Browsing Category kvinnesak

Engasjer deg, kvinne! Tørr å ta plass!

Politisk aktive damer med megafoner

Altfor mange kvinner lar vær å engasjere seg. Sånn kan vi ikke ha det. Skal vi påvirke politikk og næringsliv må vi tørre å ta plass.

Jeg har allerede annonsert at valgnederlaget til Hillary Clinton fikk en litt uventet konsekvens for mitt eget vedkommende. Eller helt uventet var det vel ikke. Jeg har tenkt på det lenge, å engasjere meg sterkere politisk. Trumps valgseier var det som skulle til for å dra fingeren ut. Jeg er nå medlem av et politisk parti for første gang i mitt liv. Valget falt på Venstre.

Betyr det at jeg har full kontroll på Venstres politikk? Eller på politikken til de andre partiene her på berget? På ingen måte. Men jeg har satt meg godt nok inn i de sakene som betyr mest for meg, til at jeg har turt å ta et valg. Jeg forventer stupbratt læringskurve, men er inneforstått med at jeg aldri kommer til å lære alt. Og det er ok. For her tror jeg litt av utfordringen ligger. Vi kvinner vil helst ha full oversikt før vi uttaler oss. Vi liker ikke å ta risiko, enten det er i aksjemarkedet eller på det personlige plan. Derfor sier vi i større grad enn menn nei når vi blir invitert ut av komfortsonen. Bidra i en diskusjon om et tema jeg tilfeldigvis kan både ut og inn? Nei takk. Tenk om jeg blir parkert?

Etter valgsjokket i USA har det vært skrevet artikler og kronikker herfra til evigheten om hvorfor det gikk som det gikk. En av kronikkene i Huffington Post traff meg midt i magen. Want to honor Hillary Clinton? Stop hiding and speak up. Undertittelen er minst like treffende. 

Don’t let fear be an acceptable excuse for anything.

Skribent K. S. Wiswell forteller om da hun for første gang i sitt liv engasjerte seg i en politisk kampanje. Hun var aktiv på ulike måter, blant annet i sosiale medier. Ved å dele opplevde hun at samtalen vokste. Flere engasjerte seg. Det samme har jeg gjort. Da jeg fikk velkomstpakken fra Venstre i posten, delte jeg et bilde av denne på Instagram. Kort tid etter fikk jeg en hyggelig direktemelding på Facebook fra ei dyktig tromsødame som fortalte at hun også hadde gått med tanker om å melde seg inn i Venstre lenge, og at nå hadde hun gjort det. Noe så inspirerende! Engasjement avler engasjement. Sammen blir vi sterkere.

En annen positiv bivirkning av økt engasjement er økt kunnskap. Wiswell skriver at hun gjennom sin aktivitet i Clinton-kampanjen, ble utfordret til å forsvare sitt politiske standpunkt. Dermed satte hun seg godt inn i aktuelle saker, som igjen gjorde henne i stand til å ta veloverveide valg. Det samme opplever jeg gjennom min aktivitet i sosiale medier. Da jeg startet denne bloggen høsten 2010 pekte jeg på tre grunner til at jeg ville blogge. En av grunnene er at blogging er lærerikt. Jeg lærer av å skrive, og lærer samtidig mye om meg selv i møte med andre mennesker på nett. Du trenger ikke å blogge for å oppleve denne effekten. Delta i samtalen. På Facebook for eksempel. Visst er det skummelt å trykke på publiser-knappen. Jeg er livredd nesten hver gang. Men igjen:

Don’t let fear be an acceptable excuse for anything.

Oppfordringen er herved gitt. Engasjer deg, kvinne! Tørr å ta plass!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com/pixelrain

 

5 Comments

Mot til å lykkes – en inspirerende kvinnedag!

courage

Gratulerer med kvinnedagen! Jeg har altså hatt en så utrolig inspirerende dag! Innovasjon Norge Troms og Svalbard inviterte i samarbeid med flere av aktørene i Kystens Hus i Tromsø til arrangementet «Mot til å lykkes». Målet var å løfte frem gode rollemodeller som skulle inspirere, engasjere og mobilisere. Og det gjorde de, i bøtter og spann!

Først ut var Marit Rein, tidligere journalist, nå kommunikasjonsguru hos Norges sjømatråd. Marit snakket om å ha mot til å mislykkes, som er en viktig del av det å tørre. Så sant, så sant! For er det en ting som stikker kjepper i hjulene for oss damer, så er det frykten for å feile. Vi er livredde for å tråkke i salaten! Men Marit sa det så bra:

Tabber er bare krusninger på livets hav.

Ah, den likte jeg! Alle gjør feil. Jeg gjorde en tabbe selv i dag, og kjente hvordan panikken spredte seg et øyeblikk. Var det en grov feil? På ingen måte! Men innvendig banket jeg meg selv både gul og blå. Heldigvis var feilen reversibel. Little damage done! Men hadde den ikke vært reversibel, hva da? Hadde jeg funnet roen med det jeg prøver å fortelle meg selv når jeg står der midt i en føkkup, at så lenge ingen dør av det går det bra? Kanskje, kanskje ikke.

Neste kvinne ut var drivende dyktige Karoline Hauan, den unge lektorstudenten som brenner for entreprenørskap. Karoline har mot så det holder! Første gang jeg (og flere med meg) la merke til henne var under Innovasjon Norge-arrangement «Drømmeløftet» i fjor. Da tok hun ordet fra salen, og holdt en appell til stående applaus fra forsamlingen. I dag snakket Karoline om det å skape sin egen suksess. Og så delte hun et livsmotto jeg syns er verdt å nevne:

Jeg vet hva jeg kan, derfor gjør jeg det!

Et av de store trekkplastrene for dagen var Ingvild Tennfjord, dama som liksom ut av det blå bestemte seg for å bli verdens beste vinjournalist – til tross for at hun kunne niks og nada om vin da hun sa opp jobben for å realisere drømmen. I dag er yrket hennes (etter eget utsagn) å smake på vin og si om den er god! Høres helt strålende ut, spør du meg! Tennfjord har skrevet flere bøker de siste årene, og har vinspalter i en rekke av landets største aviser. Jeg visste at foredraget hennes kom til å bli bra, men jammen leverte hun langt over forventning. Jeg ble så glad og så inspirert av å høre henne fortelle om sin egen reise, at jeg lo og gråt om hverandre. Ja, hun traff en nerve! For det hun snakket om var så gjenkjennbart. Og så viktig! Å være modig er nemlig ikke å ikke være redd, det er å trosse frykten og gjøre det likevel! Takk Ingvild for inspirasjon herfra til månen!

Grete Ovanger var et nytt bekjentskap for min del. Grete delte sine tanker om rollen som kvinnelig toppleder. Og så snakket hun om hvilke hindre man som kvinne må overkomme for å oppnå en sånn posisjon. Blant annet må man slutte å lese stillingsannonser i den tro at man må levere 100 prosent på alle punkter. Det er så sant som det er sagt. Grete avsluttet sitt innlegg med et sitat jeg likte:

Sett deg selv i førersetet – ikke bli en passasjer! Bli en uredd kaospilot ut av komfortsonen!

Siste kvinne ut var byråd for byutvikling i Tromsø, Ragni Løkholm Ramberg. Hun presenterte tall som viser at vi på ingen måte er der vi burde være når det kommer til likestilling. Blant annet pekte hun på at flertallet av både ordførere, toppledere og styreledere er menn. Her har vi en jobb å gjøre! Jeg er klar!

1 Comment

#LikeAGirl – tankevekkende om jenters selvfølelse

Har du fått med deg reklamefilmen #LikeAGirl fra Always? Hvis ikke bør du se den straks og med en gang. For den har et sterkt og viktig budskap.

Always skriver selv om kampanjen at de ønsker å bidra til at jenter verden over kan beholde den selvtilliten de har fra barns ben av, gjennom puberteten og inn i voksenlivet. De vil vise at «som ei jente» er en fantastisk egenskap.

Selv er jeg mamma til tre jenter. Denne filmen traff meg midt i hjertet! Jeg kjente jeg ble både provosert og rørt på en gang. Hvorfor i all verden er begrepet «som ei jente» assosiert med noe negativt? Og enda viktigere, hva kan vi gjøre for å unngå at dagens unge jenter vokser opp i den tro at «som ei jente» betyr fjollete eller svak? Kan ikke «som ei jente» bety målrettet for eksempel? Eller tøff?

I fjor sommer skrev jeg innlegget Kick ass, damer! til Uhørt-spalten i lokalavisa iTromsø. I innlegget spør jeg hvorfor menn så uredd kaster seg ut i det store ukjente, mens kvinner tenker seg om både én og to ganger før de til slutt takker høflig nei til nye utfordringer. Årsakene er mange og sammensatte. En av faktorene forskningen trekker frem er likevel spesielt interessant, ikke minst i lys av #LikeAGirl. Kvinner har nemlig mindre tro på egne ideer og ferdigheter enn menn. Mens puberteten farer hardt med begge kjønn er det tydelig at jentene i langt større grad enn guttene tar med seg den sviktende selvtilliten inn i voksenlivet. Hvorfor?

Jeg har tenkt mye på disse spørsmålene det siste året. Irritert meg over dem. Og ikke minst, irritert meg over at jeg selv fortsatt går i fella. For også jeg kaver med idiotiske spørsmål knyttet til egne ferdigheter. Jeg har startet bedrift. Tøft syns mange! Men jeg innrømmer det, jeg er livredd både titt og ofte. For at jeg har gapt over for mye. At jeg ikke er flink nok. At jeg ikke har sjans til å stå løpet ut i konsulentbransjen. Heldigvis slipper tankene etter en liten fight mellom fornuft og følelser oppi topplokket. Men så kommer de jo gjerne tilbake på et senere tidspunkt da. Dessverre. For er det en ting vi jenter er verdensmestere til, så er det å snakke oss selv ned.

Men jeg gir meg ikke. Jeg skal fortsette å være en talsperson for at jenter må tørre mer. At jeg selv kjemper mot tvilen innimellom mener jeg kan være en bra ting. Så lenge det ikke sitter i for lenge. Og så lenge jeg ikke lar de negative tankene være det som definerer meg. Men viktigst av alt, jeg skal gjøre alt jeg kan for at jentene mine får vokse opp i et samfunn som definerer «som ei jente» som en styrke. De skal vite at de er akkurat like mye verdt som sine skolekamerater av det motsatte kjønn. At de kan sette seg hårete mål og gå for dem. For så lenge de jobber målrettet og ikke gir opp, kan de klare hva som helst! Hva som helst!

Tar du i på oppfordringen fra Always og filmregissør Lauren Greenfield? Om å redefinere innholdet i begrepet «som ei jente»? Jeg er med!

2 Comments