Glansede matpakker og økt forventningspress

Glansede matpakker og økt forventningspress

Snapshot fra bokcoveret til «I boks» av Susanne Kaluza
og Agnete Brun (foto) fra Forlaget Press. 

Mammabloggdebatten har akkurat lagt seg. Men jammen dere, nå er vi i gang igjen. Stridens kjerne denne gang er ikke glansede blogger. Nå er det en glanset bok som skaper furore. Matpakkeboka til blogger og tidligere Dagbladet-journalist Susanne Kaluza har fått både forskere og kommentatorer til å se rødt.

Ernæringsfysiolog og forsker ved Universitetet i Stavanger (UiS) Elisabeth Lind Melbye går hardt ut i sin kritikk av boka. Hun mener den nye matpakketrenden skaper et klasseskille mellom elevene i norsk skole. Også leder av Dagbladets samfunnsavdeling Martine Aurdal er kritisk. Hun mener Kaluzas bok bidrar til å legge ekstra press på både barn og foreldre. Og da særlig mødre. Til TV2 sier Aurdal:

– Kvinner som får barn er i overtall i å velge å jobbe deltid for å få hverdagen til å gå rundt. Hvis norske mødre skal bruke så mye ekstra energi på matpakka, da er det bare enda en ting som tar tid i jakten for å bli den perfekte moren.

Susanne selv tar kritikken med knusende ro. Hun har svart godt for seg i ulike medier. Og hun har heldigvis gode støttespillere, både i bloggverdenen og i tradisjonelle medier. Kommentator Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende er blant dem som stiller seg uforstående til kritikken. Hun skriver:

Sliter vi litt  med selvtilliten, vi mødre som ikke har matdekor som hobby? Mødre flest er voksne kvinner, og vi bør da klare å gå forbi en bokhandel uten å få dårlig samvittighet for at brødskivene vi sendte med barna så ut som brødskiver. 

Jeg er enig med Gudbrandsen. Disse stadige påstandene om at enkelte kvinners fritidssysler skaper sånt press på andre kvinner klarer jeg bare ikke å forstå. Andre må gjerne style matpakkene sine alt de vil for min del. Jeg fortsetter å pryde brødskivene i matpakkene til mine barn med høyst ordinært pålegg. Og har jeg dårlig samvittighet for det? Nei! Syns jeg mødre som legger litt ekstra i matpakkeritualet burde bruke energien sin på andre ting? Nei!

Også blogger Frøken Makeløs har kastet seg ut i matpakkedebatten. Hun understreker at hun fint klarer å gå forbi en bokhandel uten å få dårlig samvittighet, men syns likevel det er problematisk at kvinner stadig eksponeres for nye oppskrifter og forventninger til hvordan de skal skape den optimale barndommen for sine barn. Jeg ser poenget. Samtidig sliter jeg med å skjønne at denne matpakkeboka var det som skulle til for å utløse debatten.

Men én ting bet jeg meg merke i hos Frøken Makeløs. I kommentarfeltet hennes spekuleres det i om én gruppe mødre – førstegangsmødrene – letter lar seg stresse av både mammabloggene og nå matpakkefokuset. En mor skriver:

Som førstegangsforelder er jeg opptatt av å gjøre de «riktige” tingene. Min datter er bare fem måneder, men da jeg så at flere mammabloggere reklamerte for denne boka ble jeg litt sliten inne i meg.

Kan det være noe her? Jeg mener, jeg kjenner meg jo igjen. Alt må liksom være rett med nr. 1. Vår eldste ble dratt med på babysvømming da hun var 3 måneder. Som ettåring begynte hun på turn. Jeg lover, det var andre boller med nr. 2! Og nr. 3? Stakkars jente, hun får ikke begynne på organisert fritidsaktivitet før hun blir tenåring! Ok da, så slem er jeg ikke. Men at hun blir skolejente før hun tar steget opp fra heiagjengen til utøver kan jeg nesten garantere!

Nei, som trebarnsmor lar jeg meg på ingen måte stresse av designermatpakker. Jeg har erfart at utfordringa slett ikke er å sende med ungene stjerneformet ost og pølser som kan brukes i geometriundervisninga. Utfordringa er å huske å sende med dem matpakke punktum!

Lar du deg stresse av at andre bruker tid på ting du selv prioriterer bort?

Legg igjen en kommentar til lammelaartanker Avbryt svar

22 comments
  • Jeg blir bare stresset hvis noen mener noe om hva jeg bruker tiden til.

    Mine unger smurte matpakke selv fra første dag på skolen. Det var en del av frokosten vår at alle ordnet sin egen matpakke.

    Jeg lar meg sjelden påvirke, og har verken hvite vegger eller har bakt cupcakes.

  • Kjenner jeg er veldig avslappet til matpakka 🙂 Kan slenge opp i et kokt egg eller noen gulrøtter. For å gjøre det litt spennende..hehe
    Har akkurat laget matpakke til i morgen og jaggu havna det ikke to Kornmokjeks opp i der 😛
    Men stjerneformet fiskepudding skjer nok ikke med det første…

  • Velformulert og gjennomtenkt innlegg om matpakkedebatten! Eg har ikkje engasjert meg så veldig, jenta mi et no fårepølseskivene sine og er fornøgd. Men skal innrømma at eg kjøpte ei pakke muffinsformer i silikon på IKEA, så eg i alle fall har sjansen til å senda med ho eit kokt egg om eg får eit innfall ein dag. (For det går ikkje an å putta det i alufolie sant?)

    Synest det er flott at nokon har tid og energi til å gjera maten spennande, men føler ikkje så stort press heldigvis. Men så er eg også snart trebornsmor då (har ikkje teljinga på kor mange veker eg er gravid ein gong – typisk nr. 3?), og merkar at eg slakkar litt på forventningane til meg sjølv…

    Det er nok viktig at fyrstegongsforeldre i alle fall får høyra at dei er like gode foreldre om dei gjer det eine eller det andre, berre borna har det bra 🙂

  • Sikkert en god idé å la ungene smøre selv. Har nok litt å hente der, kjenner jeg.

    Jeg må innrømme at jeg nok lar meg påvirke litt når det gjelder enkelte ting. Har stort sett bare hvite vegger for eksempel. Men så kjøpte vi fra utbygger da, og de kladder jo bare på det som er enklest. Men litt mainstream er jeg nok på den fronten. Eller det vil si, jeg mangler mye når det kommer til detaljer. For å si det sånn, ene hovedveggen på kjøkkenet vårt er hvit. Bare hvit. Mangler bilde eller annet dekor. Ser tomt ut. Men men, man blir vant til det. Bare (?) to år siden vi flyttet inn…

  • Du er som meg. Jeg kan også slenge oppi et eller annet for å liksom sprite det litt opp. Men det begrenser seg til eplebiter eller yoghurt. Enn så lenge i alle fall.

  • For å ta det spørsmålet ditt først: om man kan legge egg i alufolie aner jeg virkelig ikke. Her må du nok oppsøke annen ekspertise. 😉

    Veldig enig med deg. Syns det er supert om noen har lyst til å lage flotte matpakker. Håper i så fall de gjør det fordi de syns det er gøy og fordi ungene setter pris på det, ikke fordi de føler de må. For jeg er enig. Viktig at man får forståelse for at man er like gode foreldre selv om man "bare" lager ordinære matpakker.

    Hehe, var forresten som deg. Med nr. 3 ante jeg ikke hvor mange uker jeg var på vei. Med nr. 1 visste jeg uker, dager og nesten timer. 😉

  • Susanne er utrolig dyktig! Skriver godt, tar gode bilder. Har veldig sans for prosjektet hennes. Har ikke lest boka da. Men ikke fordi jeg syns det er teit med matpakkepynting. Jeg har bare ikke verken tid eller lyst til å style matpakkene til ungene mine. I alle fall ikke nå, så får vi se om jeg plutselig hiver meg på trenden selv senere. Det jeg syns er viktig er at de som syns det er kjekt å lage fine matpakker får lov til det, uten at det skal disses. Samtidig må det ikke skapes et inntrykk av at det å ikke lage flotte matpakker er et slags nederlag.

  • Nei, jeg lar meg ikke stresse. De som har lyst, kan dekorere mat så mye de vil, jeg prioriterer annerledes. Og jeg synes det er et poeng å lære barna å smøre matpakka sjøl og da har jeg ihvertfall ingen planer om å legge fram bøker som den du nevner slik at det stakkars barnet skal få prestasjonsangst. Jeg synes det viktigste er at det blir innbydende og næringsrik mat. Litt pynt skader selvfølgelig ikke, men det skal da vel heller ikke være nødvendig med historiske figurer utskåret i kålrabi for at det skal være spiselig?

  • Selvfølgelig stresser man mest med førstemann. Man er usikker på mye, og vil så gjerne være en god mor. Med andremann er man mye sikrere, og har sett hvor mange måter det går an å være en god forelder på. Og ikke har man tid til å stresse med "dill" heller 🙂

  • Jeg har planer om å la barna lære å smøre matpakken sin selv, jeg. Det gjorde jeg alltid som liten.

    Nå som de er barnehagebarn er det vanlige skiver, og kun en med brunost. 4-åringen følger reglene og spiser en annen skive før han tar den med brunost. Toåringen spiser alt pålegg først. Ofte får de yoghurt med også. Det er lange dager. Heldigvis får de et måltid varm mat 4 ganger i uken også.
    Klarer ikke å se noe behov for bokstaver og utskårne blomsteragurker. Da hadde jeg jo aldri rukket å blogge!

  • Ah, tror du har helt rett i det der med at man blir mer komfortabel med egen mammarolle over tid. I tillegg blir vi mer moden til å takle hva eventuelt andre måtte mene. Når man er usikker og ny er det lett å bli inspirert og trukket i alle retninger, og man har så store ambisjoner på egne vegne. Men så kommer nr. 2 og man ser at det er håp for at det blir folk av avkommet likevel. Tror jeg kan telle på en hand alle kveldene eldstemann IKKE badet det første året. Nr. 2 skvettet vi bare litt vann på sånn innimellom…

  • Vi er veldig enig, Elisabeth. Eller jeg er nok ikke så flink til å pushe ungene til å smøre selv. Kan sikkert skjerpe meg der. Enn så lenge er jeg bare opptatt av å få den smøringa unna i ei fei. Hvert sekund teller på morgenen!

  • Ah, heldigvis får våre barn mat servert i barnehagen. Eller det vil si, vi har én matpakkedag. Men siden vi har to i skolen også må vi pent smøre. Er nok ikke så flinke til å tenke variasjon. Kan sikkert skjerpe oss der. Men om jeg tar den helt ut? Neppe. Enn så lenge er det liksom eplebiter og yoghurt det går i når jeg slår på stortromma.

  • Haha, ikke sant. Den badinga man drev med med nr. 1? Jøye meg. Kan du tenke deg hvordan det er med nr. 3?

    I sommer sluttet yngste med smokk. De to eldste har vi tatt med til Senjatrollet for høytidelig overlevering av smokkene. Men Senjatrollet er kjedelig. Og kreativiteten uteble. Så nr. 3 vinket farvel til smokkene sine og slang dem i søpla! Funket som bare juling det også! 🙂

  • Omtrent alle som har deltatt i matpakkedebattene har vært mødre noen år og har dermed fått tid nok til å utforme sin egen morsrolle. Dem som er gravide som nylig er blitt mor er naturligvis mer usikker. Det er ikke rart om noen av disse søker i blogger for å finne forbilder. Jeg synes mange bloggere ser helt bort fra at de kan være forbilder for noen. Det er synd.

    Det vi må huske på er at ved å såkalt mammablogge viser vi et bilde av hva det vil si, og hva det innebærer, å være mor. Holdningene vi uttrykker betyr noe for andre og er noen ganger med på å forme andres valg. Det bør vi tenke over.

    Nisteestetikk er bare ett av flere temaer.

    Jeg forstår hvorfor Susanne har fått mye oppmerksomhet og hvorfor hennes bok har vært kilde til mange debatter. Hun har god kommunikasjon med leserne og er blitt godt kjent i forkant av boklanseringen. Det gir en naturlig interesse for hennes produkt. Og jo flere som "kjenner" deg jo større er sannsynligheten for at noen også er imot deg.

  • Jeg kom også med et matpakkeinnlegg nå. Helt greit med glansa matpakker, men hva er intensjonen? Hvis det virkelig er et ønske om å gi ungene sunn og variert kost, er det greit. Men er det for å vise seg fram, dille mest mulig – ja, da er jeg ikke helt med. Og så har det noe med å legge lista – trist hvis man får unger som kun vil spise banan hvis den ser ut som mummitrollet.

  • Melder meg på her, sent men (forhåpentligvis) godt.

    Jeg syns Lammelåret sier veldig mye fornuftig i kommentaren over her. Jeg tror også at veldig mange bloggere glemmer at de er forbilder. Og man trenger ikke være på noen toppliste og ha titusener av lesere for å være forbilde. Det er veldig menneskelig å sammenligne seg med andre for å finne ut hvordan man ligger an, ekstra viktig blir slik sammenligning i nye og sårbare faser i livet. Som tenårene. Og som fersk mor.

    Er også enig med Pia; hva er motivasjonen? Men selv om motivasjonen bak egen matpakkelaging er både sunn og god, så er det ikke sikkert at effekten blir det samme. Gode intensjoner betyr ikke alltid god effekt. Det er noe av dilemmaet med Susannes bok også syns jeg. For jeg tror virkelig hun har hatt gode intensjoner. Men det er ikke sikkert konsekvensene er utelukkende gode likevel.

  • Det må være opp til kvar enkelt mamma å lage den matpakken man vil, og har tid til. Designmatpakke eller ikkje, det viktigste for meg er eit sunt og godt innhold 🙂 Eg er berre lærerstudent enda, men etter å ha hatt praksis på diverse Bergensskula er eg meir sjokkert over kor mange som har med seg kake og bolla til skulemat. Om barna ikkje spiser tradisjonelle matpakka må det vere bedre å ty til fristande, sunne designmatpakka enn å ty til det søte alternativet, vertfall.

  • Jeg lar meg ikke stresse av andres synspunkter, er litt for sikker på hva jeg står for selv =) Men inspirasjon til mat og matpakke synes jeg bare er bra! Og at mange kvinner velger å jobbe deltid synes jeg også bare er bra. Noen synes kanskje ikke at penger og karriere er det som gir en den største indre lykke i livet? Andre føler det annerledes.Og noen synes kanskje det er meningsfylt å være mer sammen med egne barn og ha mer tid til å skape et trivelig hjem for seg selv og familien. Vi har så stor grad av valgfrihet her til lands, at vi må gi hverandre lov til å bruke den uten å kritisere andres valg…synes jeg.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg