Browsing Category sosiale medier

Hvem er du på Facebook?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

I siste utgave av KK setter redaksjonen søkelys på kvinners tilstedeværelse i sosiale medier, og da særlig på Facebook. Rådgiver i personlig branding, Julia Lahme (33), kritiserer oss kvinner for å være «fjollete nussetyper», som utelukkende forteller om muffinsene vi har bakt, om de søte barna våre, om mannen som får hjertet vårt til å smelte og så videre og så videre. Vi er regelrett redde for å flagge meninger og å vise kanter.

Føler jeg meg truffet? Nja. Litt kanskje. En kjapp gjennomgang av mine siste Facebook-oppdateringer er ikke direkte oppløftende. Der finner jeg en sarkastisk melding om køkjøring med full blære, jeg prøver å finne hybel til broderen, jeg skriver om barnehagetilvenninga og om feiring av 1-årsdag. Og ikke minst peprer jeg Facebook-vennene mine med koblinger til småironiske blogginnlegg. Det lyser ikke akkurat politisk engasjement av undertegnedes Facebook-profil.

Samtidig vet jeg med sikkerhet at jeg har flagget meninger, både i det virkelige liv og på Facebook. Selv om jeg ikke er mer enn gjennomsnittlig politisk engasjert, syns jeg det er både spennende og givende å diskutere. Å høre motpartens argumenter, og å prøve å se ting fra to sider. Og ikke minst, å være riv, ruskende uenig i deler av det motparten har å komme med.

Barne- og familiepolitikk engasjerer meg. Jeg heier på full barnehagedekning (også for barn født etter 1. september), syns det er riktig og viktig med økt fedrekvote, og klarer ikke å se at kontantstøtten har så mye for seg. Jeg er opptatt av homofile og lesbiskes rettigheter, og gleder meg over den nye ekteskapsloven. I voksen alder har jeg takket farvel til barnetroen min, og håper vi i dette landet i en ikke så altfor fjern fremtid følger svenskene og avvikler ordningen med statskirke. Dette er meninger jeg har flagget på Facebook, og som jeg ser frem til å skrive mer om i bloggen etterhvert.

I KK-artikkelen opererer de med syv ulike Facebook-typer:

  • Kikkeren: har ikke profilbilde, surfer bare rundt og kikker på andre
  • Spilleren: bombaderer vennene sine med oppdateringer fra Farmville og Mafia Wars
  • Hyperbrukeren: skriver om alt, hele tiden, og syns det er veldig viktig å fortelle alle på Facebook at «nå går jeg og legger meg¨
  • Bridget Jones-brukeren: underholder med sarkastiske og småkomiske oppdateringer fra hverdagen
  • Supermammaen: bombaderer vennenes nyhetsfeed med babybilder, ferieminner og siste oppdatering på bakefronten
  • Den aktuelle: oppfatter seg selv som den eneste som har greie på film og musikk i venneflokken
  • «Se-meg-jeg-burde-vært-Carrie»-brukeren: elsker å tapetsere profilen sin med bilder fra venninnevorspiel og shoppingkupp

Av disse er det noen jeg definitivt ikke er. Jeg er ikke en kikker (hallo, jeg blogger, jeg tør da vel for svarte å by på meg selv på Facebook!!), spiller ikke (og er rask til å skjule alle de irrelevante spilloppdateringene som stadig vekk ramler inn fra høyre og venstre), og plager ingen med vorspielbilder (når var jeg sist på vorspiel?) eller shoppingkupp (jeg er trebarnsmor, jeg shopper til ungene, ikke til meg selv). Jeg er vel en fin miks av Bridget Jones og supermammaen, tror jeg. Og kanskje innimellom litt hyper. Så får jeg jobbe litt med det politiske engasjementet Julia Lahme etterlyser.

Hvem er du på Facebook? Er du bare søt og nusselig? Eller hender det at du kliner til med et politisk engasjement uten sidestykke?

8 Comments

Hvorfor blogge?

Ifølge gründer og blogger Thomas Moen beveger blogging i Norge seg i feil retning. I mai i år skrev han følgende i bloggen sin:

Blogging har gått fra å være en fantastisk måte å uttrykke seg og kommunisere med andre på, til at bloggere streber etter flest mulig lesere, jakter på raske penger og provosere så mye som mulig for å få mest mulig oppmerksomhet.

Jeg er fersk blogger. Eller fersk med en åpen blogg i alle fall. Kjenner jeg meg så igjen i Moens beskrivelse av bloggere? Nja. Ikke helt.

Jeg tror alle som blogger har et ønske om å få mange lesere. Det er definitivt kjekkere å skrive for et publikum, enn å føle at man skriver ut i det store intet. Men raske penger? Ingen motivasjonsfaktor overhodet. Provosere kan jeg alltids gjøre. Ikke fordi jeg er så fryktelig oppmerksomhetssyk, men fordi jeg syns det er både morsomt og givende å diskutere både smått og stort på nett. Ved å sette ting på spissen blir diskusjonene gjerne spenstigere. Det liker jeg.

Så hvorfor blogger jeg? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg blogger først og fremst fordi det er:

1. morsomt
2. sosialt
3. lærerikt

Nå stusser du kanskje litt? Sosialt å blogge? Lærerikt? Nei, det har ikke klikket for meg. La meg prøve å forklare.

Å blogge er morsomt fordi jeg rett og slett elsker å skrive. I min egen blogg er det fritt frem for skribleriene mine, uansett hva jeg måtte ha å melde. Passer meg perfekt!

Å blogge er sosialt fordi man som blogger gjerne leser andres blogger, kommenterer det andre skriver og får kommentarer tilbake (håper jeg i alle fall). Nettet er sosialt. På nett møter man mennesker man kanskje aldri hadde blitt kjent med på andre arenaer. Vennskapsbånd knyttes. Noen møter man i det virkelig liv, andre kjenner man bare på nett. Sosialt er det uansett.

Å blogge er lærerikt fordi man som regel tenker nøyere gjennom det man formulerer skriftlig enn det som bare ramler ut av kjeften før man egentlig har fått summet seg. Ergo kan man lære mye om de temaene man velger å blogge om. I tillegg lærer man mye om seg selv gjennom møtet med andre mennesker på nett. Når man får andres synspunkter på ting får man gjerne en bedre forståelse av komplekse problemstillinger. Spennende!

Illustrasjon: weblogcartoons.com
3 Comments

Hva skal jeg blogge om?

Illustrasjon: iStockphoto.com

Jeg er mamma til tre. Og jeg blogger. Dette blir med andre ord en mammablogg. Eller? Hva er egentlig en mammablogg? Jeg har googlet, men blir ikke så veldig mye klokere. Jeg skjønner at en mammablogger har barn. Men er det alt? Jeg mener, selv om man har barn kan man vel like gjerne drifte en matblogg, en interiørblogg eller en moteblogg for den saks skyld? Det er vel mer temaene i mammabloggene som definerer dem som nettopp mammablogger. Mammabloggerne skriver om barna sine, om morsrollen, om tanker og følelser rundt det å være mamma, om hverdagen som småbarnsmor, og om andre tema relatert til det å ha småttinger i hus.

Med ovennevnte som utgangspunkt konkluderer jeg med at dette blir en mammablogg light. For som jeg forklarte allerede i mitt først innlegg blir ikke denne mammabloggen noen dagbok på nett. Jeg ønsker ikke å utlevere verken mannen min eller snuppene våre. Jeg kommer derfor til å skrive ganske generelt om tilværelsen som trebarnsmor. Jeg kan gjerne ta utgangspunkt i smått og stort i min egen hverdagen, men der stopper det. Det er jeg som har valgt å blogge, ikke mine nærmeste.

Jeg ser for meg å blogge om ulike tema. Om det som opptar meg der og da. Høyskolelektor på BI, Cecilie Staude sier i sin blogg at sammensausingen av fag, roller og privatliv er omdømmesvekkende. Er det det? I en blogg? Vi er da sammensatte som personer, noe bloggene våre også gjenspeiler. Jeg er for eksempel ikke bare mamma til jentene mine. Jeg er også kona til mannen min, og opptatt av at vi to skal ha kjærestetid sammen. Da drar vi kanskje på kino eller på restaurant, mens jentene koser seg sammen med besteforeldrene, onklene eller andre trygge voksenpersoner. Jeg er også venninne, og setter av tid til slarving, strikking, spising (les: fråtsing) og det som hører med på trivelige jentekvelder. Og så har jeg jobben min da, som jeg stortrives i. Og studiene. Alle disse rollene former meg som person. Og som blogger.

Anyway, her er tre tema jeg kan finne på å ramle innom i bloggen min:

1. Barne- og familiepolitikk
Jeg er på ingen måte spesielt politisk engasjert. Likevel kan enkelte politiske saker for alvor få denne damen til å lire ut av seg på ymse diskusjonsforum på nett. Særlig gjelder dette barne- og familiepolitiske saker, som for eksempel kontantstøtten og økt fedrekvote. Jeg er utelukkende positiv til én av de nevnte sakene, men skal la det være usagt hvilken. Enn så lenge 😉

2. Tips og triks i hverdagen
I et hushold på fem blir det mange små og store problemstillinger å ta tak i i løpet av en uke. Min påstand er at man som trebarnsforeldre automatisk kvalifiserer til minst to mastere: én i logistikk og én i prosjektledelse. For å få alt til å gå rundt er vi avhengig av (1) planlegging og (2) teamwork. Jeg suger derfor til meg gode tips og triks for å få hverdagen til å gå rundt. Disse triksene deler jeg mer enn gjerne i bloggen min etterhvert som jeg kommer over dem.

3. Hobbyene mine
Som så mange andre har jeg hatt mange ulike hobbyer opp gjennom årene. Jeg har samlet på både det ene og det andre, skrevet dikt og annen svada, tegnet og malt (med vekslende hell) og i det hele tatt. Nå går det mer i elektroniske hobbyer. Jeg sosialiserer på nett. Leker meg i Photoshop. Og blogger. Men jeg har fortsatt noen hobbyer som ikke innebærer å sitte med en datamaskin i fanget. Jeg strikker for eksempel. Og scrapper. Og så har jeg en plan om å lære meg å ta bilder. Sistnevnte er et bra bloggetema, syns jeg. For planen er å drive research på nett, for så å legge ut enkle fotoartikler i bloggen. På den måten kan jeg sette sammen mitt eget lille oppslagsverk, samtidig som jeg får dokumentert læringsprosessen. Og så får jeg jo et egnet sted å vise frem bildene mine. Hvis de blir verdt å vise frem da. Det vil vise seg.

3 Comments

Og vips, så hadde jeg en åpen blogg

Jeg har tenkt på det lenge. Å lage meg en blogg. Eller det vil si, å lage meg en åpen blogg. For jeg har blogget i mange år allerede. Men den andre bloggen min er tilgjengelig bare for familie og venner. Der dokumenterer jeg små og store begivenheter ikke bare fra min hverdag, men også fra hverdagen til både mannen og de tre jentene våre.

Dette blir en annen blogg. En litt mindre personlig blogg kanskje. Eller det er feil å si at den ikke blir personlig. For også i denne bloggen har jeg tenkt til å by på meg selv, mine tanker og ideer, gleder og frustrasjoner. Men noen dagbok på nett blir det ikke snakk om. Det er ikke i denne bloggen jeg kommer til å legge ut bøttevis av bilder av ungene og gubbelure. Ikke for det, de er så absolutt verdt å vise frem. Men alt med måte i den åpne sfæren.

Sånn. Første innlegg er unnagjort. Herved erklærer jeg Liv-Ingers blogg for åpnet! Og velkommen skal du være :-)

Illustrasjonsfoto: iStockphoto
0 Comments