Harry Potter: en verdig finale!

Harry Potter: en verdig finale!

Bilde fra Warner Bros. Besøk den offisielle siden, hvor du blant annet kan se traileren. 

En epoke er over. I går trasket jeg ut av kinosalen, vel vitende om at jeg aldri mer skal sette meg i kinosetet og kjenne på spenningen knyttet til den unge trollmannens filmatiserte univers. Den siste Harry Potter-filmen er unnagjort. Men for en finale det ble!

Det ble altså kino på oss i går. Helt spontant. Svigermor var innom. Og vi benyttet anledningen til å få med oss den siste Harry Potter-filmen. Jeg, mannen, eldstejenta (som fyller 9 i morgen, og som har fått lov til å se Potter på video de siste par årene) og den 12 år gamle halvbroren til gemalen dro i vei. For meg er det en viss symbolikk i at eldstejenta var med på sin første Potter-film på kino. Hun var nemlig med oss også da vi så den første filmen. Den gang i magen. Jeg husker det så godt. For mannen spurte spøkefullt om jeg hadde betalt billett for to. Hun var vår lille hemmelighet på den tida. Vi hadde ikke fortalt noen om graviditeten.

Harry Potter og vennene hans har jeg først og fremst blitt kjent med gjennom Rowlings fantastiske bøker. Jeg kjøpte de tre første bøkene på impuls en gang jeg var innom Akademika, universitetsbokhandelen på Blindern. Pløyde meg gjennom dem. Og fikk også mannen hekta. Jeg har kjøpt bøkene på engelsk etter hvert som de har kommet ut. Han har kjøpt den norske oversettelsen. Filmene har vi sett sammen. Først på kino, deretter på DVD.

Filmatiseringen av bøker man har blitt glad i kan sjeldent måle seg med originalverket. Sånn er det også med Harry Potter. Når jeg nå ser de to første filmene slår det meg hvor barnslig de er. Både karakterene og plottet har vokst for hver bok og hver film. Bok tre, og da også den tredje filmen, byr på et mer voksent univers. Historien blir mer kompleks. Og kompleksiteten øker etter hvert som Potter og vennene hans vokser. Enkelte av filmene har vært rene mellometapper. Det var etter min mening tilfelle med film nr. 5. Den sjuende filmen, altså første del av «The Deathly Hallows», var muligens et rent oppspill til denne siste og endelige filmen. Men filmen funket, mye fordi Rowling tok karakterene ut av sitt vante habitat, Hogwarts.

I del 1 følger vi Harry, Ron og Hermiones søken etter malacruxene. I del to returnerer de til Hogwarts, hvor den endelige kampen mot Voldemort venter. Her samles flere sentrale karakterer fra føniksordenen til den siste kampen mot dødseterne. Jeg tok meg selv i å sitte med en klump i halsen store deler av filmen. Det var rent gripende å se troppene samlet igjen. Stemningen var spesiell. Kanskje ikke akkurat rørende. For filmen var i stor grad preget av mørke scener. Likevel var det ordentlig emosjonelt å følge Harrys ferd mot det endelig oppgjøret. Glemte helter reiste seg, akkurat som i den siste boka. Neville Longbottom for eksempel er en fyr som ikke lar seg kue. Og Luna, med sin visdom. Man kan ikke unngå å bli glad i henne.

Humor og kjærlighet ble det også plass til i denne siste filmen. I akkurat passe mengder. Jeg lo. Og gråt. Filmen innfridde kort og godt alle forventninger. Og enda litt til.

Er du Potter-fan? Har du i så fall fått med deg denne siste filmen?

Legg igjen en kommentar

11 comments
  • Potter-fan, ja! Det var min kjære som plutselig kom hjem med den første boka og fikk meg hektet. Har ikke lest serien på engelsk, men har stor sans for den norske oversettelsen. Filmene er naturligvis herlige, men foretrekker bøkene. Har ikke fått sett den siste filmen ennå, men den står på programmet! Gleder meg! 😀

  • Din passion kommer gjennom skjerneb her! 🙂
    Jeg leste de tre-fire første bøkene en sommer, måtte jo sjekke hva alt oppstyret var for. Har sett et par filmer også, men må innrømme at jeg har mista oversikten og tråden.

  • Enda en Potter-fan her! Jeg så også filmen i går, og det ble både latter, tårer og spenning. Det avsluttet virkelig med et brak, og filmen sto til forventingene så det holdt. Men jaggu var det en beksvart film, fy søren så dyster og mørk! Det var helt fantastisk på alle måter, nå gleder jeg meg til å se den enda en gang. 🙂

  • Ååå, nå er du på kino, bruttern! Heldige du! 🙂

    Ser vi er flere som liker den unge trollmannen, Rødhette og Therese. Gled deg til filmen, Rødhette. Og Therese, også jeg ser frem til å se den igjen. Må vel vente til den kommer på DVD da. Eventuelt stikke på kino en gang til? Har gjort det før. Sett filmer jeg liker flere ganger. "Titanic" for eksempel så jeg tre ganger på kino. Jepp, romantisk dåre, det er det jeg er. 😉

    Elisabeth, smaken er som baken. Og Potter-universet er vel litt sånn at enten elsker du det, eller så forstår man ikke helt hypen.

  • Ok, da va man tilbake. Merka en liten feil her; "Den sjette filmen, altså første del av "The Deathly Hallows", du meine film 7, detta va film 8 . Film 6 va " The Half Blood Prince" =)

    The Half Blood Prince filmen syns eg va fantastisk. Så den faktisk to gang på kino, den einaste av filman som har fått den æra =). Den suverent beste filmen av dem alle, der film 4 e den dårligste.

    Veit kje heilt ka eg syns om denna. Mye mas. Nesten ingen dialog som va noka minneverdig, og soundtracket va elendig. Dem måtte rase igjennom alt følte eg, noka eg faktisk trudde dem skulle få bedre tel, med tanke på at dem delte boka opp i to.

    Av alle filman, e denna planta midt på treet. Så e vel egentlig litt skuffa, men for all del, grei underholdning. Bøkern vil jo alltid ligge hjerte nærmest, og det e jo trist at denna epoken e over.

    …men no kan eg trøste meg med at bok 5 i "A Song of Ice and Fire", den boka har fansen venta på i 6 år, sa va farsken meg på tide ! =)

  • Of course, jeg som surrer med filmrekkefølgen. Sånn blir det når de deler siste boka i to. Har selvfølgelig ingenting med at jeg tok feil! 😉 Får rette opp i innlegget.

    Jeg er selvfølgelig veldig uenig. Syns filmen var fantastisk. Dialogen slo meg overhodet ikke som platt og lite minneverdig. Men så lar kanskje jeg meg begeistre over andre kommentarer enn deg da? Blant annet "that´s my girlfriend, you **%%$". Men jeg er enig i at med tanke på at de delte den siste boka i to, burde denne filmen vært lengre. De hadde oppmerksomheta mi så det holdt. Jeg hadde gjerne sett at filmen varte i en halvtime til.

    Jeg ser veldig gjerne denne filmen igjen. Omså på kino. Men som deg syns jeg selvsagt at bøkene er og blir best!

  • Kanskje eg like den bedre vest eg gjer den et tel forsøk? E mange filma eg ikkje har likt første gangen, men som eg har sett istykker etterpå. Fight Club og The godfather e to eksempla på filma eg ikkje har likt så godt første gangen, men som eg no har på topp 10.

    D va bare et eller annet med film 6 som gjorde at den klaffa for meg.Jim Broadbent va heilt fantastisk som Professor Horace Slughorn. Michael Gambon fant den perfekte måten å spille Dumbledore på. Soundtracket, stemmninga i filmen…Den fikk meg faktisk tel å starte å lese heile serien på nytt igjen

    Men for presisere at eg syns filmen va OK den. Som sagt, midt på treet av alle filman. Filman rangsjere eg slik fra topp til bunn. 6,3,5,8,7,2,1,4

  • Hadde du bodd her kunne vi gått sammen og sett den igjen. Men neeei, lillebror måtte selvsagt gå hen og flytte til Vestlandet! Skulle spandert smågodt på deg og alt! 😉

  • Gleder meg til å få sett den! 🙂 Her er det jeg og 12-åringen som følger Harry og gjengen. Mannen har ikke giddet sette seg inn i filmene. Det gjorde ikke jeg heller før for noen få år siden. Da bestemte jeg meg for å finne ut hva det egentlig var slags filmer, lånte alle som da var kommet ut, og brukte jula på å se alle. Ble helt hekta, jo! Men er litt fæl til å glemme detaljer mellom filmene… Men sånn er jeg generelt når det gjelder filmer.

  • Da har jeg også fått sett den siste filmen, og ja, det er vemodig at Potter-epoken er over. Jeg var nok mer rørt etter siste boka enn jeg var etter filmen, med for all del… Og så burde jeg sett film 7 før jeg dro på kino, det tok meg et kvarter å surre meg inn i Potter-universet igjen 😉 Gleder meg til Alma blir større, så vi kan lese gjennom de norske bøkene sammen!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg