Den skrekkinngytende første rad

Den skrekkinngytende første rad

Har du lagt merke til hvor ofte første rad i en forsamling står tom? På et foredrag for eksempel. Folk kommer inn og plasserer seg rundt om i rommet, unntatt på første rad. Hvorfor er det sånn egentlig? Er det ikke et litt kjipt signal å gi den stakkaren som står der fremme og skal presentere? Vi vil høre på deg, men sååå interessant er du ikke at vi vil komme for nært.

Det finnes teorier om hvem som plasserer seg hvor i et rom. Julie Brodtkorb snakket om dette da hun holdt et foredrag om hersketeknikk i Tromsø i fjor høst. Hun kalte gjengen på bakerste rad for dommerne. De sitter der med armene i kryss og måler foredragsholderen opp og ned. De nært utgangsdøra har sikret seg en exit om det skulle bli kjedelig, og de nærmest vinduene er genuint interessert og har derfor valgt å sette seg i lyset. De foran har satt seg der fordi de ønsker å bli sett.

Jeg setter meg gjerne foran. Ikke fordi jeg ønsker å bli sett, men fordi jeg ønsker å se. Det samme gjør jeg på trening i sal. Stiller meg gjerne foran. Da ser jeg jo hva instruktøren gjør! I treningssalen inntreffer ofte det samme fenomenet som i konferansesalen. Instruktøren står fremst i midten, naturlig nok. Bak i salen står folk som sild i tønner. Og så er det tomt i en radius på 2-3 meter rundt instruktøren. Igjen, vi vil ikke komme for nært.

Jeg tror det ønsket om å bli sett er sterkt overdrevet. I går var jeg på BosuPuls på treningssenteret mitt. Vi bruker da en sånn halvball hele timen. Opp og ned, opp og ned går det. Og så kjører vi balanseøvelser. Jeg lover, det er ikke rom for å kikke på dem rundt deg. Verken foran eller bak. Alle har nok med seg selv. Straks blikket begynner å vandre ramler du av ballen. Jeg tror det handler om noe annet. Komfortsonen til oss nordmenn er så snever at selv det å plassere seg foran er utenfor. Og så kicker janteloven inn. Du vet, du skal ikke tro du er noe! Hvem tror du at du er som stiller deg fremst i treningssalen? Som setter deg på første rad under et foredrag? Skal du vise deg for foredragsholderen liksom? Imponere instruktøren?

For all del, jeg står ikke alltid fremst i treningssalen. Setter meg ikke alltid på første rad under et foredrag. Noen ganger setter jeg meg midt i. Bakerst setter jeg meg bare hvis jeg kommer sent og må snike meg inn uten å lage for mye fuss. I noen settinger er første rad helt uaktuelt, selv for meg. På kino for eksempel. Nakkesleng vil man jo helst unngå. Og på stand-up. For hvem vil vel spille hovedrollen i en av stand-up-komikerens vitser? Men som en hovedregel skyr jeg altså ikke første rad. Det gjør derimot veldig mange andre har jeg lagt merke til.

Hva med deg, hvor plasserer du deg? Og hvorfor?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

 

Legg igjen en kommentar til Moffeliten Avbryt svar

2 comments
  • Du har så rett, så rett. En annen grunn til at noen ikke setter seg på første rad, kan også være at de er litt usikre. Det er kanskje bare så enkelt at de tenker "jeg har ikke så lyst til å sette meg der, for kanskje jeg blir sittende alene".

    Det er ofte bedre å gjemme seg i mengden av og til. Jeg hører til den kategorien som ikke har så lyst til å stikke seg frem §:o)

  • Du har så rett, så rett. En annen grunn til at noen ikke setter seg på første rad, kan også være at de er litt usikre. Det er kanskje bare så enkelt at de tenker "jeg har ikke så lyst til å sette meg der, for kanskje jeg blir sittende alene".

    Det er ofte bedre å gjemme seg i mengden av og til. Jeg hører til den kategorien som ikke har så lyst til å stikke seg frem §:o)

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg