Browsing Category teater

Sterkt om demens på Hålogaland Teater

Scene fra "Faren" ved Hålogaland Teater.

Aldri har et teaterstykke truffet meg så midt i magen som HTs Faren.

Jeg er mainstream som få når det kommer til teater, og får som regel bare med meg de store oppsetningene. Men da en god kollega foreslo å se Faren, visste jeg umiddelbart at dette måtte jeg se – vel vitende om at det kom til å bli tøft. Det er litt over tre år siden mamma fikk en demensdiagnose. Snille, gode mammaen min, som bare var 57 år gammel da den nådeløse sykdommen kom snikende.

I Faren møter vi alzheimersyke André i Kristian Fr. Figenschows skikkelse, og dattera hans Anne, spilt av Trude Øines. Gjennom størstedelen av fortellinga ligger synsvinkelen hos André. Hans fortvilelse overføres med smarte grep til publikum. Når faren ikke kjenner igjen sin egen datter, sitter publikum og er like forvirra. Er det dattera hans som står der eller ikke? Hva er nåtid i historien? Fortid? Kronologien forvirret meg, akkurat som hverdagen må forvirre en med demens.

Figenschow gjør en fantastisk innsats som demenssyke André. Han spiller med en innlevelse og samtidig en ro som på alle måter gjør rollen troverdig. Det samme gjør Øines. Når synsvinkelen flyttes over til henne, vekkes både sympati og respekt. Selv er jeg lettrørt, og var ikke sen om å ta til tårene da dattera gråt ut sin fortvilelse over situasjonen. I scenen hvor hun følger sin far til sykehjemmet, var det som om alle sluser åpnet seg. Jeg er vant til å gråte både på teater og kino. Denne gangen hylskreik jeg.

Forestillinga på HT er dessverre straks ferdigspilt. Men kjære HT, la Faren komme tilbake. Reis på turné. Historien er så viktig. Demens rammer stadig flere. Vi trenger å forstå. Å kjenne at vi ikke er alene. Og kjære publikum, får du muligheten: Dra og se Faren. Du kommer ikke til å angre.

Foto: Marius Fiskum/Hålogaland Teater

0 Comments

Fantastisk teateropplevelse! Og spysjuka.

Illustrasjon fra nettsidene til Hålogaland Teater.
Der kan du lese mer om og se bilder fra «Et juleeventyr».

I fjor sånn omtrent på denne tida skrev jeg innleggene En hyllest til HTs «Et juleeventyr» og Vi spyr oss inn i adventstida. Dette innlegget blir en rar kombinasjon av de to.

Jeg begynner med det hyggeligste først, nemlig en fantastisk teateropplevelse presentert av Hålogaland Teater. For også i år viser Tromsøs eget teater Charles Dickens-klassikeren «Et juleeventyr». I fjor trillet jeg i likhet med en rekke anmeldere terningen til en sekser for å beskrive opplevelsen. Vel, terningen lander på seks også i år. Det er bare å ta av seg hatten for det Hålogaland Teater serverer i denne forestillingen. Vi snakker skuespillerprestasjoner av høy klasse. Vanvittige kulisser. Jeg lot meg rive med og både lo og gråt om hverandre. Gåsehudopplevelse! Også ungene var fornøyde. De sitret av forventning i forkant av forestillingen. Minnene fra fjoråret satt ennå i. Mest spenning var det for deres del knyttet til Jacob Marley i Kristian Fr. Figenschows skikkelse. Og spøkelset innfridde så til de grader! Det samme gjorde resten av besetningen, ikke minst en enestående Ketil Høegh som Ebenezer Scrooge.

«Et juleeventyr» spilles i to akter. Mellom de to aktene er det en 20-minutters pause. I pausen gikk vi ut. Enkelte av oss benyttet anledningen til å få unna et aldri så lite toalettbesøk. Og det var under dette toalettbesøket at jeg ante at noe var i gjære. Neida. Ikke for min egen del. Men i køen ytret 6-åringen disse ord: «Jeg har ondt i magen». Oh no! Ondt i magen kan være så mangt. Forbigående. Nothing! Men i desember kan du banne på at ondt i magen er ensbetydende med at helvete er løst!

Nuvel. Jeg krysset fingrene og håpet på det beste. Andre akt gikk helt fint. Hun nevnte ikke magen med et ord. I bilen på vei hjem derimot sa hun at hun ikke følte seg helt bra. Jeg ga henne en banan da vi kom hjem. Hun tok én bit og leverte den tilbake. Og så var det egentlig bare å vente. Midt i kveldsstellet kom den endelige bekreftelsen. Nå er det offisielt: spysjuka is in da house! Hva er det med adventstida og spysjuka? Hvorfor må vi tilbringe deler av adventstida med hodet stukket ned i toalettskåla??! Argh, dette er jeg virkelig ikke motivert for. For det er vel bare å stålsette seg. Minst 3 av 5 kommer til å bukke under. Det viser all erfaring. Som voksen melder jeg meg frivillig til å være blant de 3. «Ta meg, skån de små». Og ja, jeg mener det faktisk. Men særlig tøff i trynet er jeg ikke når jeg sier det. *sukk*

Dere da? Noen tegn til spysjuka? Ikke? Tror du at dere slipper unna liksom? Hah!

9 Comments

En hyllest til HTs «Et juleeventyr»

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Fredag ettermiddag var jeg, mannen og de to eldste snuppene på Hålogaland teater (HT). På plakaten sto Charles Dickens-klassikeren «Et juleeventyr». Oppsetningen, som er HTs største noensinne, hadde premiere torsdag. Anmeldelsene har vært strålende, og det med rette. Avisa Nordlys ga terningkast seks, en terning undertegnede slutter seg helhjertet til.

Jeg har vært så heldig å få med meg både «Cabaret» og «Chicago» på HT. Flotte oppsetninger, for all del. Men etter begge nevnte musikaler har jeg likevel forlatt salen med en følelse av at det var bra, men bra til å være i Tromsø liksom. Den magiske følelsen har uteblitt.

Magi fikk jeg derimot i massevis på fredagens juleeventyr. Jeg var rett og slett henført. For en fantastisk forestilling! For en vanvittig kvalitet. For noen kulisser! For noen skuespillere! For en stemning! Jeg bøyer meg i støvet! Denne oppsetningen tar opp kampen med det beste både Broadway og West End kan by på. Jeg satt med gåsehud store deler av forestillingen. Jeg var glad. Trist. Redd. Og rørt. Rørt av historien. Rørt av prestasjonene.

«Et juleeventyr» var anbefalt fra 7 år. Vi hadde vår 5-åring med. Det var en mørk stemning til tider. Og flere skumle scener. Herlighet, til og med jeg ble skremt av en av karakterene. Ånden for fremtidens jul var kort og greit creepy. Men det gikk greit med 5-åringen. Til vår store overraskelse var det 8-åringen som ble mest skremt. Muligens fordi deler av plottet gikk over hodet på 5-åringen.

Men skumle scener til tross, også jentene koste seg. Da vi gikk ut av salen lurte begge to på om vi kunne se det en gang til før jul. Hadde ikke vært meg imot.

Les mer om «Et juleeventyr» på HTs nettsider

«Et juleeventyr» er forresten ikke det eneste vi har fått med oss på HT denne helga. Lørdag var vi på improvisasjonsteater med gruppa «Billig brus». Kjempeartig. Mest for de små, men også for de store. Stor teaterkunst! Bor du i Tromsø anbefales det å få med deg en forestilling med denne gjengen. Neste mulighet er 11. desember. Og gå for all del ikke glipp av «Et juleeventyr». Denne oppsetningen er obligatorisk :-)

4 Comments