Browsing Category jul

Romjulsblogging!

Så ble det jul i år også. Og det til tross for at denne råttent late husfrua hadde bakt bare 1 av de 7 sortene. Eller bakt og bakt. Onde tunger vil sikkert påstå at det ikke kan defineres som baking når man kjøper med seg ferdig kakemanndeig fra bakeren. I beg to differ! Dessuten, hva skal man med disse hersens tørre kakene ingen av oss spiser? For å si det sånn, det er ikke uten grunn at jeg startet årets kakemannseanse med å tømme restene etter fjorårets runde i søpla. Hvorfor de gamle kakene hadde ligget i boksen så lenge? Nei, den som visste det, du. Som sagt, råtten husfrue. Det skal dog sies at sånne kaker viser seg å være ekstremt holdbare. Ikke at jeg smakte på dem. Men det var ikke det minste spor av mugg på dem, etter ett år i en liten blikkboks!

Hvem bryr seg om å sette deigen selv? Det er utkjevlinga
og ikke minst utstikkinga som teller! 3-åringen er i alle
fall happy med årets bakeøkt!

Bakst eller ei, vi har kosa oss maks så langt i jula i år! Vi feiret julaften sammen med svigermor og familien. De kom lillejulaften og ble til 1. juledag. Lillejulaften var det julegrøt med mandel i, som seg hør og bør. Og nei, jeg fikk ikke mandelen i år heller! Svigermor hadde med pepperkakehus som hun og ungene pyntet. Og så lagde vi marsipan. Eller jeg og ungene lagde marsipan før gjestene kom. Å lage marsipan (les: rulle butikkjøpt marsipan i smeltet sjokolade) er en greie jeg og brødrene mine har hatt sammen. I år var faktisk første året vi tre ikke møttes verken lillejulaften eller julaften. Rart. Kjente på savnet. Men som jeg sa til ene broren min på telefonen (han som har gjort bergenser av seg): det hører vel med til det å bli voksen, dette. 

Julaften var super! Lat morgen og formiddag. Ikke noe stress. Ungene spiste godteri fra julestrømpen til frokost og lunsj, som vanlig. Og så spiste vi nydelig ribbe litt utpå ettermiddagen. Under treet lå en million pakker. Nesten. Men vi kom oss gjennom haugen, uten kaotiske tilstander dog med utbrudd av vill jubel underveis. I år var det ekstra artig å gi de to eldstejentene sin gave. Eller det vil si, en bonusgave. Vi prøvde jo å få tak i billetter til One Direction-konserten på Telenor Arena i mai i år da disse ble lagt ut for salg tidligere i høst. Men det gikk ikke. Nå i desember derimot fikk vi tak i tre billetter! De kom i hus på lillejulaften! Og disse lå da under treet. 10-åringen holdt på å gå i taket av glede da hun så billetten sin og skjønte at hun skulle få se sine O Store Helter (som altså ikke er verken mamsen eller papsen lenger) i Oslo til våren! Artig! Stor stas for et mammahjerte å kunne glede med en sånn opplevelse. Og joda, jeg innrømmer at jeg gleder meg selv også. For det er jeg som skal reise med de to tuppene. Pappaen ba pent om å få slippe…

Så glad og forventningsfull er man når man er 3 år og
det er julaften formiddag! 
Fineste julejentene på selveste julaften! Shit, så heldige vi er,
jeg og mannen! Foto: mannen
Lykkelig 3-åring med to av gavene fra kvelden. Akebrett
fra onklene, Rubens Barn-dukke fra oss, kjøpt hos
Vidunderbarn med rabattkode fra Pias verden. Fin-fint!
Kveldens lykkeligste? 10-åring som har skjønt at hun skal
få se heltene i One Direction til våren! 

