserte eller lei seg av uttalelsene hennes. Marte Krogh mener noe om morsrollen, noe som berører mange. Rundt omkring i landet sitter det en haug mødre som mottar sosialhjelp, som er alene med barn, som er lavtlønnede og som strever med å få hverdagen til å gå rundt. Og i tillegg til disse gruppene, har vi alle oss andre som jobber (ikke fordi vi trenger noe å finne på slik som Marte Krogh) – men fordi vi er avhengig av en inntekt for å klare å ha hus, bil og lån. Jeg skulle gjerne hatt Marte Kroghs liv, i allefall deler av det. Det høres behagelig ut å ha så mye frihet til å organisere hverdagen selv. I bunn og grunn tror jeg ikke jeg ville trivdes med å leve slik i lengden (kun for en stund), men det er en annen sak. Poenget er: Dette handler ikke om sjalusi/misunnelse/jantelov. Det handler om at flere av uttalelsene hennes vitner om lite empati. Jeg går ikke til min alenemor-venninne og forteller henne at "Å, du burde reise mer – du vet ikke hva du går glipp av!". Jeg går ikke og forteller henne om arrangementene jeg har vært på i helgene, fordi jeg vet at hun sitter hjemme med to barn og godt kunne tenke seg å kommme seg ut på noe innimellom, men hun har ikke mulighet. Jeg vet hun ville blitt såret og irritert om dette skulle være fokus hver gang vi møtes. Det er sånne følelser som trer inn når noen som selv har total økonomisk frihet og all verdens fritid forteller andre hva de bør og må gjøre og hvordan de bør og må organisere livet sitt. Det finnes helt sikkert tusenvis av mødre som kunne tenkt seg å trene tre-fire dager i uka med PT mens au-pairen passet barna. Men de har ikke mulighet. Det er lurt å "kjenne sitt publikum" når man kommuniserer, og sette seg inn i andres situasjon. Noen enkle forbehold hadde gjort uttalelsene hennes mye mer spiselige. Denne saken handler rett og slett om empati.

  • Veldig godt innlegg! Hørte Astrid Gunnestad på radio: "Jeg SPYR av den dama". Det er bare så drøyt å si.,

    Det er mange måter å vinkle en sak på: Mammajournalisten kunne tatt tak i hvordan det er å snu fiolin-belastningsskadene til noe positivt: grunderkarriere..?

    Veldig bra Liv-Inger!

  • Dette har ingenting med jantelov å gjøre. Det har med empati å gjøre, noe Marte Krogh viser at hun ikke har alt for mye av. Slike egenskaper kommer i alle fall ikke fram gjennom dette intervjuet.

  • Det virker som om det er det sitatet om at ingen av vennene hennes har hjelp annet enn noen til å ta husvasken, som provoserer mest. Jeg ble provosert selv da jeg leste artikkelen, men ikke nok til å spy ut på forum og skrive debattinnlegg om det i kommentarfeltene. For meg er det ikke den delen om trening og det å ta seg sammen som provoserer, men heller den delen hvor mannen ikke skifter bleier eller triller vogna. At man romantiserer det å være 100% kone og mor – bare at man har folk til å avlaste både når det gjelder barnepass og husvask. Jaja. Hun om det. I huset mitt får han vær så god og gjøre like mye som meg.

  • Blir vel ikke direkte provoset av Marte Krog, men finner endel av det hun sier så lite troverdig. Jeg kalrer ikke helt å tro på at hun ikke finner det det minste problematisk at mannen aldri har skiftet en bleie, at hun koser seg så glugg ihjel med babyen at selv alle bleieskift er koselige. Det må jo være upraktisk å ha en mann som ikke kan ta i barnevogna??

    Men hun om det, når det er den type menn hun liker så må hun jo få lov å ha det slik.

    Men jeg tror det som du sier er setningen "ta seg sammen" som setter sinnene mest i kok. For de fleste så er det ikke bare "å ta seg sammen" for å få tid til seg selv i en hektisk hverdag. Men klart, det handler om prioriteringer, noen blogger på kveldstid, andre trener, noen rekker begge deler, noen rekker ingenting.
    Marte Krogh har et priviligert liv og hun er velsignet ærlig og modig som tør å stå frem og legge hodet på huggestabben som hun gjør. Men jeg forstår at det provoserer.

  • Godt sagt. At folk har lov til å bo på en annen planet og ha meninger derfra. Og jeg mener ikke at man ikke skal kunne heve øyenbrynene over det som kommer av gullkorn fra denne planeten. Det gjør jeg også. Men drittslengingen Krogh har blitt utsatt for syns jeg er drøy.

