En bloggpause nærmer seg slutten

En bloggpause nærmer seg slutten

Det er over en måned siden jeg blogget sist. En lang bloggpause med andre ord. Lot jeg meg skremme av reaksjonene på mitt siste blogginnlegg? Not so much. Men jammen ble jeg overrasket over all oppmerksomheten det fikk. Innlegget om ukritisk deling av innvandringsfiendtlig innhold i sosiale medier ble delt et ukjent antall ganger på både Facebook, Twitter og Google+. Mange var enige med meg og kom med positive tilbakemeldinger. Men som ventet kom det også kommentarer av mindre hyggelig karakter, som denne:

Enda ei politisk korrekt fitte. Dra til helvete, ditt stygge misfoster.

Hva skal man si? Skal man slette? Jeg valgte å la alt stå. Jeg tenker at det sier litt om meningsytreren når dette er det beste vedkommende klarer å lire av seg.

Jeg fikk også noen gode (?) råd med meg på min ferd, som dette:

Syns du skal bruke mere tid på din familie. Ser du har mann og 3 jenter som sikkert mye heller vil ha deg der enn på sosiale medier. Herregud!! Få deg ett liv. 

Takk, men jeg klarer utmerket godt selv å vurdere hvordan jeg skal disponere tiden min.

Den tidsdisponeringen er likevel ingen enkel øvelse. Og mangelen på tid er da også grunnen til at jeg ikke har blogget selv den siste måneden og også har vært skrekkelig dårlig til å besøke andre blogger (svart samvittighet for sistnevnte). Men dette er ei hektisk tid for min del. Jeg skal nemlig starte bedrift til høsten! Og det sier jeg bare, gründerhverdagen er ingen dans på roser. Særlig når man har full jobb på dagtid som krever sitt og man har familie man selvsagt vil være sammen med på ettermiddagstid og i helgene. Når man ikke kan få tildelt mer enn 24 timer i døgnet blir løsningen å omdisponere på antall timer man er våken og antall timer med søvn. Det blir en del sene kvelder og netter. Lite søvn, desto mere kaffe og Battery! Men alt går for en periode. Og jeg gleder meg maks til vi er i gang. Og «vi» sier jeg fordi jeg ikke skal starte bedriften alene. Jeg starter den sammen med ei jeg har jobbet sammen med før og som har vært en viktig støttespiller og venn de siste par årene. Det skal bli en fryd å jobbe sammen med deg igjen, Mette!

Nuvel. Jeg skal avrunde her. Ville bare si to ord om hvorfor det er så tyst fra denne kanten om dagen. Jeg har regelrett prioritert bloggen bort litt. For nå brukes gjerne kveldene til å skrive forretningsplan og den slags, mens bloggen ligger på vent. Men jeg skal blogge mer fremover. Lover i alle fall å komme med mer info om bedriftsetableringen snart. Hodet renner over av tanker og ideer. Trenger å få det ut. Og da er bloggen en god ventil! Må jo avlaste mannen og ikke minst min kommende forretningspartner litt. 😉

Syns forresten sitatet nedenfor var fint å ta med seg i denne sammenheng:

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar

18 comments
  • Du skriver bestandig innlegg som er vel verd aa bruke tid paa aa lese. Fikk desverre ikke med meg det siste, men ser av kommentarene at det er paa tide jeg leser det!
    Du er toeff som tar kritikken slik du gjoer og jeg gleder meg til aa foelge med videre paa bloggingen din.
    Lykke til med oppstart av egen bedrift!
    Hilsen Maria

  • Høres spennende ut! Ville vært interessant å høre mer om hva som har gjort deg klar til å ta steget fullt ut, litt om prosessen bak.

    Her jeg bor er det for tiden sommer. Håper det er slik hos deg også og at du har gode dager selv om de er strevsomme.

    Ikke alltid lett å vite om man skal publisere kommentarer som dem du fremhever i innlegget ditt..

  • Eg er nesten litt skuffa over at eg aldri får sånne typar kommentarar på min blogg. Kan det vere fordi eg er mann? Har inntrykk av at folk tillater seg mykje meir overfor kvinner. Men det kan sjølvsagt og vere fordi eg skriv uinteressant.

    Forøvrig, lykke til med eigen bedrift. Det blir det spennande å høyre meir om.

  • Så spennende med egen bedrift! Ikke rart at bloggen må komme i siste rekke i slike perioder. Jeg syns egentlig at det er et sunnhetstegn når det blir stille på blogger jeg følger. Da skjer det sikkert noe mer spennende i livet, tenker jeg. Dessuten virker det også som at etter man har holdt på med blogging i noen år, så blir man liksom litt tom. Man har brukt mye tid og energi på å skrive innlegg, skape seg et navn innenfor bloggverden og kanskje tenker man litt usunt mye på den også. Plutselig sier det stopp og man trenger en pause. Noen ganger kommer man tilbake, andre ganger ikke. Men du tror jeg kommer tilbake. Sterkere enn noen gang. 😉 Tenker at det kanskje er innen for "feltet" den nye bedriften har sitt ståsted, slik at det blir naturlig å fortsette når man ikke i tillegg til planlegging av bedrift også skal jobbe 100%. Lykke til! Jeg følger deg via Bloglovin' og får derfor vite når du skriver nye innlegg. 🙂
    PS Du er tøff som lar slike kommentarer stå. Det er ikke lett å få slike uhyggelige kommentarer på bloggen sin. Kjenner mange som har fått seg en knekk pga slikt og som velger å slette innlegg.

  • Ha ha, husker jeg la merke til den fitte-kommentaren og fikk lyst til å svare vedkommende. Men det blir vel som å kaste bensin på bålet…
    Spent på å høre hva du har på gang:)

  • Skal skrive mer om gründerreisen. For at det har vært en reise er det ingen tvil om. En lang reise.

    Fine dager her i Tromsø! Vært tidenes mai! Godvær og bare deilig. En liten pause nå, men snart er det godvær igjen! Deilig! 🙂

  • Vet du, jeg tror du har rett. At det er lettere å rive kjeft overfor en kvinne som skriver om noe en mann er uenig i. Fitte hadde du vel uansett neppe blitt kalt. 😉 Men skjønner hva du mener. Selv ble jeg irritert av den "ta deg av mann og barn"-kommentaren. Sånt svada hadde en mann aldri måttet tåle!

    Takk forresten, lover å skrive mer om bedriftsetableringen. 🙂

  • Tror du har rett. I at det er sunt at bloggaktiviteten svinger. Jeg kommer definitivt tilbake. Bare få hodet litt over vannet først.

    Fort gjort å bli satt ut av den type kommentarer jeg viser til. Tar litt motet fra en. Men jeg har altså enn så lenge valgt å la alt stå. Så får vi se hvis det kommer enda sterkere kost fremover.

  • Takk Elisabeth! Skikkelig hårfin balansegang mellom å være tøff og å være naiv. 😉 Men jeg velger å være enig med og går for tøff! 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg