Hurtigbåtskandalen i Troms – en passasjers betraktninger

Hurtigbåtskandalen i Troms – en passasjers betraktninger

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Alle med bostedsadresse i Troms himler med øynene og rister oppgitt på hodet i det øyeblikk hurtigbåtene mellom Tromsø og Harstad blir tema rundt kaffebordet. Hvorfor? Jo, vi for snakker om en skandale. Googler du kombinasjonen hurtigbåt troms skandale får du ca. 343 000 treff. Det sier vel sitt.

I papirutgaven av dagens Nordlys oppsummerer de farsen så langt. Over 8 sider. Kort oppsummert: i 2011 fikk vi nye hurtigbåter på strekningen Tromsø-Harstad. De staute gamle båtene ble byttet ut med tre spirrevipper av noen karbonbåter, som viste seg å ikke tåle vær og vind. Man kan si mye om klimaet her nord. Men vær og vind, det har vi!

Den første karbondingsen havarerte allerede på jomfruturen. Det viste seg nemlig at fartøyet ikke var designet for å tåle bølgeslag! Alle de tre båtene måtte redesignes. Passasjerene i Troms måtte pent vente. Men det gjorde jo ingenting. Passasjerene har nemlig alltid vært fornøyd med gammelbåtene. Men nye båter skulle vi ha! Det sa fylkeskommunen. Det var de som igangsatte anbudsprosessen. Fokus var på miljø, og ikke minst på kostnadskutt. Båtene skulle helst gå på luft og kjærlighet, og ikke koste en tøddel å ha i drift! Sikkerhet var vel likevel viktig, tenker du sikkert nå? Nei. Det var ikke det. Statens Havarikommisjon har stilt spørsmål ved det totale fraværet av sikkerhetsfokus i anbudsdokumentene. Passasjerkomfort var heller ikke viktig. Fylkeskommunen mente blant annet at kiosk var unødvendig. Hvem trenger vel en kopp kaffe eller noe å bite i ute på bøljan blå? Og vi fikk det politikerne bestilte. Små båter. Billige båter. Som innimellom går på rutetid. Men som oftest ikke. 

Selv er jeg heldigvis ikke veldig avhengig av disse båtene lenger. For to år siden derimot bodde vi på Finnsnes. Jeg pendlet til Tromsø en dag i uka, i forbindelse med jobb. Gammelbåtene gjorde jobben. Ønsket man å jobbe ombord var det lukkede områder for det. De hadde lekerom dersom man reiste med unger. Og det var som regel god plass. En familie på 5 kunne stort sett forvente å få sitte sammen på reisen. Men selv om vi ikke bor på Finnsnes i dag, har vi fortsatt familien vår der. Derfor hender det at vi er ute og farter med disse båtene. Som i går. Da reiste mannen og 7-åringen fra Tromsø til Finnsnes. Det var meldt kraftig vind på ettermiddagen. De nye tullebåtene var derfor ikke noe alternativ. I stedet tok de gammelbåtene. De går nemlig fortsatt i rute her i fylket, bare en annen rute. Hvor er miljøgevinsten i det, spør du kanskje? Nei, jammen om jeg vet. Valget av gammelbåtene innebærer riktignok en halvtimes kjøretur ved ankomst. Men svigermor hentet dem. Heller det enn å risikere store forsinkeler. Eller en pyton reise, særlig for jentungen. For ikke å snakke om det verst tenkelige scenariet: at båten ender sine dager på havets bunn.

Nordlys-artikkelen belyser på en god måte de mange spørsmål denne saken reiser. Hvem har skylda, er det viktigste av disse. Politikerne som utarbeidet et bedritent anbudsdokument? Selskapet som vant anbudet? De involverte båtbyggerne, som opplagt ikke kunne sakene sine? Eller Sjøfartsdirektoratet, som kontrollmyndighet? Selv er jeg ikke så veldig opptatt av hvem som har skylda. Jeg skjønner at det er viktig for de involverte parter. Men jeg vil bare ha båter som går når de skal, som kan by på en viss komfort, og som ikke minst er til å stole på rent sikkerhetsmessig. At vi i stedet har fått båter man kun velger å reise med ved stille sjø og selv ikke da hvis man er avhengig av å rekke frem i henhold til rutetid, det gjør meg bare lynings! Nå ser det heldigvis ut som om noe kan skje. Fylkeskommunen har signalisert at de vil terminere kontrakten med anbudsvinner Boreal. Men det blir kanskje lettere sagt enn gjort. Boreal på sin side står nemlig steilt på at de leverer en tjeneste i henhold til avtale.

Se innslag fra NRK Troms og Finnmark fra kaoset tidligere denne måneden

Hva er du opptatt av når du skal reise med offentlig transport? Komfort? Punktlighet? Sikkerhet? Litt av alt?

Legg igjen en kommentar til Barbarella Avbryt svar

7 comments
  • Hele saken er jo bare helt fantastisk. Intet mindre. At man faktisk mange ganger må regne med å bli stående igjen på kaia, fordi båtene ikke tar så mange passasjerer er jo faktisk ikke noe en kan basere seg på. Og jeg er liksom ikke typen til å dytte og skyve på folk for å komme frem til landgangen, ev. overnatte i sovepose å kaia for å sikre meg en bra plass… Og når båtene av en eller annen grunn ikke følger ruta (tette toaletter, ødelagte skrog og gud-vet-hva), er jo ikke akkurat BUSS fra Harstad til Tromsø et supert alternativ heller. Det er 30 mil, det… Hadde man syntes det var en grei avstand, ja da hadde man valgt bussen i utgangspunktet. Selv om skyld blir fordelt så spørs det vel ikke om vi må slite med dette høyst, usikre transporttilbudet ei god stund enda. Nei, da blir det vel bilen. Så får det heller være at man kjører med hjertet i halsen på Dødsveien i Lavangsdalen. Ja, for der blir det vel heller ikke å skje noe, når Bystyret har bestemt at bompengefinansiering er uaktuelt. Konklusjonen er vel at det er best å holde seg hjemme. Billig og miljøvennlig…

  • Saken er bare helt idiotisk. Hvor er miljøgevinsten når folk ikke stoler på båtene og likevel velger bilen? Hallo, til og med UNN gikk jo ut og sa at dette er et stort problem. Folk rekker ikke timeavtalene sine!

    At bystyret besluttet å ikke gå for bompengefinansiering i Ramfjorden er det bare tragisk. Joda, men kan rope og skrike om at han Stat skal finansiere E8. Men det er da opplagt at det må være et spleiselag. Når realiteten viser at prosjektet ikke kommer i gang uten egenfinansiering, er det så mye å lure på da?? Kan ikke helt skjønne at vi her nord skal skrike og bære oss over bompenger?? Vi betalte da bompenger til den store gullmedaljen sørpå da vi kjørte fra Kristiansand og nordover i sommer! Dette blir bare for dumt!

    Enig med du. Best å holde seg hjemme. Og så får vi vel bare krysse fingrene for at de nye bussene i byen funker! Det begynner å ane meg at det kommer til å bli noen episoder også med dem, særlig på glatt føre.

  • Jeg bor midt i trøndelag, og vårt viktigste transportmiddel (utenom bil) er toget. Siden jeg har el-rullestol får jeg ikke lov til å ta det av NSB (det er plass til stolen og alt, men de sier likevel at det ikke går), så jeg må nok si at det viktigste for meg når det gjelder oppfentlig transport er at den er tilgjengelig for alle!

  • Viktig poeng, Guro. Også dette med tilgjengelighet ble tema da de nye hurtigbåtene ble satt i drift. Kaiene var nemlig ikke tilpasset båtene, dermed kunne ikke rullestolbrukere tas med. Les blant annet denne historien:

    http://www.itromso.no/article452517.ece

    Nå tror jeg riktignok at situasjonen er utbedret. Etter en pinlig affære hvor det ble klart at man hadde glemt å ta høyde for flo og fjære (!!) ble det tatt grep også i forhold til kaiene. Som du skjønner, en farse fra A til Å.

  • Lei sak. Som i mange andre tilfeller er det gjort for dårlig arbeid i utarbeidelsen av anbudet og hvilke krav som skal stilles. Det man ikke ber om, får man heller ikke. Min erfaring med offentlige anbud (fra en en helt annen bransje) er at det til syvende og sist er pris som teller.

  • Minner meg om Italia-trikkene de importerte til Oslo, som ikke tålte is på skinnegangen. Noen ganger kan man lure på om disse politikerne har noen som helst bakkekontakt.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg