Browsing Category valg

Det vanskelige valget: hvor skal vi bo?

Dagens innlegg hos Mammadamenaurasau - home is where the heart is traff meg midt i magen. Sliter du også med å ta et valg? spør hun. Og forteller om hvordan hun og mannen etter å ha vurdert frem og tilbake over flere år, endelig har bestemt seg for å selge boligen på Nesodden for å flytte nærmere familien i Sandefjord.

Denne beslutningsprosessen har også vi vært gjennom. Flere ganger. Først da vi etter tre år som studenter i Oslo bestemte oss for å forlate hovedstaden til fordel for Tromsø i forkant av eldstejentas ankomst. Men det var egentlig ikke noe vanskelig valg. Vi er nordfra begge to. Å stifte familie i sør var aldri noe alternativ. Verre var det da vi for fire år siden bestemte oss for å si farvel til Tromsø, for å flytte nærmere familien i Midt-Troms. Vi visste at det ville bli en overgang. På mange måter. Vi visste også at det sikkert kom til å føles greit det første året, og var derfor enig om at vi skulle konkludere først etter det andre året. Det jeg likevel ikke helt hadde sett for meg var at vi skulle konkludere med å flytte tilbake til Tromsø igjen. Men det gjorde vi altså.

 Var det et vanskelig valg? Gjett! Mammadamen beskriver det godt: Noen valg er så vanskelige at de nesten kan rive deg i to! Sånn var dette valget. Hvorfor? Jo, fordi det er fordeler og ulemper med alt. Bolig var en grunn til å bli boende på hjemstedet vårt. Man får ganske mange flere kvadratmeter bolig per tusenlapp der enn i boligversting Tromsø. Jobb derimot talte for å vende tilbake. Ikke at jobb er alt her i verden, men både jeg og mannen er opptatt av å ha jobber vi trives i og som gir oss de faglige utfordringene vi ønsker oss. Fritids- og kulturtilbud talte også for å returnere. Ikke at vi er så urbane av oss. Vi renner ikke ned utestedene i Tromsø, for å si det sånn. Men vi liker å kunne gå ut og spise en kveld, uten å sitte alene på restauranten. Nærhet til familien da? Vel, da vi satte opp separate lister med gode grunner for og imot å flytte tilbake var dette med nærhet til familien det eneste argumentet vi ikke helt klarte å plassere.

Det som talte mest for å flytte hjem (ja, hjem!) til Tromsø igjen var nærmiljøet. Vi slo oss nemlig ned i akkurat samme boligfeltet som vi flyttet fra to år tidligere. Jeg er selv oppvokst i ei bittelita bygd. Vi snakker vel 150 innbyggere eller så. Og det sier jeg bare, aldri at jeg kunne ha etablert meg på et så lite sted! All verdens respekt for dem som gjør det og syns det er greit. Men det er ikke noe for meg. Jeg vil at barna mine skal kunne gå til vennene sine, uten at det må plottes inn i kalenderen x antall dager i forveien på grunn av lange avstander og planlegging av skyss. Jeg vil at de skal ha nærhet til fritidsaktivitetene sine. Ikke at tettstedet vi bosatte oss på for fire år siden er et bittelite sted. På ingen måte. Men her i Tromsø bor vi i et boligfelt som først og fremst huser mennesker i samme livssituasjon som oss: småbarnsfamilier. Det er et yrende liv i feltet her. Mødre og fedre er ute med ungene sine om ettermiddagen og i helgene. Det er sosialt, for både store og små. De to skolejentene har hver ca. 25 klassekamerater bare i dette boligfeltet. De resterende 25 bor maks 2 kilometer unna. Det liker vi! Og det liker jentene!

Angrer jeg så aldri på det valget vi tok? Vel, det hender jeg spør meg selv (og mannen) om vi ofret for mye. Om nærhet til ungenes besteforeldre burde ha gruset all annen argumentasjon. Men jeg vet jo at det er feil. Vi må bygge vårt eget liv. Her hvor vi trives. Så får det heller være at små besøk i hverdagen erstattes av helgebesøk i ny og ne. Man kan ikke få alt her i livet. Man må ta noen valg. Så er utfordringen å slå seg til ro med det valget man har tatt. Ikke like enkelt alltid. Særlig for sånne som meg, som synes programmert til å tenke «hva hvis» hver gang livet butter litt imot.

Hvilke vurderinger har du gjort i valg av bosted? Og er du fornøyd med det valget du har tatt?

Illustrasjon: Brandi Girl

15 Comments

Lokalpolitikere og sosiale medier

Den politiske sørgetiden er over. Valgkampen forut for høstens lokalvalg er i gang. Jeg skal stemme. Og stemmen min går til de rødgrønne. Det har den gjort i alle år. De siste årene har jeg stemt Arbeiderpartiet. Mye tyder på at jeg gjør det i år også. Men før jeg tar den endelige beslutningen skal det forskes litt. Hvem mener egentlig hva her jeg bor? Hvem kjemper for mine hjertesaker?

I disse valgtider kjenner jeg at det hadde vært behagelig om vi i Norge lå nærmere det topartisystemet de i praksis har i USA. Hadde det ikke vært greit om vi valgte mellom A og B, i stedet for å velge mellom alle bokstavene i alfabetet og enda litt til? Ved lokalvalgene er det nesten ekstra ille. Da popper det opp småpartier på hvert et nes. Man skulle tro at man i kommune-Norge klarte å forholde seg til de etablerte partiene? Men neida. Nye partier må man ha!

For å bote på det uoversiktlige partiveldet velger partiene ofte å inngå allianser. Noen redegjør for samarbeidspartnerne sine i forkant av valget. Andre velger en taktikk av typen «den som lever får se». Men hva innebærer nå egentlig disse alliansene? At en stemme på A også betyr en stemme til C og kanskje til og med Z? I Tromsø er alliansene relativt oversiktlige. De rødgrønne skal forsvare sin posisjon ved makta, en kamp som kan virke fånyttes nå som høyrebølgen har skylt inn over byen. I juli presenterte de borgerlige sitt våpen mot fortsatt rødgrønt styre, nemlig en koalisjon bestående av Høyre, FrP og Venstre. Også Krf var invitert med på festen, men valgte å takke nei. Kudos til Krf, som jeg på en vanlig dag ikke ville tatt i med ildtang. Men de selger i alle fall ikke sjela si, det skal de ha. Venstre derimot? Når jeg leser Venstres partiprogram slår det meg at jeg sikkert kunne vært Venstre-jente. Men jeg har da ikke tenkt til å bidra til at FrP kommer til makta! Så glem det!

Men nok om det håpløse partisystemet, som i all sin uoversiktlighet bidrar til at mang en nordmann regelrett driter i å engasjere seg. Det jeg egentlig skulle skrive om var lokalpolitikernes tilstedeværelse i sosiale medier. Eller skal vi si manglende tilstedeværelse? Jeg har googlet. Søkt på Facebook. Og hva finner jeg? Joda. De er der, tromsøpolitikerne. Noen av dem i alle fall. Men de snakker jo ikke med meg! Sosiale medier handler om dialog. Ikke monolog. Monologen får de eventuelt ta i roperten på torget!

Ta nå Tromsø Arbeiderparti. Er de på Facebook? Joda. Med litt over 200 følgere. Seriøst? Byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet Magnar Nilssen har sin egen side, i likhet med flere av de andre tromsøpolitikerne. Nilssen har i underkant av 200 følgere. Jeg blar meg nedover veggen hans. Og hva finner jeg? Jo. Ytringer. Påstander. Hva finner jeg ikke? Spørsmål. Spør meg om noe da! Ikke lenk til en sak om at FrP vil ha avgift på bruk av det fine biblioteket vårt med kommentaren «Jaja, her ser vi hva vi kan forvente oss om Frp får for stor innflytelse». Spør meg hva jeg syns! Bruker jeg biblioteket? Er jeg villig til å betale for det? Ta nå ikke til takke med å argumentere for ønsket om å innlemme Tromsø kommune i det samiske språkforvaltningsområdet. Spør meg hva jeg mener! Hvorfor skal du spørre? Jo, for å engasjere! Politikk handler om engasjement! Og sosiale medier er en utmerket arena for akkurat det. Her kan du, kjære lokalpolitiker, snakke med velgerne dine, uten at de trenger å rive seg løs fra sin travle hverdag. Bruk nå den muligheten. Gjør du det skal du ikke se bort fra at du får noen gode ambassadører på kjøpet. Som lenker til debatten. Taler din sak. Kanskje blogger vi til og med om standpunktet ditt? Deler det på Twitter? Og du, skaff deg en blogg! Hvorfor ikke alle politikere, både riks- og lokalpolitikere, blogger er for meg en gåte!

Avslutningsvis har jeg lyst til å skryte litt av Tromsø SV. De kjente sin besøkelsestid da Facebook-arrangementet «Valgkamp for gymsal på Storelva» dukket opp nylig. Her kjemper foreldre i min egen skolekrets for gymsal på barne- og ungdomsskolen, den eneste skolen i Tromsø som av en eller annen grunn står uten. Tromsø SV har klart og tydelig gått inn og poengtert at de har programfestet gymsal med kulturscene på Storelva, en skolekrets i sterk vekst. Hva de andre partiene mener vites ikke. Men det har jeg tenkt til å finne ut!

Følger du lokalpolitikerne i sosiale medier? Tror du at deres engasjement i de nye kanalene kan påvirke valget?

7 Comments