  • Jeg er helt enig med deg tuppelina. Skjønner ikke de voldsomme reaksjonene.

    Anonym, er det empati å lese i drittslenginga om Krogh? Hun er tross alt klar over at hun lever et priviligert liv. Hun sier også at hun syns det er trist at man ikke kan leve sitt liv uten at andre skal mene så mye. Kan ikke vi gjøre det da? La Krogh leve sitt liv uten å mene så mye, enda så pussige vi syns de valgene hun har gjort er?

  • Uenig. Intervjuet handler om veldig mye annet enn trening. Krogh forteller om sin hverdag som småbarnsmor. Tåler vi ikke å lese om den, siden den skiller seg så mye fra vår egen? Hun mener slett ikke mye om morsrollen. Det eneste hun tillater seg å si på generelt grunnlag er at man bør trene. Og det stemmer jo? Eller? Hadde hun sagt at man burde reise til utlandet oftere hadde det vært noe annet.

  • Jøss, ja det er drøyt å si at man spyr av dama. Viser bare at man ikke tåler å høre at andre mennesker lever liv som skiller seg fra våre.

    Enig i at vinklingen i Mamma var litt snodig. Som å be om trøbbel, rett og slett.

  • Her er du ved sakens kjerne. "Hun om det". La henne leve det livet hun gjør. Så kan alle vi andre leve de livene vi gjør. Jeg er overbevist om at Jante slår til her. For vi småbarnsforeldre lever da ulike liv? Noen jobber, andre jobber ikke. Men terskelen for å slenge dritt er som regel høy. Bare ikke når det er snakk om rikfolk.

  • Jeg forstår også at det provoserer. Men jeg syns samtidig saken viser veldig godt hvordan mange burde ha tellet til 10 (og gjerne enda litt til) før de lirer av seg. Tenker man seg om er det ikke så ille det hun kommer med. Hun snakker basert på sin erfaring og sitt liv. Vi bare liker dårlig at hun er så innmari mye bedre stilt enn oss.

  • Synes det skinner gjennom fra start til slutt en manglende forståelse for at tid er en mangelvare for mange. Lite nyansert fra hennes side. Synes du undervurderer folk kraftig ved å gi uttrykk for at alle reaksjonene som kommer handler om misunnelse.

  • "Vi liker dårlig at hun er bedre stilt enn oss"? Deg om det. Jeg erfarer at folk har få problemer med at andre er bedre stilt – så lenge de som er i en gunstig situasjon har vanlig høflighet og uttaler seg på en sympatisk måte som viser innsikt i andres situasjon.

  • Det er et poeng, men reaksjonene mot Krogh er stort sett et svar på uttalelser hun kommer med i intervjuet – og som mange påpeker er ikke disse uttalelsene akkurat gjennomsyret av empati. Det ideelle er selvfølgelig saklighet, men jeg tror det er ganske vanlig å reagere med sinne på den type utsagn hun kommer med. Synes deler av intervjuet er et hån mot de som drømmer om å ha noen timer for seg selv – kun èn gang i uka.

    La Krogh leve sitt liv uten å mene så mye om andres liv? Det er vel Krogh som i første omgang uttaler seg om hvordan andre bør leve livene sine – er det ikke?

  • Jeg har ikke orket å lese hele intervjuet, jeg konstaterer nok en gang at 1)Kjendiser provoserer når de uttaler seg om hva andre bør/skal gjøre basert på egne erfaringer og 2)Folk tar ikke fem flate øre for å gå til personlig motangrep på en veldig stygg måte.

    Mange sider ved denne saken.

  • Du misforstår. Med vilje, mistenker jeg. 😉 Jeg har ikke noe problem med at hun er bedre stilt enn meg. Det er ikke jeg som klikker av uttalelsene hennes. Når jeg sier "vi" refererer jeg til reaksjonene som har kommet. Hva er uhøflig med det Krogh uttalte i intervjuet? Og viser du innsikt i hennes situasjon?

  • Definitivt mange saker. Men jeg tolker ikke Krogh som en besserwisser som sier hva andre bør/skal gjøre. Den uttalelsen var så generell. Men vi (eller mange må jeg vel si, ref. kommentaren over) at jeg ikke orker å bry meg.

  • Nei, jeg misforstår ikke med vilje. Jeg tror nemlig ikke dette handler om misunnelse overhodet – derfor lurer jeg på om dette er noe du selv kjenner på? Synes saken er ganske grei: Folk blir sinte/irriterte/oppgitte fordi en dame som er veldig mye bedre stilt enn gjennomsnittet, moraliserer over dem og kommer med oppfordringer om hvordan andre skal leve. Majoriteten tolker jo teksten slik, og til og med mannen hennes går nå ut og sier at dette nok var ment "som et velment råd, men han kan skjønne at det provoserer". Greit at de fleste kan rekke en treningstime eller to i uka, men det er uendelig lettere å komme seg ut når man har en PT som pusher på – samtidig som aupairen passer babyen. Derfor bør en dame som henne kanskje i det minste moderere uttalelsene sine litt og slenge på "Jeg vet mange småbarnsmødre har lite tid" etc.

    Om jeg viser innsikt i hennes situasjon? Jeg både ser og vet at hun lever et helt annet liv enn de fleste nordmenn. Likevel synes jeg (og de fleste andre) det er høyst merkelig at en 37 år gammel dame uttaler seg på en måte som gjør at du begynner å lure på om folk på vestkanten ikke skjønner at 8-16-jobbing er noe folk gjør fordi de må, ikke fordi de har lyst.

    For å avslutte: Jeg ble i utgangspunktet ikke provosert av denne saken. Jeg har ikke barn selv, og saken treffer meg sikkert derfor ikke i like stor grad som den treffer slitne småbarnsmødre. Jeg leste den i Aftenposten før VG kjørte den, og min reaksjon var lett risting på hodet og latter. Jeg skjønner imidlertid godt at de som står midt oppe i en situasjon der det føles som døgnet ikke har nok timer, og der omfattende planlegging må til før man i det hele tatt kommer seg ut blir rimelig irriterte av at ei som har alle forutsetninger uttaler seg om hva de bør gjøre. Jeg tror vel heller ikke en fast og fin kropp hverken er eller bør være fokuset den første tiden etter man får barn.
    Det som provoserer meg er derimot at folk jeg ser på som rimelig oppegående ikke greier ikke å se at harmen kan ha ganske mange andre årsaker enn misunnelse og jantelov. Dette handler om verdier, prioriteringer, økonomi og temaer som er såre for mange.

    Når det er sagt er mobbing selvfølgelig ikke bra – uansett hvem som har uttalt seg. Men er det mobbing? De fleste kommentarer jeg har lest er humoristiske, lett sarkastiske eller oppgitte. Noen tar alltid av, og i noen tilfeller handler det sikkert om misunnelse – ja. Denne artikkelen har blitt diskutert opp og ned i mente på jobben og andre steder jeg ferdes – og jeg kan forsikre deg om at de fleste blåser i hvordan Marte Krogh lever. Det de reagerer på er verdiene hun formidler, lite gjennomtenkte uttalelser og den tilsynelatende fraværende forståelsen for andres situasjon. Som noen treffende sa: Det er noe Marie Antoinette-aktig over det intervjuet.

    Takk for meg – når er jeg lei denne saken! 🙂

  • Jeg synes artikkelen var interessant lesning, egentlig. Marte Krogh fremstår kanskje ikke som en som er helt i kontakt med hvordan hverdagen for de fleste norske småbarnsmørdre egentlig fortoner seg. Jeg tror egentlig at mange er enige om at man kunne ta seg litt i nakken å komme igang med treninga, men at det liksom er Marte Krogh som altså ikke er helt i synk med resten av oss med unger, mann og hus, som skal være en slags talskvinne, skjønner jeg at noen synes er litt på kanten. Imidlertid lot jeg meg ikke provosere. Jeg ble ikke engang en smule misunnelig. For etter å ha lest artikkelen stod det helt klart for meg at jeg ALDRI ville ha byttet mitt ordinære hverdagsliv (med sine sliten og travle dager, med hybelkaniner og rotete hus) mot Marte Kroghs tilsynelatende en smule mer komfortable livsstil. For i min hverdag har vi har vi en småbarnsfar som er svært tilstede for ungene sine. Som skifter bleier og triller vogn. Hos oss deler ektemannen på våkenettene med kona si, og sammen drar vi lasset.

  • Jeg ville bare si at du er superflink som har løpt en hel mil jeg. Utrolig godt gjort -:) også har jeg skrevet et motivasjonsinnlegg på bloggen min om trening.

  • Det er den "ta dere sammen" kommentaren som provoser. Når man er en bortskjemt liten jentunge som i bunn og grunn ikke kan noe annet enn å gnikke på en fele og tilfeldigvis er gift med en kar som har en milliard i banken så bør man være litt forsiktig med å fortelle oss vanlige dødelige hvordan vi skal oppføre oss.For å si det sånn; jeg kunne levd et helt liv i tilværelsen til Marte Krogh, uten problemer. Men hun hadde ikke overlevd 1 uke i min tilværelse. 🙂 Etter en uke hadde hun sittet gråtende i et hjørne og ropt på au pairen sin, hun hadde aldri klart det.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg