Fantastisk teateropplevelse! Og spysjuka.

Illustrasjon fra nettsidene til Hålogaland Teater.
Der kan du lese mer om og se bilder fra «Et juleeventyr».

I fjor sånn omtrent på denne tida skrev jeg innleggene En hyllest til HTs «Et juleeventyr» og Vi spyr oss inn i adventstida. Dette innlegget blir en rar kombinasjon av de to.

Jeg begynner med det hyggeligste først, nemlig en fantastisk teateropplevelse presentert av Hålogaland Teater. For også i år viser Tromsøs eget teater Charles Dickens-klassikeren «Et juleeventyr». I fjor trillet jeg i likhet med en rekke anmeldere terningen til en sekser for å beskrive opplevelsen. Vel, terningen lander på seks også i år. Det er bare å ta av seg hatten for det Hålogaland Teater serverer i denne forestillingen. Vi snakker skuespillerprestasjoner av høy klasse. Vanvittige kulisser. Jeg lot meg rive med og både lo og gråt om hverandre. Gåsehudopplevelse! Også ungene var fornøyde. De sitret av forventning i forkant av forestillingen. Minnene fra fjoråret satt ennå i. Mest spenning var det for deres del knyttet til Jacob Marley i Kristian Fr. Figenschows skikkelse. Og spøkelset innfridde så til de grader! Det samme gjorde resten av besetningen, ikke minst en enestående Ketil Høegh som Ebenezer Scrooge.

«Et juleeventyr» spilles i to akter. Mellom de to aktene er det en 20-minutters pause. I pausen gikk vi ut. Enkelte av oss benyttet anledningen til å få unna et aldri så lite toalettbesøk. Og det var under dette toalettbesøket at jeg ante at noe var i gjære. Neida. Ikke for min egen del. Men i køen ytret 6-åringen disse ord: «Jeg har ondt i magen». Oh no! Ondt i magen kan være så mangt. Forbigående. Nothing! Men i desember kan du banne på at ondt i magen er ensbetydende med at helvete er løst!

Nuvel. Jeg krysset fingrene og håpet på det beste. Andre akt gikk helt fint. Hun nevnte ikke magen med et ord. I bilen på vei hjem derimot sa hun at hun ikke følte seg helt bra. Jeg ga henne en banan da vi kom hjem. Hun tok én bit og leverte den tilbake. Og så var det egentlig bare å vente. Midt i kveldsstellet kom den endelige bekreftelsen. Nå er det offisielt: spysjuka is in da house! Hva er det med adventstida og spysjuka? Hvorfor må vi tilbringe deler av adventstida med hodet stukket ned i toalettskåla??! Argh, dette er jeg virkelig ikke motivert for. For det er vel bare å stålsette seg. Minst 3 av 5 kommer til å bukke under. Det viser all erfaring. Som voksen melder jeg meg frivillig til å være blant de 3. «Ta meg, skån de små». Og ja, jeg mener det faktisk. Men særlig tøff i trynet er jeg ikke når jeg sier det. *sukk*

Dere da? Noen tegn til spysjuka? Ikke? Tror du at dere slipper unna liksom? Hah!

9 Comments
Previous Post
Next Post