Hva skal du bli når du blir stor?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Som ung spirrevipp var mitt største ønske å bli flyvertinne. Det hørtes unektelig eksotisk ut å fly hit og dit og overalt, og attpåtil få betalt for det. Jeg så frem til en hverdag fylt av kjekke flykapteiner og ikke minst spennende reisemål. Jeg glemte opplagt å ta inn over meg at flyvertinnene først og fremst ser innsiden av et fly, hvor de går rundt og skjenker kaffe og te og hjelper kravstore og til tider urimelige flypassasjerer. Ikke noe for meg. Jeg vurderte så å lete etter jobb i reiselivsbransjen. Eller å bli lærer, med fokus på språk. Sånn ble det ikke.

I dag har jeg fokus på Internett i jobben min. Hvem hadde trodd det? Ikke jeg i alle fall. Internett eksisterte jo ikke en gang i min barndom. Faktisk husker jeg ennå fascinasjonen over å surfe på nett da jeg som 19-åring tilbragte sommeren som Au Pair i USA. Det var liksom helt utrolig å ramle over en fra hjemkommunen her nord som hadde e-post! Så utrolig var det at jeg måtte sende en e-post til vedkommende bare for å si «hei, jeg har også e-post, så kule vi er, vi som kan kommunisere elektronisk på tvers av Atlanteren».

Da jeg vel hjemme fra Junaiten tok fatt på utdannelsen min ved Universitetet i Tromsø begynte vi sånn smått å knytte bekjentskap med den store verdensveven også her hjemme. Som student fikk jeg e-post og nettilgang på PC-stuene på campus. Og hjemme i 2-romsleiligheta fikk vi oss modem («vi» er da meg og mannen, vi var kjærester allerede den gang). Husker du lyden når modemet koblet seg opp? Those were the days altså. Det tok vinter og vår å laste en nettside. Og det var om å gjøre å kjappe seg, for det kostet jo penger å surre rundt på det store Internettet, må vite!

Tidene forandrer seg. I et rasende tempo. Da jeg for ti år siden ble ansatt som webredaktør i bank her nord, var nettambisjonene så der. Det skal vel strengt tatt jeg være glad for, ellers hadde jeg aldri fått jobb. Det var om å gjøre å ha en nettside, uten at man nødvendigvis hadde tenkt så nøye gjennom hva man skulle med den sånn egentlig. Nå er det helt annerledes. Hvem kan tenke seg en bank uten selvbetjening på nett? Nå vil vi utføre en betaling med så få tastetrykk som mulig. Vi vil til og med snakke med banken på Facebook!

Med dette som utgangspunkt tar jeg meg selv i spørre: hva i all verden jobber jeg med om 5 år? 10 år? I dag jobber jeg mye med sosiale medier. Hvem svarte hadde hørt om Facebook for 5 år siden? Joda, nettstedet eksisterte. Men at Facebook spesielt og sosiale medier generelt skulle endre kommunikasjonsbransjen så radikalt, var det vel ingen som så for seg. I dag ble det kjent at Geelmuyden.Kiese oppretter en spesialenhet på sosiale medier. Ifølge GK-sjef Andreas Wabø blir 2012 året da sosiale medier blir et lederansvar. Tiden er inne for å integrere sosiale medier i alle deler av forretningsvirksomheten. Det betyr nye muligheter, ikke bare for kommunikatører og markedsførere, men for et stort antall norske arbeidstakere og virksomhetene de representerer.

Det er den raske endringen som gjør det så spennende å jobbe med Internett, enten det er snakk om salg, relasjonsbygging, innovasjon eller hva. Men jeg er en utålmodig og nysgjerrig sjel, med et stort ønske om å vite hva som venter rundt neste sving. Og nå lurer jeg altså fryktelig på hva jeg jobber med for eksempel når jeg runder 40 (selv om det er leeenge til altså!). Jobber jeg med Internett? Og i så fall, med hvilket fokus? Eller har jeg valgt en helt annen retning? Kanskje har jeg rykket tilbake til utgangspunktet og tatt fatt på en karriere som lærer?

Plager du deg selv med tanker av denne typen? Eller er du helt rolig, tar en dag av gangen og driter i å bruke energi på å lure på hva du skal bli når du blir stor?

10 Comments
Previous Post
Next Post