Et annet liv et annet sted?

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Jeg er i det filosofiske hjørnet i dag. Eller jeg ble egentlig filosofisk da jeg satt i drosjen på tur oppover Holmenkollen natt til torsdag. Jeg bare tar opp tråden i dag.

Aller først, til de av dere som lurer på hvordan i all verden det har seg at en landsens jente surret seg opp til Holmenkollen natt til torsdag. Forklaringen er enkel. Undertegnede var på kurs i hovedstaden torsdag. Kurset begynte kl. 9 på morgenen, ergo utgikk morgenflyet med høye kneløft. For å rekke det ble jeg nødt til å legge inn en overnatting. Jeg hater å sove alene på hotell. Det viser seg nemlig at jeg er mørkeredd. Jeg slukker lysene på hotellrommet, men lar alltid døra til et godt opplyst bad stå åpen. Jeg vet. Jeg sliter.

Men altså, tilbake til saken. Jeg tok kveldsflyet fra Tromsø til Oslo. Avreise var først 21.45. Passer meg utmerket, så får man dagen med seg her hjemme. Men tenk, denne kvelden snødde det verre enn verst i Tromsø, så rullebanen var periodevis stengt. Dermed ble det enda senere før vi omsider vendte (fly)nesa mot hovedstaden. Til tross for at jeg reiste med bare håndbagasje og kunne rase rett ut av flyet og inn på flytoget, ble klokka 1.15 før jeg ramlet inn i resepsjonen på hotellet. Og hva skjer da? Jo. Jeg får beskjed om at de har hatt en datakræsj og at det dessverre er fullt, til tross for reservasjon på kredittkortet. Men de har rom til meg på Rica Holmenkollen. Holmenkollen?? Ja ja. Jeg får en boks cola og en sjokolade som plaster på såret, før en drosje henter meg og frakter meg opp i høyden.

Og det er i denne drosjen at jeg blir filosofisk. Jeg klemmer pannen inntil vinduet, og kikker ut med store øyne. Hvordan ser husene ut? Hvem er det som bor her? Hvilke liv lever disse menneskene? Sover de? Eller kikker de nysgjerrig ut av vinduet, og lurer på hvem det er som er ute og kjører sånn midt på natta? Kunne jeg ha bodd her? Vi bodde jo nesten tre år i Oslo. Hvordan hadde livet mitt vært om vi aldri flyttet nordover igjen? De valgene vi tar, hvordan påvirker de oss og menneskene rundt oss? Hvordan er livet mitt påvirket av de valgene mine foreldre har tatt? Kunne jeg ha levd et helt annet liv et annet sted?

Nå er jeg heldigvis veldig fornøyd med de valgene jeg har tatt, og ville ikke ha byttet bort livet mitt med noen. Jeg angrer ikke et sekund på at vi forlot hovedstaden og flyttet tilbake til Tromsø. Det handler om tilhørighet. Og vi, vi hører til her nord.

Tenker du noen gang på hvorfor livet ditt er som det er? Kunne du ha levd et annet liv et annet sted, hvis du hadde valgt annerledes ved en eller annen korsvei i din fortid?

9 Comments
Previous Post
Next Post