Følge bloggen min på Facebook?

Følge bloggen min på Facebook?

Visste du at du kan abonnere på de offentlige Facebook-oppdateringene til
selveste Mark Zuckerberg? Også jeg har åpnet for abonnering på
min Facebook-profil. Regner med å ha 10,8 millioner abonnenter
any day now… 😉

Før jul etablerte mange av mine medbloggere en egen Facebook-side for bloggen sin, blant annet Pia og Elisabeth. Jeg syns det er en strålende idé, og har vurdert det samme selv. Faktisk begynte jeg å jobbe med en Facebook-side for Liv-Ingers blogg for lenge siden, jeg fikk bare aldri ferdigstilt den og aldri publisert. Like greit egentlig, for nå har Facebook introdusert ny funksjonalitet: abonner. Siden jeg ikke blogger anonymt tester jeg ut det i stedet, jeg. Så får jeg heller ferdigstille Facebook-siden ved en senere anledning, hvis jeg får mistanke om at det vil funke bedre.

Hva betyr så dette, spør du kanskje? Jo, det betyr at jeg har åpnet for at hvem som helst kan abonnere på mine offentlige Facebook-oppdateringer. Litt bråkjekt, syns du? Er ikke dette med abonner mest for offentlige (les: interessante) personer? Jo, kanskje. Men jeg har i alle fall tilrettelagt for at alle som leser bloggen min, men som ikke finner det naturlig å være venn med meg på Facebook, likevel kan følge bloggen på Facebook. Ved å abonnere på mine offentlige Facebook-oppdateringer får du mine blogginnlegg opp i Facebook-feeden din. Og du kan følge kommentarene som kommer til innleggene på Facebook. Det er nemlig ofte der jeg får flest kommentarer.

Jeg deler alltid blogginnleggene mine på Facebook. Det gir god spredning. Faktisk er Facebook den kanalen som genererer størst trafikk inn til bloggen. Jeg får også kommentarer på Facebook som jeg vet jeg ikke ville ha fått direkte på bloggen. På en måte er det synd at lange kommentartråder ofte holdes utenfor bloggen. Samtidig er det positivt at jeg får kommentarer fra et større publikum.

I første omgang er det bare blogginnlegg jeg kommer til å legge ut offentlig på profilen min. Du kommer altså ikke til å bli spammet ned med andre statusoppdateringer om du velger å abonnere på min profil på Facebook. Men merk, enn så lenge. Jeg prøver meg litt frem.

Jeg har lagt opp en egen boks til høyre på bloggen min, hvor du kan velge å abonnere på mine offentlige Facebook-oppdateringer og/eller følge meg på Twitter. Og merk, er du venn med meg på Facebook får dette ingen konsekvenser for deg. Du får opp innleggene mine akkurat som før, til akkurat like stor begeistring (eller irritasjon) som tidligere.

Hva syns du om at bloggere deler blogginnleggene sine på Facebook? Er det enklere for deg å kommentere på innlegg på Facebook, eller spiller det ingen rolle for deg?

Legg igjen en kommentar til lammelaartanker Avbryt svar

5 comments
  • Jeg liker ikke å abonnere på blogger på Facebook, for jeg har oversikt over nye innlegg via bloggsystemene og jeg synes det er godt å ikke ha tilgang til alt overalt.

    For dem som ikke blogger selv vil jeg tro at det er praktisk å kunne følge blogger via Facebook. Som blogger når en ut til ikke-bloggere på en enkel måte.

  • Eg abonnerer på deg eg no 🙂 Er så vimsete og distrè at eg ofte går glipp av innlegg, eller les dei men gløymer å kommentera, så då er det flott å ha ein ekstra påminnar på facebook, så er det kanskje litt større sjans for at eg får med meg alt eg vil;)

  • Jeg fanger også opp nye blogginnlegg via andre løsninger. Selv bruker jeg RSS-feeden til iGoogle. Men du har nok rett i at Facebook er en gunstig løsning for dem som ikke blogger selv. Og for eventuelt andre bloggere som syns det er enklere å henge med på Facebook enn i ulike feeder.

    Hyggelig at du vil abonnere, Røsslyng. 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg