Tidligere i vinter fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel i innboksen min på Facebook. Forespørselen kom fra kvinnen bak prosjektet Barents Women Without Borders (BWWB), et internasjonalt, profesjonelt kvinnenettverk som fokuserer på kompetanseheving, erfaringsutveksling og informasjonsarbeid i Barentsregionen. BWWB skulle på en tredagers workshop til Murmansk i midten i februar. Ville jeg kanskje være med? Klart jeg ville! Jeg har aldri vært i Russland før. Og når en mulighet som dette dukker opp er ikke jeg den som takker nei!
Som sagt, så gjort. Fredag 15. februar satt jeg kursen mot Nordvest-Russland, sammen med 10 andre norske damer. De to første dagene tilbragte vi på et konferansested litt utenfor Murmansk, sammen med et nettverk som vårt bare at med russiske damer. Målet med de to dagene var å utveksle erfaringer med de russiske damene, sette oss litt inn i hvordan det er å være kvinne i vårt naboland i øst, hvordan de kombinerer jobb og familieliv og så videre. Jeg fikk også diskutert sosiale medier med flere av de russiske damene. Spennende! De fleste var på Facebook. Noen brukte også Twitter aktivt, ikke minst for å holde seg oppdatert på internasjonale nyheter.
Etter de to workshop-dagene sammen med det russiske kvinnenettverket dro vi inn til Murmansk. Der var vi først på sightseeing. Og det må jeg si, det var mange inntrykk å ta inn over seg. Jeg visste jo at jeg kom til et land helt annerledes enn det vi er vant til her hjemme. For å si det sånn, å lande på lufthavnen i Murmansk var som å komme til 80-tallet. Likevel lot jeg meg overraske over hvor lav standarden på bygningsmassen var for eksempel. Nå ble vi riktignok fortalt at mange hus var betydelig oppusset innvendig, selv om fasaden fortsatt var sliten. Men likevel. Etter Russland-besøket føler jeg en enorm takknemlighet for å være født og oppvokst i Norge!
Hmmm, dette hørtes fryktelig deprimerende ut, ser jeg. Turen var på langt nær deprimerende. Tvert imot! Jeg syns det var vanvittig spennende å besøke Murmansk. Jeg ble veldig gira på å bli bedre kjent med byen, med den russiske kulturen og det russiske folk. Hvorfor i all verden tenkte aldri jeg østover i min ungdom? Jeg var jo språkentusiast, og hadde både engelsk, tysk og fransk på videregående. Hvorfor tenkte jeg aldri russisk? Ikke for at det ble tilbudt i hjemkommunen min, men likevel. Jeg tok til og med to spanskkurs på kveldstid da jeg gikk i 2. klasse. Det kunne jo like gjerne ha vært russiskkurs? Argh, angrer litt på det nå.
Kvelden før vi reiste hjem var vi på besøk hos Generalkonsulatet i Murmansk. Der fikk vi høre litt om det arbeidet de gjør. Og så holdt den kvinnelige konsulen et kjempespennende og ikke minst lærerikt innlegg om det å være kvinnelig leder i Russland. Jeg sugde inn alt hun sa! For ei dame!
Samme dag som vi vendte nesen hjemover igjen vi på et kort besøk ved den norsk-russiske skolen i Murmansk. Der kan norsk ungdom ta 3VGS. Hadde jeg vært 17-18 hadde jeg definitivt vurdert det! For en mulighet til å bli bedre kjent med russisk ungdom og russisk kultur! Kanskje jeg må godnsakke med arvingene? Få dem til å vurdere Russland hvis de tenker utveksling når den tid kommer? Nuvel, de skal selvsagt få velge helt selv hva de vil. Men de skal i alle fall vite om muligheten.
Avslutter med noen bilder fra turen. Noen har jeg tatt med mobilen. Andre har en av de trivelige jentene jeg reiste sammen med, Marit Alvig Espenes fra Dyrøyseminaret, tatt. Takk til Marit for at jeg fikk lov til å bruke bildene i innlegget mitt!
 |
| Vi slapp opp varmeballonger sammen med de russiske damene. Flott skue! |
 |
| Utsikt over havneområdet. |
 |
| Utsikt fra hotellet. |
 |
| Slitne fasader preget byen. |
 |
| Det var mange betongblokker å se. |
 |
| Noen arkitektoniske perler dukket opp her og der. |
 |
| Fin-fin kirke i utkanten av Murmansk. |
 |
| Staselig trapp ned til et minnesmerke for fiskere som har mistet livet på havet. |
 |
| Veldig spesielt å se toppen av ubåten Kursk, hvor en rekke mennesker mistet livet i ulykken i 2000. |
 |
| Hotellet like over gata for hotellet vi bodde på. Julepynten var fortsatt oppe i Murmansk. |
 |
| Heftige farger! |
 |
| Lysfontenen i Murmansk. |
 |
| Isknuseren Lenin. Her fikk vi omvisning. Kjempespennende! |
 |
| Kjent minnesmerke i Murmansk. Soldaten kikker mot grensen for hvor langt tyskerne klarte å rykke inn under 2. verdenskrig. |
Har du vært i Russland? Hvilke tanker gjør du deg om vår nabo i øst? Trist? Spennende?
Jeg har vært i Murmansk og Apatity utenfor der da jeg spilte på barnetslaget for mange år siden. Det er vell over 15 år siden jeg var der, men det var som du sier: som å reise 30-40 år tilbake i tid. Jeg var også en tur oppe med soldaten som du har lagt ut bilde av her. Da jeg var der så var alle vannledninger mv. over gateplan. Merkelig og ikke akkurat praktisk med slik kulde som de har der. Sengene var korte, mange betongblokker, maten sådær.. Men samtidig et utrolig spennende land !
Jeg har vært så heldig å få vært både i Murmansk og St. Petersburg i jobbsammenheng. Det er store forskjeller i både samfunn og jobbkultur. Men det er jo det som er så spennende å erfare.
På turen til Murmansk kjørte vi fra Kirkenes, og jeg må bare innrømme at det å kjøre forbi Nikel var noe av det tristeste jeg har sett. Alt var bare grått, til og med været. Og St. Petersburg imponerte stort. Jeg har veldig lyst til å reise tilbake og da vil jeg ha med meg både opera og ballett på Marinskyteateret.
Spennende med Murmansk! Jeg har vært i Moskva og St Petersburg. Man får jo et litt grått inntrykk av Russland, både via media og når man har vært der sjøl… Men spennende. Og ¨lære språk er ikke dumt, håper en av unga mine gidder å lære seg russisk.