Jeg tror ikke jeg skjønte helt hva jeg gapte over, da jeg heiv meg med på bloggutfordringa til Bergljot. Ett innlegg hver dag i 30 dager er mye! Når man i tillegg mister oversikten underveis, og ender opp med 32 innlegg – da er det litt i overkant. Det har vært heftig. For det er ikke hver dag jeg har hatt verken tid eller lyst til å skrive. Men det var viktig for meg å gjennomføre, og det har jeg gjort. Det er jeg faktisk litt stolt av.
Selv om det har vært heftig, har det også vært utrolig lærerikt. Har jeg vært tom for ideer har jeg måttet vrenge hjernen for å finne på noe. Akkurat det har vært spesielt nyttig. Nå skal jeg være den første til å innrømme at kvaliteten på innleggene har variert. Men å øve seg på å senke terskelen er en god ting, tenker jeg. Et innlegg må ikke være perfekt for at jeg skal tørre å trykke på «Publiser»-knappen. Jeg har også fått masse god skrivetrening, og det er alltid bra.
Da Bergljot oppsummerte sin bloggutfordring i går, presenterte hun blant annet de fem mest populære innleggene fra perioden. Her er mine:
- Påskeegg-bonanza på Facebook – hvorfor deler du egentlig?
- Et mammahjerte renner over
- Jeg klarte det!
- Vi har alle vårt
- Har du et filter i sosiale medier?
Stor takk til alle som har fulgt meg på ferden. For alle likes, kommentarer og delinger på Facebook. Det har vært gøy, men nå er det slutt. Fremover skal jeg blogge når jeg har lyst og anledning. Det blir ikke daglig, men det blir heller ikke kvartalsvis. En gang i uka kan kanskje være en grei ambisjon?