Et annet liv et annet sted?

Et annet liv et annet sted?

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Jeg er i det filosofiske hjørnet i dag. Eller jeg ble egentlig filosofisk da jeg satt i drosjen på tur oppover Holmenkollen natt til torsdag. Jeg bare tar opp tråden i dag.

Aller først, til de av dere som lurer på hvordan i all verden det har seg at en landsens jente surret seg opp til Holmenkollen natt til torsdag. Forklaringen er enkel. Undertegnede var på kurs i hovedstaden torsdag. Kurset begynte kl. 9 på morgenen, ergo utgikk morgenflyet med høye kneløft. For å rekke det ble jeg nødt til å legge inn en overnatting. Jeg hater å sove alene på hotell. Det viser seg nemlig at jeg er mørkeredd. Jeg slukker lysene på hotellrommet, men lar alltid døra til et godt opplyst bad stå åpen. Jeg vet. Jeg sliter.

Men altså, tilbake til saken. Jeg tok kveldsflyet fra Tromsø til Oslo. Avreise var først 21.45. Passer meg utmerket, så får man dagen med seg her hjemme. Men tenk, denne kvelden snødde det verre enn verst i Tromsø, så rullebanen var periodevis stengt. Dermed ble det enda senere før vi omsider vendte (fly)nesa mot hovedstaden. Til tross for at jeg reiste med bare håndbagasje og kunne rase rett ut av flyet og inn på flytoget, ble klokka 1.15 før jeg ramlet inn i resepsjonen på hotellet. Og hva skjer da? Jo. Jeg får beskjed om at de har hatt en datakræsj og at det dessverre er fullt, til tross for reservasjon på kredittkortet. Men de har rom til meg på Rica Holmenkollen. Holmenkollen?? Ja ja. Jeg får en boks cola og en sjokolade som plaster på såret, før en drosje henter meg og frakter meg opp i høyden.

Og det er i denne drosjen at jeg blir filosofisk. Jeg klemmer pannen inntil vinduet, og kikker ut med store øyne. Hvordan ser husene ut? Hvem er det som bor her? Hvilke liv lever disse menneskene? Sover de? Eller kikker de nysgjerrig ut av vinduet, og lurer på hvem det er som er ute og kjører sånn midt på natta? Kunne jeg ha bodd her? Vi bodde jo nesten tre år i Oslo. Hvordan hadde livet mitt vært om vi aldri flyttet nordover igjen? De valgene vi tar, hvordan påvirker de oss og menneskene rundt oss? Hvordan er livet mitt påvirket av de valgene mine foreldre har tatt? Kunne jeg ha levd et helt annet liv et annet sted?

Nå er jeg heldigvis veldig fornøyd med de valgene jeg har tatt, og ville ikke ha byttet bort livet mitt med noen. Jeg angrer ikke et sekund på at vi forlot hovedstaden og flyttet tilbake til Tromsø. Det handler om tilhørighet. Og vi, vi hører til her nord.

Tenker du noen gang på hvorfor livet ditt er som det er? Kunne du ha levd et annet liv et annet sted, hvis du hadde valgt annerledes ved en eller annen korsvei i din fortid?

Legg igjen en kommentar til Dilli Avbryt svar

9 comments
  • Jeg tenker også sånn noen ganger. Når jeg er ute og reiser, for eksempel. Livet består av tilfeldigheter – hadde vi vunnet budrunden på det rekkehuset i Oslo, hvor ville vi bodd i dag? Hvor mange barn ville vi hatt? Eller hvis vi ikke hadde flytta dit, men dit. Eller hvis jeg ikke ahdde møtt mannen min akkurat der og da. Eller….

  • Jeg tenker også mye på det…..og lurer jo på mange ganger hvor jeg kunne vært om jeg hadde tatt andre valg.
    Uansett vil jeg leve etter den filosofien at det er verre å angre på ting man IKKE har gjort, enn det man har gjort- og så må man alltid prøve finne beste løsningen på det stadiet man er.

    Vil hilse til Pia over her forresten, av en eller annen grunn går det ikke an for meg å kommentere på bloggen din, men er innom rett som det er!

  • Æi tok trikken til Holmekollen en gang. Joda, det va evigheter med tid til å filosofere. Men det va jo håplaust med all liv og røre…Og for å ikkje snakke om "neste holdeplass er……..". Ikkje engang når æi traska opp milevis med bakka til hotellet fra stasjonen klarte æi å få ut strofa "neste holdeplass er……" Hørte æi rosa elefanta???:)

  • Sånn har jeg og tenkt flere ganger. Spesielt det siste halvåret hvor vi har flyttet fra Oslo. Livet er full av tilfeldigheter og jeg har av og til blitt litt smågærn av å tenke på hvis om og hvis at 🙂 Men jeg er veldig fornøyd med hva alle disse hvis om og hvis at har ført til 🙂

  • Jupp, det har jeg tenkt på flere ganger… Hva om jeg hadde fortsatt på psykologi? Hva om jeg hadde blitt boende der? Hva om jeg hadde valgt han andre? Hva om mormora mi hadde levd? Livet er rart. Det kunne vært helt annerledes. Liker godt filmen "Sliding doors" med Gwyneth Paltrow, der vi får se hovedpersonen leve i to paralelle mulige verdener…

  • Koselig med kommentarer. Og jeg finner en viss trøst i å se at vi er flere som tenker "hva hvis". For man lurer jo innimellom på om man er smårar 😉 Men det er jo spennende da. Å lure.

    Enig i at "Sliding doors" er en spennende film, Dilli. Den viser på en god måte hvordan små tilfeldigheter i hverdagen kan utgjøre stor forskjell.

  • Jeg tenker mange ganger på hvor tilfeldig det er at vi bor akkurat her på denne halvøya i Oslofjorden. Vi har nemlig ingen familie her, ei heller kjente vi noen da vi flyttet hit. Vi trives veldig godt her, og har mange gode venner her nå, men etter at vi fikk barn tenker jeg ofte på at vi kasnkje skulle ha flyttet nærmere resten av familien i stedet … Hmm, spennende absolutt:-)

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg