Et nytt og bedre liv. På mandag kanskje?

Et nytt og bedre liv. På mandag kanskje?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Nå er det offisielt. I morgen starter jeg et nytt og bedre liv. Et liv preget av treningsiver og treningsglede. Grønnsaker og kylling. Jeg skal bli en sånn irriterende dame som kaster oppgitte blikk bort på kollegaene mine når de unner seg en kjeks eller en twist til kaffen. En som ivrig forteller om både zumba og core og step og jeg vet ikke hva. Om joggeturer og fjellturer og skiturer og lange doturer. Nei vent. Stryk sistnevnte. Jeg lot meg rive med av språklige finesser. Men altså, ingenting skal stoppe meg. Omså jeg må jogge med en unge på ryggen, en i vogna og en under armen. Jogge skal jeg! Når? På mandag. Tror jeg.

Takket være reklamefilmen for VG Helg har uttrykket «til helga kanskje» gått som en farsott blant oss nordmenn den senere tid. Når det gjelder treningsvaner og kosthold utsetter jeg for min del alltid alt til mandag. For alle vet jo at det er håpløst å skulle leve sunt i helgene. Er det i det hele tatt mulig å komme seg gjennom fredagskvelden uten å sette til livs en stor Stratos? Jeg er dessuten sikker på at man omkommer av dehydrering hvis man i det hele tatt prøver å se gullrekka på TV uten samtidig å nyte minst tre store glass Cola. Ordentlig Cola altså. Ikke noe light eller zero eller annet tull. Vi snakker ordentlig Coca Cola med uante mengder sukker. Stratos og Cola. Og gullrekka. Da er det fredag her i huset.

Så helga utgår. Skal man starte et nytt og bedre liv kan det ikke skje verken på fredag, lørdag eller søndag. For på lørdag er det jo lørdagsgodt. Og søndagen spiser man rester. Uante mengder rester. Av både god mat, søt sjokolade og ungenes e-stoffinfiserte godteriposer.

Men helga er ikke alene om å være et uegnet tidspunkt for når man legger om både aktivitetsnivå og kosthold. For alle vet jo at det ikke er noen vits i å starte et nytt og bedre liv på en helt vanlig onsdag liksom. Onsdag er jo midt i. Mandag derimot markerer starten på en ny uke. Perfekt for en stakkars sjel som ønsker en ny start. Så jeg går på med friskt mot. Hver mandag. Og så sprekker jeg. Hver tirsdag. For på tirsdag ramler jeg alltid over enten kjeks eller twist eller sjokolade. Fristelsen blir for stor. Og så spiser jeg. Rettelse: fråtser jeg. Og sprekker man på tirsdag er det jo ingen vits i å ta seg inn igjen på onsdag. For onsdag er jo midt i. Det har jeg jo allerede sagt. Så da må man vente til neste mandag før man prøver på nytt. Og enn så lenge kan man jo bare bryte i seg alt av søtsaker butikkene har å by på. For uka er jo ødelagt uansett. Ikke sant?

Og når det gjelder trening? Det utgår. For det blir jo fryktelig tungt å dra på zumba en helt vanlig torsdag ettermiddag, når man unnet seg både kjeks og sjokolade til ettermiddagskaffen på jobb. Nei. Da er det bedre å vente. Til mandag. Kanskje.

Legg igjen en kommentar til Elisabeth, innerst i veien Avbryt svar

12 comments
  • Som om jeg skulle skrevet det selv:) Har faktisk begynt å trene, men det hjelper jo ikke så mye når man ikke klarer å la godteriet i fred…:P

    Men sier som deg, på mandag kanskje;)

  • Godt vi er flere som kjenner til denne problemstillingen 🙂

    Og takk for lykkeønskninger. Tror jeg trenger det. Som dere sjønner. Motivasjonen er så som så…

    Og Elisabeth, du har rett. "I morgen" er også en fin dag. Men i mitt tilfelle, bare hvis det er en mandag 😉

  • Aktiv med jobben, Liv-Inger… jeg GIKK til legevakten i går og jeg GIKK halvannen time i regnværet før i dag.. Hvilke jævla idioter gjør sånt? Jo, sånne som meg som har nok et år blitt med på dette greiene. Det har mye for seg. Det ble i helgen 20000 skritt jeg ellers helt sikkert ikke hadde gått. Og særlig nå når jeg ikke får bruke linser, ingen trening, da må jeg gå og gå og gå…
    Ingen unnskyldninger. Men 1 november adopterer jeg gjerne alle dine.

  • Siri, du er sprø! Verken mer eller mindre. Beklager altså. Men sånn er det bare 😉

    Neida. Aktiv med jobben er sikkert kjempelurt. Jeg tror noe sånt kunne ha lurt frem konkurranseinstinktet hos undertegnede. Eller vent nå litt. Vi har hatt lignende ordninger. Hvor vi fikk poeng for å gå, sykle, svømme, trene på senter og så videre og så videre. Jeg var ikke pallen, for å si det sånn…

    Nei. Det må bli skjerpings! Så nå må jeg bruke søndagen til å spise opp all uegnet mat vi har her i huset, sånn at ikke fristelsen tar meg når jeg i morgen begynner et nytt og bedre liv. Derfor sitter jeg nå og gofler i meg nybakt brød – og drikker Cola til 😉

  • Godt skrevet, Liv-Inger! Men noe slår meg, hvor gjør du av alt du påstår at du stapper i deg? Du ser kjernesunn ut, intet mindre.

    Og velkommen på jobb igjen mandag, for fredag var det både twist og kjeks til 2-kaffen på jobb.

    Ha en fin søndagskveld!

    🙂
    PS! Det er mye kjeks og twist igjen på bordet….

    Mette 🙂

  • Ah Mette, du er en engel! Takk! Og du, det handler om å bli en jævel på å trekke inn ekstralagene. Og å ha på seg klær som er akkurat vide nok 😉

    Skjønner at viljestyrken min kommer til å bli satt på en skikkelig prøve til uka. Rester av både kjeks og twist? Hva skal en stakkars sjel gjøre? Jeg holder nok ikke en gang til tirsdag.

  • Denne filosofien hørtes skrekkelig kjent ut, gitt! Bare en liten kjeks nå, for jeg kan jo endelig begynne å spise sunnere i morgen, eller dagen etter det igjen. Og sånn går no livet….Akk ja. Jeg for min del har noen kilo etter fødsel for halvannet år siden, som må av før mai, for da er det konfirmasjon og bunaden SKAL på! Og nei, den skal ikke syes ut…for da har man liksom godtatt at man har lagt på seg!

    Dette innlegget var fin lesning en mandagsmorgen. Takk for hyggelig kommentar inne hos meg!! : )

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg