Browsing Category TV

Påskekrim før og nå

shutterstock_skrekkfilm-1200px

Hva er greia med at TV-kanalene sender flere episoder av påskekrimmen hver kveld? Jeg skjønner det ikke. Særlig siden de ikke holder seg til bare én påskekrim, men gønner på med en ny når de er ferdig med den første. Jeg er ingen stor tilhenger av uttrykket «alt var bedre før», men når det kommer til påskekrim stemmer det vel, eller hva?

Jeg husker fortsatt den første ordentlige påskekrimmen jeg så. Britiske «Malstrøm». Ifølge Wikipedia ble den vist på norske TV-skjermer første gang påsken 1985. Jeg mistenker at jeg har sneket meg til å se, siden jeg ikke var fylt 10 år en gang. Eller så husker jeg bare inntrykkene. For serien gjorde inntrykk. Ikke bare på meg. Den ble liksom en snakkis blant påskegjestene på Altevatn, hvor vi tilbragte påsken i campingvogn. For det var bare den påskekrimmen. Og bare én episode hver kveld.

Andre klassikere er «Poirot» og «Dalgliesh». Du husker dem? Jeg og mannen snakket litt om påskekrim da vi var ute på kjøring tidligere i dag. Vi trakk da frem gode, gamle «Rød snø» også, men ifølge O Store Google var det slett ingen påskekrim. Ei heller «Marerittet», som jeg husker som griseskummel fra min egen barndom.

I år har det blitt lite krim på oss. Vi prøvde oss på NRK-krimmen «Nedgravde hemmeligheter». Men jiiiizzzzes så treg den var, i alle fall i starten. Etter første episode var vi litt i tvil om vi skulle gidde én til, men siden vi nå hadde investert tid i å få med oss starten, kjørte vi på da episode to startet umiddelbart etter den første. Kvelden etter derimot var det ingen som tok i på de to neste episodene. Vi skulle nok ha gått for TV2-serien i år, som tross alt fikk gode kritikker.

Jeg er veldig glad i krimbøker. Camilla Läckberg og Lars Kepler er favorittene. Ja, jeg holder en knapp på krimforfatterne hos søta bror. For tiden har jeg Keplers «Sandmannen» på øret. Men utover å høre litt på lydbok har jeg ingen andre krimbøker på plakaten nå i påsken. Jeg har et par KK med på påskeferie, og en fagbok om sosiale medier. Ellers ingenting.

Ser du på påskekrim på TV? Eller leser du krim i påsken?

PS. Vil du lese litt om bakgrunnen for det særnorske fenomenet påskekrim anbefaler jeg artikkelen «Påske + krim = Norsk tradisjon» fra UiT Norges arktiske universitet. 

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

0 Comments

Er du TV- eller DVD-junkie?

Omtrent som dette ser jeg ut når en episode av Forbrytelsen eller Dexter 
er over. TV-en er heldigvis mer moderne…
Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg ser ikke så mye på TV for tida. Eller jo, jeg ramler jo innom litt hist og her. Men det er få eller ingen programmer jeg bare få med meg. Gullrekka for eksempel må jeg innrømme at jeg begynner å bli sånn passelig lei. Kanskje med unntak av Nytt på nytt, som fortsatt får meg til å knekke sammen av latter når de har de rette gjestene i studio. Beat for beat og Skavlan derimot kan du få billig av meg. Oppbrukt. Ikke at helgeunderholdninga på TV2 er noe bedre. Norske talenter og Skal vi danse liksom? *gjesp*

Noen programmer ser jeg gjerne på dersom de tilfeldigvis står på når jeg slenger rundt i sofaen. Ylvis og Asbjørn Brekke-show for eksempel. Men sjelden fra begynnelse til slutt. Og det er ikke sånn at jeg tar det opp hvis jeg ikke får det med meg når det går. Jeg vet ikke en gang hvilke dager programmene vises. Så enda så kjekt jeg syns det er med sånn harddiskopptaker er det ikke jeg som bidrar til å fylle den her i huset. Eller jeg tar gjerne opp både Dora og Kråkeklubben til yngstefrøkna. Kjekt å ha til en rainy day!

Men jammen vises det mye ræl på TV, gitt. Åndenes makt og realityserier herfra til evigheten for eksempel. Blir folk aldri lei? Hvor mange sleipe jævler skal stemmes hjem fra fjellet, gården, øya eller månen for den saks skyld før norske TV-seere zapper forbi?

Serier derimot, det liker jeg! Men de ser man jo som regel på DVD nå for tida. Akkurat nå er danske Forbrytelsen favoritten. Vi fikk ikke med oss denne braksuksessen da den ble vist på NRK. Så vi har gått hen og kjøpt sesong 1 på DVD. Det fine med å se serier på DVD er at man alltid har neste episode tilgjengelig. Ulempen er, ja nettopp – at man alltid har neste episode tilgjengelig. Det blir fort mange sene kvelder med en så spennende serie for hånden!

Min O Store Favoritt i serieverdenen er Dexter. Ingen over, ingen ved siden av. Denne akk så sjarmerende seriemorderen har tatt meg med storm! Sesong 5 var så spennende at jeg holdt på å gnage av meg armen hver gang en episode var over! Nå er jeg überklar for sesong 6. For mens de i USA viser sesong 7 allerede, har norsk TV ikke knødd seg til å vise sesong 6 en gang! Og av en eller annen grunn lar DVD-slippene med Dexter alltid vente på seg her hjemme.

Sitter du mye parkert foran TV-en? Og holder du deg da til god, gammeldags TV-underholdning, eller er du en DVD-junkie som meg?

13 Comments

Barn og TV-vaner

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Husker dere de gode, gamle dager? Ja, dere vet, de gamledagene som var for ca. 20-25 år siden. Den gang undertegnede løp rundt i hjembygda og lekte hest meg her og fant på rampestreker der. Hvordan leker man hest? Jo, man hopper over granhekken med stor iver, den ene ungen (jeg holdt på å skrive tullingen, men sånt kan man jo ikke skrive verken om seg selv eller sine barndomsvenner) etter den andre. Og så fant vi på egne leker. Bregnefolket for eksempel. Bregnefolket er en lek vi konstruerte i hjembygda. I korte trekk gikk det ut på å lage de reneste borettslag (og her snakker vi lavinnskuddsboliger) i store bregnekratt. Vi hadde både kjøkken og stue, soverom og jeg vet ikke hva under bregnene. Og så fanget vi frosker og dissekerte edderkopper til middag. Og gjorde skåke. Vet dere hva skåke er? Et litt finere ord for faenskap. Og ja, det hendte vi ble tatt.

Hva gjør ungene i dag? De spiller dataspill. Og ser på Hannah Montana. Dagen lang. Og så hender det de gjør litt faenskap. Men blir de tatt kommer det som regel en eller annen curlingmamma eller helikopterpappa inn fra høyre og ordner biffen. Har du ikke hørt om curling- og helikopterforeldre? På klikk.no kan du orientere deg om de ulike foreldretypene av i dag.

Ja, jeg overdriver. Veldig. Og for all del, jeg er ikke bedre enn andre foreldre. Mine unger spiller dataspill. De har hver sin DS (ikke 1-åringen da, hun sliter litt med teknikken). Og de ser mer på TV enn de strengt tatt trenger. Vi prøver riktignok å holde på begrepet barne-TV her i heimen. Barne-TV, det er klokken 18.00 hver dag, på NRK Super. Men tilbudet er jo der hele dagen. På NRK Super og Disney og Cartoon og hva de nå heter alle kanalene. Tenk, før i verden satt vi pal og ventet på de få minuttene med tegnefilm på Frokost-TV om lørdagene. Nå er det full service for ungene i x antall kanaler, mer eller mindre 24/7.

Min barndoms heltinne, Eli Rygg, er bekymret over utviklingen. Til Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier, forteller hun at hun er redd for at vi tar gleden fra ungene når det er et tilbud hele tiden. Ungene sier bare ja takk til det de blir servert, og får ikke tid til å finne ut av hvem de er, kjede seg litt, og få tak i egen fantasi. Stemmer det? Er det passive barn med tallerkenøyne og Playstation-tomler vi fostrer opp i dag?

Har det så noe å si hva barna ser på? Jeg klamrer meg jo til håpet om at for eksempel Dora utforskeren og familiens nye favorittdrage, Kosinus er bedre for de små skrottene enn både Pokemon (det er kanskje litt ut?) og Hannah Montana og alskens andre importerte greier (ja, jeg vet at Dora ikke er norsk, men det kommer jo kvalitet fra det store utland også). Elise Seip Tønnessen, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Agder, beroliger mammahjertet litt. Hun mener kvaliteten på programmene som blir vist er en vel så viktig faktor som mengden barne-TV med tanke på kreativiteten hos barna. Jeg mener å huske at nevnte bedreviter (eh, forsker) har møtt motbør for denne påstanden, men jeg velger å la vær å google fenomenet.

Før jeg runder av vil jeg bare peke på en aldri så liten faktaopplysning fra artikkelen hos Barnevakten (i tilfelle du var lat og ikke orket å klikke deg inn og lese den selv). Barn ser faktisk ikke så mye mer på TV i dag enn de gjorde for ti år siden. I dag bruker barn i snitt 102 minutter foran TV-skjermen daglig. I 2000 var tilsvarende tall 95 minutter. Økningen er ikke på mer enn 7 minutter, hvis jeg regner rett (matte er ikke min sterke side, jeg garanterer ingenting).

Hvordan er TV-vanene hjemme hos dere? Er dette noe du er opptatt av? Verden forandrer seg. Både vi og arvingene må vel bare henge med i tiden? Eller?

PS. Jeg lover forresten å aldri mer skrive et innlegg med så mye dilldall i paranteser 😉

9 Comments