Browsing Category scrapping

Bloggtørke, sykdom og scrapping!

Det har vært stille i bloggen i det siste. Årsaken er et selveste bloggforfatteren har vært

1. syk (les: influensa, av den typen bare mannfolk får, den man nesten dør av)
2. sur!

Den oppvakte bloggleser skjønner sikkert at punkt 1 og 2 henger nært sammen. Først ble jeg syk. Og når sykdommen varte og rakk ble jeg sur! Hvorfor? Jo, man blir selvfølgelig lei av å ligge som et slakt på sofaen dag ut og dag inn, med skallebank, feber, og hosten fra helvete! Men influensaen satte også en effektiv stopper for min deltakelse i bryllupet til en nær barndomsvenninne! Og sånt blir man sur av! Skikkelig sur! Så sur blir man at man på dag 5 med influensa bryter med alle prinsipper og river av seg følgende på Facebook:

Lenge trodde jeg at jeg skulle kunne reise i bryllupet. Jeg ble tross alt syk en tirsdag kveld. Og bryllupet gikk av stabelen en lørdag. Bryllupet var sørpå. Vi hadde flybilletter nedover kl. 6.40 lørdag morgen. Svigermor kom til oss fredag ettermiddag. Hun skulle passe de søte små mens vi feiret venners kjærlighet og koste oss med god mat og drikke, dans, taler og hyggelig selskap. Men sykdommen slapp liksom ikke! Vi vurderte å gamble. Sette oss på flyet og krysse fingrene for at formen ville være på plass til bryllupet startet 14.30. Lørdag var tross alt dag 4. Men da feberen fortsatt hang i fredag kveld skjønte jeg at det ikke gikk. Det var bare å kaste inn håndkleet, oppsøke legevakta for å få legeerklæring (sånt må man ha for å få refundert flybilletten på forsikringa), og å gi bruden det kjedelige budskapet.

Lørdag gikk det egentlig sånn høvelig greit. Siden formen var elendig var jeg mest takknemlig for at vi ikke tok sjansen på å reise. Det hadde blitt en forferdelig opplevelse. Men søndag, da ble jeg sur da! Formen var fortsatt crap, så det var ikke det at jeg var bitter for at det bare var snakk om én dag. Men søndag gikk det for alvor opp for meg at min gode venninne giftet seg dagen i forveien – og jeg var ikke til stede! Fy, så grinete jeg ble! Det var ikke et pent syn, jeg lover! Jeg hadde fortsatt feber og hostet som om jeg hadde både tub og kols og jeg vet ikke hva. Samtidig spratt tårene og banneordene haglet. Dere kan tro jeg var godt selskap her hjemme, altså!

Nuvel. Shit happens. Jeg fikk i det minste full rapport fra bryllupet. Både underveis, i form av sms og mms fra en venninne. Og et par dager etterpå, på telefon med bruden. Og så gleder jeg meg maks til å se både video og flere bilder etter hvert.

Men altså, for å avslutte i en litt hyggeligere tone tenkte jeg å vise dere hva jeg lagde i gave til bruden. Ja, bruden. Brudeparet fikk selvsagt en felles gave. Det skulle da bare mangle. Men i tillegg lagde jeg en liten minnebok til bruden. Med bilder fra barndommen. Det er kjempelenge siden jeg har hatt scrappeutstyret fremme, så dette var artig! Og ikke minst var det artig å bla frem gamle bilder. Dette er selvskryt så det holder. Men det får dere tåle! For når jeg kliner til og lager en fin-fin gave med mine egne hender (!!), da må jeg jo vise den frem! Sånn at dere ikke tror at det eneste jeg kan er å lire av meg dritt og lort i herværende blogg! Jeg håper de som er avbildet i minnealbumet har meg unnskyldt for at jeg deler det her. Heldigvis er de færreste til å kjenne igjen. Det er tross alt noen år siden bildene ble tatt.

Her er albumet sammenbrettet. 
Og så bretter man det ut. 
Og vips, inni er det bilder fra en svunnen tid! 

Har du fått smake på vinterens influensa? Eller har du klart å holde deg oppegående (enn så lenge)?

12 Comments