1. juledag var i år som i fjor en sløv dag i heimen. Vi lagde riktignok god frokost til oss selv og gjestene. Men formell julemiddag droppet vi rett og slett. I stedet spiste vi den tradisjonsrike (?) juleretten tandoori chicken litt utpå kvelden. Gjestene dro i 14.30-tida. Da kledde vi på oss uteklærne, hodelykter og trasket oss en tur ut i lysløypa, alle fem! Nydelig! Vi har hatt så flott lys på himmelen i Tromsø den siste tida. Jula har ikke vært noe unntak. Og – hold deg fast – på ettermiddagen 1. juledag var både jeg og mannen ute og jogget! Tenk, jeg løp ei mil! Ei mil! Og på ei tid jeg er knakende godt fornøyd med, som vil si at jeg klarte det på rett under timen! Hvorfor vi driver og løper i jula? Jo, fordi vi har vært så teite at vi har meldt oss på Mørketidsløpet som går av stabelen i Tromsø 5. januar. Eller teite og teite. Ganske smart egentlig, så holder man treninga ved like mellom all fråtsinga!

Glad Liv-Inger, akkurat returnert fra en joggetur på 10 km
på selveste 1. juledag. Foto: 7-åringen

2. juledag skulle egentlig mamma komme til oss. Men hun ble dårlig og måtte kansellere. Formiddagen tilbragte vi ute i akebakken. Ettermiddagen inne i varmen. Vi fikk middagsbesøk av gode venner og barna deres. De ringte faktisk oss litt utpå ettermiddagen og inviterte på middag hjemme hos seg. Men siden vi allerede hadde en svær kalkun i ovnen kontret vi og ba dem til oss i stedet. Godt man kan være litt fleksible! I like! 

Tredje juledag kom lillebroren min på kveldsbesøk. Han som til sin storesøsters store glede fortsatt bor i Tromsø, men som feiret årets jul hjemme hos mamma. Vi spiste kveldsmat sammen før vi så film. En god gammel en: «E.T.». Ungene elsket den! Vi har sett litt film i jula. Det hører liksom med. Og så har jeg og mannen begynte å se «Forbrytelsen 2», som vi fant under treet. Der fant vi også «Dexter» sesong 6, som jeg gleder meg maks til å ta fatt på! «Dexter» er konge! 
Nå er vi på hjemlige trakter noen dager. I går var vi på juletrefest for svigerfamilien. I dag venter middagsbesøk hos den andre svigerfamilien. Det vil si svigerfar og hans familie. For den som ikke visste det, familietreet vårt er et kapittel for seg. Say no more. Søndag blir det besøk til mamma. Og så venter nyttårsfeiring hjemme i Tromsø, sammen med et vennepar og deres søte små. Fine dager!
Håper du og dine har hatt ei super julefeiring?! Kos dere videre de siste dagene av 2012!

PS. Flere av bildene i dette innlegget er fra min Instagram-konto. Du finner meg på Instagram som @livinger

5 Comments

Lat mamma lager nye adventstradisjoner!

I år er det gaveposer som fungerer som adventskalendere
her i huset. Funker utmerket! Her er eldstejentas
kalender. Smarties-kalenderen er en gave fra bestemora.

1. desember både kom og gikk, uten at denne bloggeren gjorde noe nummer ut av det. Mens andre bloggere byr på de mest kreative adventskalendere, viser frem adventsstjerner og -staker, skriver om julebakst og -tradisjoner, har jeg latt bloggen ligge brakk de siste par ukene. Er jeg blitt lat på mine gamle dager, spør du kanskje? Vel, ja. Når det kommer til juleforberedelser har jeg visst det.

Det mest håndfaste beviset på min latskap ser vi i form av fraværet av tradisjonelle pakkekalendere til ungene. Jeg begynte riktignok å handle inn gaver til pakkekalenderne allerede i begynnelsen av november (for ja, jeg kjører altså sånne materialistiske kalendere til de unge håpefulle). Men da det begynte å nærme seg tid for å pakke inn gavene kjente jeg alle cellene i kroppen slå krøll på seg! