En 5-åring opponerer

En 5-åring opponerer

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Det var en helt vanlig ettermiddag i heimen. Middagen var inntatt. Alle var mette og fornøyde. Idyllen hersket. Trodde vi. Helt til 5-åringen la hodet lett på skakke. Tittet opp på pappaen sin med det mest uskyldige blikket du kan tenke deg. Og så sa hun:

«Pappa, jeg heier på Chelsea».

Sånt blir det bråk av.

Her i gården er det bare ett lag som gjelder. Sier mannen. Eller nei, to lag, hvis vi tar med den norske serien. Tre hvis vi teller storesøsters lag i miniputteserien. Men i engelsk serie (som er den O Store Serien, har jeg lært) er det altså bare ett lag, og det er Manchester United. Eller United som de sier, de som har greie på ting. United holder, for «there´s only one United». Og den som mener noe annet er opplagt ikke den skarpeste kniven i skuffen.

Eldstejenta er korrekt indoktrinert. Hun ville gått gjennom ild og vann for United. Hun sover i United sengetøysett om natta, har United bokomslag på skolebøkene sine, United-penal, og bærer sin originale United-drakt med stolthet.

Lenge har 5-åringens fotballinteresse vært minimal. De få gangene hun har brydd seg overhodet har hun gladelig støtte pappaen og storesøsterens United-engasjement. Men nå har pipa fått en annen lyd. Ingen skal få fortelle henne hvilket lag hun skal heie på! Det hjelper ikke at faren truer med å frata henne boretten i familiens tomannsbolig. Jenta står på sitt. Hun heier på Chelsea.

Selv forholder jeg meg ganske rolig til det hele. Engelsk fotball bryr meg egentlig midt oppi der du vet. Eller det vil si, når det er kamp foretrekker jeg at United går av banen med tre poeng. Det er så mye triveligere i heimen når de vinner. Dessuten er undertegnede den eneste i husholdningen som har vært på Old Trafford og sett United i aksjon. Hvordan har det seg? Jeg var på studiereise i Nord-England i min ungdom, og av en eller annen grunn fant jeg og noen studievenninner på at vi skulle dra på lørdagstur til Manchester. Ingen dårlig idé,  for byen viste seg å være et shoppingmekka av ypperste klasse. Og når vi først var der var det liksom naturlig å ta turen opp til stadion, siden det var kampdag og greier. Så vi kjøpte billetter på svartebørsen (sa jeg det høyt??!) og dro i vei. Gøy hadde vi det og alt. Selv om jeg må innrømme at det mest tilfredsstillende var å ringe hjem til kjæresten (ja, han jeg er gift med i dag) og til broren min, som også er svoren United-fan, og fortelle hvor jeg hadde vært. Noen ganger må man bare gni det inn.

Tilbake til nåtiden. Det skal bli spennende å følge utviklingen videre. 8-åringen og 5-åringen deler rom. Enn så lenge har 5-åringen akseptert innslag av United-greier i inventaret. For eksempel gulvmatte og rullegardiner. Nå får vi se om det blir Chelsea-greier også. Det aner meg at så ikke blir tilfelle. I så fall frykter jeg at mannen melder flytting. Vel. Jeg syns han skal forholde seg rolig, og heller takke de høyere makter for at jenta ikke heier på Liverpool. Det skulle tatt seg ut!

Legg igjen en kommentar til Pia Avbryt svar

13 comments
  • Hehehe 🙂
    Festlig innslag i hverdagen.
    Så godt at du ser det komiske i situasjonen,litt diskusjon i heimen er bare sunt….å kanskje noen har godt av å se at ikke alle har samme mening,at ikke alle er lik.
    Kan bli noen heftige diskusjoner opp igjennom årene ja 🙂
    Lykke til som "megler".
    Klæm.

  • Hehehehe.. Det ende opp me at eldstetøtta og pappaen fløtte! 😉 Nei, trur eg må ta meg entur bort på besøk endag å førrtælle ka som e rett å galt! Kem hadde førresn trudd at den minste rosa tøtta dokkers kunne heie på ett lag med blå drakt!? 😛

  • Jeg må også si at det derre med engelske klubblag interesserer meg minimalt. Altså, jeg kan jo navna på mange av klubbene. Men that`s it. Her er de opptatt av engelsk fotball, men ord som Real Madrid, Barcelona og AC Milan flyr mellom veggene, så jeg vet ikke helt hva vi egentlig bør holde med. Her krangler de mer om selve spillerene. Ikke lagene. Men fotball kan være en rot til mye ondt.

  • Hehe! Fotball intresserer meg null, og hva vi skal bry oss om utenlandske klubber for går meg hus forbi, men synes det er flott hun opponerer litt mot ManU regimet! Sikkert et sunnhetstegn.. 😉

  • Så koselig med så mange kommentarer. Skjønner at fotball engasjerer. Eller er det den opponerende 5-åringen som henter frem engasjementet? 😉

    Godt å lese at vi er flere som bryr oss niks og nada om engelsk fotball. Og ikke minst, at vi er flere som bryr oss bare akkurat passe til at husfreden bevares. Sånt er viktig. Det er nesten så det skulle ha stått i ekteskapsløftene, vet dere. "Tar du, Liv-Inger, denne kjekke mannen som står ved din side? Lover du å elske og ære han i gode og onde dager? Og lover du dypt og hellig å aldri heie på andre lag enn Manchester United"? 🙂

    Jeg er forresten enig i at det er sunt at 5-åringen tar sine egne valg. Så får vi se hvor standhaftig hun holder på dem etterhvert! For å si det sånn, hun kommer til å møte motstand fra sine nærmeste, den jenta!

  • Dette blir jo spennende…
    Lise er en bestemt jente og lar seg ikke "pille på nesen"…
    Tror jeg må kjøpe Chelsea-skjorte i julegave til henne;–)))

  • Kul dudette 🙂

    (jeg driter også i foppall, både engelsk og annen – men jeg forstår at det er viktig for noen)

    Jeg heier på femåringen!

  • For all del, mamma. Ikke legg penger i en fotballdrakt til tøtta. Engasjementet går nok over før du du vet ordet av det. For å si det sånn: hun vingler allerede 😉

    United-fan og Liverpool-fan i samme hus, Susan? Skjønner at dere har noen diskusjoner 😉

    Fotball er visst veldig viktig for noen, Siri. Rar greie. Jeg kommer aldri til å forstå at utfallet i en fotballkamp i en engelsk industriby kan ødelegge helga for ellers oppegående nordmenn…

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg