Browsing Category påske

Påskeidyll?

Påsken er her. I sosiale medier pepres vi med bilder fra påskefjellet. Det er bål. Pølser. Kvikk Lunsj. Og blide mennesker som gliser fra øre til øre. Lite sier bildestrømmen om det dramaet som har funnet sted i forkant av de mange Kodak moments. For kom ikke her og lat som om det å gjøre familien klar til skitur er en fredfull og harmonisk affære! Prøver du å fortelle meg at du ikke kjenner deg igjen i tweeten jeg fyrte av rundt formiddagstider i går?

Når familien skal ut på årets første skitur flyr hele horven planløst rundt på jakt etter skisko og gamasjer, termoser og pølsepinner. Når skiskoene omsider dukker opp kan du ta deg faen på at minst ett av familiens yngste medlemmer har vokst mer enn beregnet og dermed ikke passer skotøyet fra i fjor. Arvingen det gjelder lider dermed en grusom skjebne. Hun må gå rundt på påskefjellet med krøkete tær og gnagsår som vokser i takt med at humøret synker. Om hun er sint? Vel, det kommer damp ut av ørene hennes. Og hun myser. Om mysingen skyldes det iltre humøret eller mangelen på solbriller (for de fant vi jo ikke!) vites ei. Trolig en kombinasjon. Okke som. Hvis blikk kunne drepe hadde familiens overhode (alle vet at det er mor!) ligget tynt an.

Nå slapp vi heldigvis unna scenen ovenfor i år. Vi var nemlig usedvanlig godt forberedt da vi pakket i bilen for et par dager siden og satte kursen mot svigers. Med på lasset var nye skisko til eldste. Og arvesko i riktig størrelse til de to yngste. Vi er riktignok et par solbriller i manko, men det kan vi leve med inntil vi kommer oss på shopping. Tilsynelatende kontroll til tross, det utspant seg et kaos uten sidestykke i yttergangen til svigers da fire voksne og fire barn skulle gjøre seg klar til skitur i går formiddag. Mye kan gå galt i en sånn situasjon. Mye gikk galt. Langt om lenge fikk vi likevel pakket både ski, staver, sekker, voksne og barn i to biler og lagt i vei. Sa jeg staver? La meg presisere: 6 av 8 par staver. Vel fremme på parkeringsplassen måtte én stykk bil frese tilbake til utgangspunktet for å plukke opp skistavene som manglet. Om stemninga var bra? Må jeg svare på det?

Våre skistaver var heldigvis ikke blant dem som lå igjen hjemme. Takk og pris, sier jeg bare! Jeg tør ikke tenke på hvordan dagen hadde blitt om det var vi som måtte ta den sure ekstraturen. I stedet kunne vi ta med oss ungene og legge i vei. Det gikk over all forventning. 3-åringen gikk under tilnavnet Marit Bjørgen jr. i 1,6 av 1,8 kilometer, og høstet beundrende blikk fra både storesøstre og forbipasserende fremmedfolk. Mammaen var stolt som fy! På tilbaketuren derimot prøvde jeg fortvilet å late som at jeg ikke kjente ungen. Du kjenner det trikset, ja? Med å himle med øynene og se deg rundt som om du lurer på hvor pokker foreldrene til det umulige barnet kan ha gjort av seg?! Vel, på tilbaketuren hadde vi én stykk vrien spaghetti-unge som lå og rullet i løypa mens hun høyt og tydelig erklærte «æ e´ sååå sliiiten!!». Pappaen hadde heldigvis forutsett denne utviklingen og gikk dermed parat, det vil si med pulken på slep. Godt vi ikke solgte den i forkant av årets sesong.

Nå skal det sies at vi hadde en strålende tur (men sånt egner seg jo ikke i et ironisk innlegg i bloggen)! Værgudene var på vår side. Vi fikk fyr på bålet på første forsøk. Sa jeg vi? Jeg mener mannen. Vi grillet pølser og marshmallows. Lagde snølabyrinter og fin-fin borg til å sitte i. Smilet på de mange bildene vi burde ha tatt var ekte. Ikke én gang drømte jeg om å erstatte den svidde marshmallowsen på grillspydet med hodet til verken mannen eller svigermor. Og alle motsto fristelsen til å stikke ut øynene på irriterende familiemedlemmer med skistaven underveis. Idyll var det! Idyll! Påsketur er fine greier. Takk og pris for selektiv hukommelse!

Mannen bidro til den positive bildestrømmen i sosiale
medier i går. Her er bålet vårt. Idyll!



Og mitt bidrag. 3-åringen er en racer i skiløypa.
Når motivasjonen er der.

Hvordan er din påske? Idyll eller er det bare på overflaten?

7 Comments

Påsken er over, slutt på fråtsinga!

Årets påske har egentlig inneholdt litt av hvert. Det hele startet med barnefri helga før påske. Da slo jeg og mannen ut håret (en metafor, ikke alle i husstanden har all verdens med hår å slå ut) i forbindelse med tidenes første Døgnvill Vinter! Deretter ventet to høyst ordinære arbeidsdager på oss voksne, mens ungene fortsatt nøt det gode liv hos besteforeldre i Midt-Troms. Mens de søte små slikket sol (ja, for været var strålende her nord i dagene før påske) tilbragte altså jeg og mannen dagene på kontoret. Kjipt, særlig siden værgudene slo seg helt vrang da vi endelig tok påskeferie! Men men, været får man ikke gjort noe med. Liten vits i å sutre.

Tirsdag etter jobb satte vi kursen mot hjemlige trakter. Vi campet hos svigermor i noen dager, men var innom øvrig familie og venner også. Sånn er det når man er hjemme på besøk. Det blir en liten turné! Noen timer i Polarbadet (innendørs badeanlegg) fikk vi også med oss. Og en skitur i marka, da været endelig snudde 1. påskedag.

I år som tidligere år har vi (i likhet med de fleste andre, mistenker jeg) inntatt enorme mengder smågodt, sjokolade, potetgull og brus i løpet av noen korte påskedager. Og mat. Masse mat. I kategorien usunn. Er nesten som om vi har hatt fredagskos hver dag siden tirsdag! Et par bursdager har vi hatt oppi det hele. Jeg tror det ble kakespising 5 av 6 dager hos svigers! Jadda. Så nå er det full skjerpings på kostholds- og treningsfronten. Herregud, jeg skal jo vase rundt i bikini i (det kjente landet) Syden om bare to måneder! Greit nok at jeg ikke akkurat legger opp til en sommerflørt med en tyrker eller tre (det skulle tatt seg ut!). Men jeg trenger da ikke å skremme bort folk heller!

Noen bilder avslutningsvis:

Våre to yngste speider utover marka.
I strålende sol 1. påskedag. 
En sliten 2-åring må ha seg en lur, også på tur. Her sover
snuppa i pulken 2. påskedag. Da var vi på tur sammen 

med venner her hjemme i Tromsø. Dro hjemmefra kl. 11, 
tilbake først 16.30. Herlig dag!
Pølser må man ha!

Du da, hatt en fin påske? Levd på smågodt, kaker og potetgull, som meg?

8 Comments

Tidenes deiligste påskeferie?

Påsken går ubønnhørlig mot slutten. Det har vært noen deilige fridager. Jeg lurer nesten på om ikke vi har hatt den beste påsken ever, jeg. Vi har nemlig holdt oss i ro! Som nevnt fikk vi leie hytta til funksjonærforeninga på jobb. Og der var vi, fra onsdag til nå i dag. Hvorfor det er så magisk? Jo, vi er nemlig vant til å farte i høytidene. Vi er barn av statistikken, både mannen og jeg. Jepp, skilsmissebarn. Alle som har skilte foreldre vet at det innebærer litt (rettelse: mye) ekstra logistikk. Men ikke i år. I år holdt vi rompene våre i ro, så fikk familien komme til oss. Funket utmerket!

De første dagene på hytta tilbragte vi sammen med et vennepar og deres to søte små. Vi spilte spill, skravlet, gikk turer i fjæra (hytta ligger ved havet), spiste, drakk vin, spiste litt mer, strikket, leste, u name it. Det eneste vi ikke gjorde var å se på TV. Eller jo, vi så vel et par Dagsrevyen-sendinger, men det var det. Og vi surfet lite på nett. Bare 3G på hytta, nemlig. Var nesten så jeg fikk abstinenser. Men bare nesten. Fikk jo litt daglig dop da, via telefonen. Heldigvis 😉

Lørdag hadde vi storinnrykk av familien i anledning gemalens 29-årsdag. Eller var det 34 han ble? 😉 Kjempekoselig! Vi tok alle sammen med på vandring i nærområdet. Fjære er nydelig! Og de mange bunkersene fra krigen er spennende for både store og små. Og så spiste vi både varmmat og kaker, før de fleste takket for seg og vendte nesa hjemover. Mamma og familien hennes ble igjen. De var sammen med oss til vi dro derfra nå i dag. Veldig trivelig!

Jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder fra påsken vår med dere, jeg. For en gangs skyld skal jeg by på noe annet enn striglede illustrasjonsfoto.

Med kursen mot fjæra. Mannen med minstejenta på ryggen, i
den herlige meitaien Elise har sydd.
Spennende lek! Om å gjøre å gå nærmest mulig, uten å bli våt
på beina. De lyktes vel sånn passe…
Spretne jenter!



Storfamilien på tur.
1-åringer + bøtte og spade = sant!
Utrolig så masse spennende man kan finne i naturen!
Kveldssola har akkurat gått ned i havet.
Minstejenta trives i meitaien sin.
Når man er ute har man ikke tid til å komme inn for å spise.
Da er det godt man bare kan stikke hodet inn
kjøkkenvinduet og be om mat.

Men nå venter hverdagen igjen. Greit nok egentlig. Skrotten tåler ikke mer sjokolade, rett og slett 😉 Og det er noe med hverdagen. Uten hverdagen vet vi jo ikke å verdsette verken helg eller andre fridager. Så jeg er klar!

Hvordan har du feiret påsken? Med god mat og late dager, som meg? Eller har du hatt noe annet spennende på agendaen?

13 Comments

Tid, tempo og påskeferie

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Tid er et underlig begrep. Eller er det et fenomen? Ifølge Bokmålsordboka (høyt elsket nettressurs for undertegnede) er tid et substantiv.  Det kan bøyes både som hunkjønn og hankjønn. Hvor komplisert kan det være liksom? 

Tid er likevel en fascinerende greie, spør du meg. For tid er vel i teorien konstant? 5 minutter er 5 minutter, enten du bruker dem til å stirre intenst inn i en vegg mens du lurer på hva i all verden du skal finne på, eller du stresser livet av deg for å få ferdig et eller annet som har deadline om nettopp 5 små minutter. Hvorfor går da de 5 minuttene man stirrer inn i en vegg så uendelig sakte, mens 5 minutter til deadline går så ubeskrivelig fort?

Akkurat nå går tida fort for denne bloggedama. Resultatet ser dere. Bloggen lider. Og jeg har svart samvittighet for min manglende oppfølging av andre blogger. For jeg ser jo at andre bloggere produserer som aldri før. I går hadde jeg i overkant av 330 uleste innlegg i RSS-feeden min. Jeg innså at jeg aldri ville rekke å komme ajour, og markerte alle som ulest. Litt fikk jeg lest. Men jeg vet at jeg har gått glipp av vanvittig mange gode tekster de siste par ukene.

I hektiske perioder må man prioritere. Jeg har ikke lyst til å nedprioritere verken min egen eller andres blogger. Så jeg skal prøve å ta meg sammen. Jeg er fornøyd med at TV-titting ikke prioriteres spesielt høyt. Jeg ser på fruene i Wisteria Lane om tirsdagene. Og så ser jeg vampyrene i Bon Temps i opptak en eller annen kveld det passer. Utover det er det ingenting jeg må se. Eller jo. Vi har jo fredagsritualet vårt. Med god mat og en litt amputert gullrekke. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lese mer. Men jeg kjenner at jeg lider under «burde-lest-pensum-så-jeg-driter-i-å-lese-noe-som-helst»-syndromet. Også der må jeg ta meg sammen. For pensum må leses. November og innlevering av masteroppgaven nærmer seg raskere enn jeg liker å tenke på. Men først skal jeg kose meg med en god krim i påsken. Jeg kjøpte nemlig Camilla Läckbergs «Isprinsessen» på tilbud i går. Nå ser jeg frem til å ligge henslengt i sofaen på hytta, med «Isprinsessen» i den ene hånda og et glass rødvin i den andre. Og foran meg på bordet skal det stå en skål med sjokolade. Ah påskeferie, kom til meg!

Selv skal jeg på jobb tirsdag. Mannen skal på mandag. Vi har gjort det sånn for å slippe å sende jentene i barnehagen de tre dagene i den stille uke, uten å blåse altfor mange av feriedagene våre. Men på onsdag, da har vi fri alle sammen. Da setter vi kursen mot hytta. Ikke vår egen hytte. I wish! Men vi var så heldig å vinne loddtrekninga på jobb, så vi får leie funksjonærhytta fra onsdag til 2. påskedag. Der blir det altså late dager sammen med familie og venner. Jeg gleder meg maks! Jeg skal bare nyte ferien. For jeg vet at når påsken er over blir det temposkifte igjen. Nevnte masteroppgave skriver seg ikke selv. Dessverre.

Hva tenker du om dette med tid? Går tida alltid like fort? Eller sakte? Og ikke minst, hvilket tempo legger du opp til i påsken?

17 Comments