 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com/© Ugurhan Betin |
Har du sett «The Social Network», den uoffisielle historien om Facebooks spede begynnelse? Nettstedet som raskt beveger seg mot verdensherredømme var i utgangspunktet et nettverk for studenter ved de prestisjetunge skolene i USA. For eliten, vil noen si. Men den tid er forbi. De kloke og velartikulerte er på vei bort fra Facebook, kan vi lese i iTromsø. Hvorfor? Jo, fordi hvermannsen for alvor har inntatt nettsamfunnet. Og hvermannsen irriterer.
– De oppdaterer statusfeltet sitt som om det gjaldt liv og død. Resultatet blir irriterende, intetsigende og irrelevante oppdateringer om alt og ingenting, sier kommunikasjonsrådgiver Christoffer Boserup Skov i Foreningen av Danske Internettmedier, som har gjort en stor undersøkelse på nettbruken blant danskene. Resultatet fra den danske undersøkelsen antas å være gyldig også her til lands. Heldigvis møter de snobbete uttalelsene til Skov en viss motstand.
– Det er snobberi å påstå at Facebook skal være en plattform for fintformulerende innlegg. Statusoppdateringene kan heller sammenlignes med hverdagssnakken arbeidskolleger imellom ved kaffemaskinen på jobb, sier konsulent i sosiale medier, Trine-Maria Kristensen til avisa.
Jeg kunne ikke vært mer enig! La nå folk bruke Facebook til det de vil. Jovisst kan man bli småskeptisk når noen skryter på seg å kokkelere som om det var søndag hele uka. Andre trener visst døgnet rundt. Noen vasker og gnikker og gnur. Alle er sååå forelska. Det er idyll idyll idyll. Men vet dere hva? Hvorfor irritere seg? Er du ikke interessert er det da ingen som tvinger deg til å følge disse som spyr ut såkalt fordummende statusoppdateringer. Drit i å være venn med dem på Facebook! Eller fjern dem fra nyhetsfeeden din, hvis du ikke vil gå til et så drastisk skritt som å slette det virtuelle vennskapet. Du kan også enkelt fjerne visse oppdateringer, hvis du vil det. For eksempel kan du velge å ikke se oppdateringer fra apper. Ergo kan du fint unnslippe alle Farmville-oppdateringer fra tante Olga, men fortsatt få oppdatert sladder om både onkel og lille kusine. Facebook blir det du gjør det til! Så slutt å klag!
Men Facebook er visstnok ikke bare fordummende. Nei. Facebook er farlig. I alle fall hvis man skal tro Morgenbladets Anders Breivik Bisgaard. I artikkelen Storebror med ambisjoner stiller han spørsmål ved den store mengden informasjon Facebook samler inn om brukerne sine, deres venner, preferanser og gjøremål. Hva skal og kan de bruke informasjonen til? spør han.
Bisgaard er kritisk til Facebooks personvernhåndtering. Kanskje med rette. Også jeg stusser på hvorfor man som ny Facebook-bruker default tillater venners venner å se alt man legger ut av både bilder og statusoppdateringer. Det gunstigste hadde vel vært om personverninnstillingene default åpnet for at bare venner fikk se din gjøren og laden på nettsamfunnet? Klønete av Facebook. Neppe tilfeldig. Men farlig?
En annen ting Morgenblad-journalisten reagerer på er planene om å innføre Facebook credits, en virtuell valuta man kan bruke til å kjøpe applikasjoner på nettsamfunnet. Bisgaard maler fanden på veggen. Jeg siterer: «En valuta, opprettet av et nettsamfunn? Vil Facebook bli en stat som svever i cyberspace, mellom alle tradisjonelle stater, med egen digital infrastruktur og valuta?». Jøsses. Er det virkelig så spesielt med digital valuta av denne typen? Jeg har da vitterlig kjøpt meg credits på iStockphoto for eksempel. Disse bruker jeg til å kjøpe illustrasjonsfoto til bruk på bloggen. Hvorfor er Facebook credits så fryktinngytende, når andre nettsteder har brukt virtuelle penger i lang tid allerede? Joda, jeg ser det unike med at Facebook har planer om å knytte til seg samarbeidspartnere, slik at poeng man tjener opp gjennom deres bonusprogrammer kan konverteres til Facebook-penger. Men er det så fælt da? Hvis det er det jeg som bruker ønsker, er ikke det bare en fordel?
Også fra landsdelsavisa Nordlys fikk vi like før påske en påminnelse om hvor farlig Facebook er, hvis man bruker det ukritisk. Og det gjør mange, ifølge journalist Oddvar Nygård. Han uttrykte bekymring over at normalt vettuge nordmenn etter all sannsynlighet kom til å bruke Facebook som et ledd i å øke kriminalstatistikken her til lands. For når x antall idioter sitter bak skjermene og forteller hele verden at de skal på påskeferie på hytta, da er det eldorado for nabolagets innbruddstyver. Er det det? Jeg forteller vel ikke all verden om ferieplanene mine. Jeg forteller det til vennene mine på Facebook. Greit nok at jeg ikke kjenner alle de 400+ like godt. Men tror jeg at noen av dem kommer til å bryte seg inn og stikke av med TV-en og datamaskinen når jeg drar på ferie? Ikke egentlig. Har det virkelig blitt flere tyverier i de norske hjem etter Facebooks inntog? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Opplys meg!
Oppsummert er det opplagt mange grunner til snarest å kvitte seg med Facebook-kontoen sin. For hvem vil vel bruke et verktøy som er både fordummende og farlig? Men jeg velger å bli. Jeg trives på Facebook, jeg. Nyhetsfeeden min gir meg det jeg vil ha, nemlig oppdateringer fra de av Facebook-vennene mine jeg selv er ute etter å høre fra. Selvsagt er det sunt med en viss skepsis. Men derfra til å slette kontoen? Nei. Da er det en bedre regel å sette seg inn i personverninnstillingene. Å forstå konsekvensen av å dele. Med sunn fornuft kommer du langt!
Er du på Facebook? Lar du deg i så fall skremme av all skremselspropagandaen?
Er så enig i det du skriver! Lar meg ikke skremme noe særlig, men jeg er uansett litt gjennomtenkt i forhold til hva jeg skriver og hvilke bilder jeg legger ut der. ikke "samler" jeg på venner heller, slik noen gjør. Jeg legger bare til folk som jeg har god kjennskap til og som jeg ønsker å følge på fb, ikke de jeg bare har møtt en eller annen gang.
Jeg synes det er hyggelig å kunne holde følge med hva som skjer i livet til venner og familie, på en enkel måte. Særlig de som bor langt unna. Det kan iblant være litt irriterende med de som oppdaterer statusen sin utallige kanter bare for å fortelle at de planlegger trening, pakker, reiser, og har vært på trening. Men som du sier, det er jo bare å overse disse meldingene. Ingenting å henge seg opp i.
På et foreldremøte med politiet på skolen, fikk faktisk foreldrene i lekse å gå hjem og lage seg fb-profil. Man bør lære seg det for å vite hva ungene også begir seg ut på (for de kommer garantert dit!), og så er det en måte å kunne holde et ekstra øye med hva de gjør. Så det kan være litt nyttig også 🙂
Ha ha, kjenner igjen mange av de samme argumentene mot blogging. Mye krisemaksimeres. Som ellers i livet gjelder vel sunn fornuft.
Takk for tips om at jeg kan gjøre noen endringer inne på FB – skal inn dit nå og fjerne sånne apps-oppdateringer;)
Har ingen planer om å slette Facebook kontoen min. Seriøst, jeg har jo fått et nytt sosialt liv etter Facebook. Med må barn kan man ikke suse rundt på kafé hele tiden og dette gir meg mulighet til å følge med på verden rundt meg. Selv om jeg føler at jeg gir mye av meg selv, så er jeg også restriktiv både med bilder av barn og utlevering av andre. Det viktigste er å tenke litt over hva man velger å bruke fb til, og hva man ønsker å gjøre ut av det.
Takk for at du "tar" saken Liv-Inger. Vi som liker facebook kunne vel neppe fått oppnevnt bedre forsvarer enn deg. Du får det sagt!
Jeg bruker mye tid både på facebook og ellers på nettet. Ja man får ofte høre negativt det er. At min samboer bruker like mye tid på TV-titting er det ingen som reagerer på.(ikke jeg heller) Om man er på kurs og foredragsholder "bøser" i vei med sine personlige beretninger til 400 ukjente er det ingen som sitter og rister på hodet. Om man skryter av ett-årings første skritt har man utlevert sitt barn. Vi forelde skal ikke få lov til å anerkjenne barna våre. Men for all del, la gjerne lokalavisa lage en reportasje med henne fra barnehagen(det bryr jeg meg heller ikke om). Og ja, akkurat som du sier, mye av de statusene man legger ut kan være like aktuell og fortelle om til venner og kollegaer-uten at det er galt.
OG det er så viktig det du sier at hver enkelt av oss må få ha sine egne regler om bruken og vennskap. Det blir som "hus og hjem". Der bestemmer vi hvilke regler vi skal ha, hvem som skal få komme på besøk, hvem vi vil besøke-uten at vi så mye som bryr oss om hva noen utenfor familien måtte mene.
For all del, enkelte grenser må man ha for facebopk-bruken. Da spesielt med tanke på å verne om barna. Men det aller aller meste av skepsisen er ganske uberettiget.
jeg digger Facebook. Slarving, småpludring og kusineoppdateringer. Her forleden var det en som ikke skjønte hvorfor jeg i en tråd på veggen ikke kunne si når og hvor jeg skulle på ferie… men jeg sendte en melding og forklarte at sånn legger man liksom ikke ut, at huset står tomt i lengre tid.
Dessuten har jeg hatt praktfulle opplevelser med venninner hvor vi har hatt spesielle tråder vi sludrer på en hel kveld. Vi var to som fikk flere hundre poster gjennom med MGP-sending – for ikke snakke om Prinsebryllupet – det er ganske sosialt.
Men jeg har bekjente med 10-11 årige jenter med egen profil, fullt navn, adresse og utfordrende positurer på helfigurbilder som alle kan se selv om de ikke er lagt til – og mødrene blir sure når jeg har gjort oppmerksom på det.
DET er skremmende!
Takk for gode kommentarer, dere!
Tror det var en smart oppfordring dere fikk, Hilde. Det er viktig at vi som voksenpersoner tar rollen som veiledere på alvor. Da må vi også selv kjenne verktøyene. Kan anbefale boka "Nettkidsa". Har begynt å lese litt i den selv. Man får noen aha-opplevelser.
Så bra at du kunne plukke opp noen tips, Pia! Jeg fikk en ny Facebook-verden den dagen jeg ble oppmerksom på at man kan slippe unna appsoppdateringer i nyhetsfeeden 🙂
Veldig enig med deg, mm&m. Det viktigste er at den enkelte tar stiling til sin egen Facebook-bruk. Jeg føler også at jeg gir av meg selv i sosiale medier. Men jeg har definert en grense for min egen del. Den forholder jeg meg til.
Også jeg har stusset på mye av den negative kritikken, Gunn Bodil. Og særlig fra folk som ikke kjenner mediene. Det blir for dumt. Jeg har for eksempel fått spørsmål om det ikke tar mye tid. Jo, det gjør det. Hvis man ønsker å bruke Facebook og andre sosiale medier aktivt. Men når det kommer fra folk som glor på alt som vises på TV, da klarer jeg liksom ikke å ta det seriøst. Hvorfor er Facebook så ille, mens det er helt legitimt, matnyttig og verdifullt å se all realityskiten som vises på skjermen??
Siri, snodig reaksjon fra foreldrene. De burde takke deg for å gjøre dem oppmerksom på uvettig åpen profil hos døtrene. Men det sitter vel langt inne å innrømme at de selv ikke bryr seg. Eller kanskje handler det ikke om å bry seg, men å ta seg tid til å sette seg inn i hva det er ungene bruker tida på. Det krever litt kunnskap. Men vi skylder ungene våre å skaffe oss den kunnskapen. Igjen, anebefaler "Nettkidsa".
Har også lest mye skremselspropaganda om Facebook den siste tiden, blant annet Bisgaard. Men jeg følger utviklingen mer med spente enn redde øyne. Jeg føler jeg har godt grep omkring min private sfære både på Facebook, blogg og andre sosiale medier. Og jeg tror flere vil ta bedre grep om dette etterhvert.
Men det er klart – litt nifst er det også, og tenker man bør være obs! The social graph som også er nevnt i Bisgaards artikkel f eks: http://en.wikipedia.org/wiki/Social_graph
Hmmm …
God onsdag fra Karianne:-)
Godt innlegg!
Det ligger en award og venter på deg hos meg. Fordi du fortjener det:-)
Flott at du tar opp dette. Jeg blir stadig overasket over hvor mye personlig informasjon folk legger ut på Facebook. Lurer på om de er bevisst på hva de skriver eller ei.
Ønsker deg en fin mandagskveld.
En "smule" naiv holdning til Facebook og (digital) informasjon generelt må jeg si… All informasjon som legges ut kan, OG VIL, bli misbrukt. Det spørs bare i hvilken grad dette gjøres. Og skulle noen av en eller annen grunn fatte interesse for enkeltpersoner eller grupper av personer med gitte kriterier (f.eks alle i et nabolag som er på ferie), ja så er det ofte bare et par tastetrykk unna. Dessverre.
Og i eksempelet i innlegget: Det holder at en av dine "venner" har en slem applikasjon som samler informasjon den ikke burde, så er ditt liv eksponert for tyvene og de andre som måtte bry seg.
@Anonym: Naiv? Mulig det. Men er det ikke i overkant paranoid å si at alle informasjon som legges ut kan OG VIL bli misbrukt? Joda, enig i at informasjon KAN misbrukes. Men at alt man legger ut VIL misbrukes? Tøvprat!
Skal man leve etter din filosofi, Anonym, kan man jo ikke delta i den digitale sfære overhodet. Igjen, med en bevisst holdning til hva man legger ut kommer man langt!
Hvis noen har lyst til å gå på tyveritokt i nabolaget mitt i ferien forresten, da trenger de jo bare å stikke innom et par kvelder på rad. De finner fort ut hvor det står tomt. Trenger ikke bruke slemme apper for å skaffe seg den kunnskapen.
Tusen takk for hyggelige kommentarer, Benedicte, Dilli og Karianne! 🙂
Informasjon vil alltid bli brukt og misbrukt. Desto mer personlig / hemmelig det er desto større potensiale for misbruk. At det er digitalt spiller en viss rolle, da spredning og kopiering er mye raskere og oftere mye mer anonymt enn å måtte møte opp fysisk ett sted for tilgang på tilsvarende data. Bare se på skattelistene: hvor mange flere innhenter nå data på de de kjenner, i motsetning til når det bare var tilgjengelig med personlig oppmøte?
Facebook er gjerne en slags blanding av din personlige dagbok og dine jule-skryte-lyve-brev, med bare en litt annerledes "lås" enn dagboken.
Dagbøker har vært til stor glede for mange som ønsket å sjekke opp eller på andre måter manipulere eieren. Like naivt som bruk av Facebook.
Klart det hjelper å "tenke sjæl", men folk har ofte skylapper på. Bare se på hva det prates om i mobiltelefon på bussen og andre offentlige steder. De lever i sin egen mer eeller mindre konkret definerte "boble", og tror/forventer at informasjon ikke overføres utenfor denne.
Selv om jeg har registrert at jeg ikke vil ha kontakt med telefonselgere får jeg stadig oppringinger fra disse. Selv om jeg har registrert (der jeg kan) i online nettverk at jeg ikke er interessert i kontakt med headhuntere får jeg likevel stadig forespørsler.
Dette er kanskje mindre alvorlig, men iallefall ganske synlig, kontinuerlig misbruk av den informasjon jeg har lagt ut om meg selv. Tilsynelatende uskyldig informasjon som til tider blir plagsomt mye misbrukt.
Er så enig med deg Liv-Inger! Det fins en mellomting mellom paranoid og naiv, jeg prøver å holde meg midt imellom. Med litt sunn skepsis unngår man de verste fellene : )