Hva gjorde vi med all tida før vi fikk barn?

Hva gjorde vi med all tida før vi fikk barn?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.co

I innlegget «Hva ble vi egentlig så trøtte av før kidsa?» undrer Pia, en av Blogglandias mest populære og ikke minst mest sympatiske mammabloggere, seg over dette med søvnmangel i årene før man ble foreldre. Hva i helv*** ble man så trøtte og slitne av liksom? Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg og mannen har snakket om dette mange ganger før. I studietida for eksempel, hva gjorde vi da? Jo, når dagen på universitetet og høgskolen var over dro vi hjem, lagde oss noe ræl til middag, og slengte oss ned på sofaen. Der lå vi da. Kanskje blundet vi litt. Gløttet litt på dårlige sitcoms. Ikke direkte utmattende, kan man vel si. Når helga kom sov vi lenge hver eneste morgen. Eller nei, å si at vi sto opp om morgenen er å overdrive. Vi sov til langt ut på formiddagen. Det måtte vi jo unne oss, må vite. Etter en slitsom uke med opptil flere forelesninger og kanskje til og med en kollokvie eller to.

Jammen har tidene forandret seg. Som trebarnsforeldre er det ikke ofte man kan unne seg en liten powernap på sofaen når arbeidsdagen er over. Nei. Nå handler det ofte om å dytte i store og små en cowboymiddag av typen pølser med brød, før man hiver seg i bilen og raser av sted på fotballkamp eller kulturskoleundervisning eller noe i den duren. Middagslur er helt uaktuelt. I beste fall har man et par rolige ettermiddager i uka (tirsdag er foreløpig vår friettermiddag). På sånne dager kan man kanskje lukke øynene litt mens ungene ser på barne-TV.   

Akkurat nå er jeg og mannen uten barn i noen dager. De søte små er på vift. Hos bestemoren sin. De dro på fredag og kommer hjem på onsdag. Og vi, vi kjenner jo at vi har uendelig mye tid! 24 timer i døgnet bare til vår disposisjon! Eller jobbene skal jo ha litt da, men likevel. Nå i helga for eksempel har vi fått gjort masse! Og ingenting. På fredag var jeg på champagnefest hos en god kollega. Jeg glugget i meg seks sorter sprudlende, og spiste makroner til krampa tok meg. Hva mer har vi gjort? Både jeg og gubbelure har sovet lenge. Begge dagene. Vi har spiste deilig frokost ute på verandaen. Lest avisa helt uforstyrret. Vi har malt (vi driver og maler huset utvendig). Og vi har shoppet. For ikke å snakke om at vi har jogget. Og vært på besøk hos gode venner, både lørdag og søndag. Tenk, alt dette har vi rukket.

Men så kjenner jeg jo at jeg savner de små krapylene. Vi har tross alt valgt å få tre barn. Det er det livet vi har staket ut. Det livet vi har lyst til å leve. Vi liker å engasjere oss i aktivitetene deres. Derfor hiver vi oss rundt når det er kamp. Eller pianoundervisning. Eller dans på kulturskolen. Vi kan alltids klage når et foreldremøte eller tre bøller seg vei inn i kalenderen vår. Men det kunne ikke ramlet oss inn å ikke dra. Å være foreldre er en livsstil. Men pauser, det kan man saktens unne seg. Sånn som vi gjør nå. Vi får unna noen av de tingene som vanskelig lar seg kombinere med å ha småtroll løpende rundt i huset. Og vi får hentet inn litt av søvnunderskuddet. Kanskje kommer vi oss på kino før de små melder sin ankomst? Vi får se. Deilig er det i alle fall, med litt egotid. Men jammen skal det bli deilig å gå gullungene i hus igjen. Det er jo så fryktelig, fryktelig stille her uten dem. 

Har du reflektert noe rundt dette med tida før og etter at du fikk barn? Eller har du kanskje ikke barn, og lurer på hva i all verden jeg snakker om? For dagene er da jammen travle nok også uten småtroll i huset?!

Legg igjen en kommentar til Sarah Avbryt svar

6 comments
  • Før barn jobbet vi mye mere, og trente mye mere. Men det var jo mere regelen enn unntaket at man kastet i seg dårlig overtidsmat, var på jobb et godt stykke utpå kvelden og så kanskje også kom seg på trening fire ganger i uka. Nå kan jeg rett og slett ikke huske sist jeg var på trening fire ganger på ei uke. Må ha vært i begynnelsen på 2001!
    Når det er sagt så er det viktig å noen ganger ha tid å bare være kjærester. vi har ingen besteforeldre. Dermed bruker vi barnevakter når det skjærer seg med dobbeltbookede jobbreiser. Da har vi ikke lyst til å bruke opp barnevakter bare på luksusfritid. Men første uka i juli drar ungene alene til Oslo på besøk til tanten min. Det kommer til å bli veldig spennende for både store og små!

  • Oh yes og amen! Dagene RASER avgårde, og det meste dreier seg jo om ungene på en eller annen måte. Direkte eller indirekte. Foreldremøter på skolen eller barnehagen, foreldresamtaler, dugnader eller en eller annen vaktliste på et skolearrangement som skal fylles opp. Eller en natteravnvakt en sen fredagskveld. Kjøring til bursdager, vennebesøk og you name it. Det er liksom ungene det handler om. Men, jeg har "lært meg til" at verden ikke går under om jeg skipper et foreldremøte eller to. Og hva vi gjorde før alle ungene kom, det husker jeg nesten ikke lenger! 😀

  • Det var da veldig til godord. Men suger det til meg…;)
    Ja, tenk så slitne vi var før vi fikk barn. Søndager var grusomme, da gikk man bare og akket seg over at det straks var mandag, og ei ny, laaang arbeidsuke. Nå flyr jo søndagene av gårde, mandagene går kjapt unna, akkurat som alle andre dager.

  • Kunne like gjerne vært min familie du skriver om. Med tre unger er hverdagen hektisk. Og værre skal det vel bli – når minstemor blir eldre og også skal kjøres hit og dit!
    Hva gjorde vi før ungene? Definitivt mer festing og trening. Mer husker jeg ikke…

    Men tror jeg var mer sliten før ungene kom. Med unger tror jeg man lærer seg å være mer effektiv og bruke tiden mens man har den. Og så merker jeg at jeg etter hvert har blitt bedre til å vurdere hva jeg skal prioritere tid til.

  • Hehe, spurte min skjønne 3 åring om akkurat d når vi spiste middag i dag; "ka du trur ho mamma gjorde når ho va ferdig å spise middag, før du kom tel mæ"? "Kyssa" svarte han og prata om nåkka anna.. Ja d blir ikkje akkurat mye klining på sofaen no om dagen 😉

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg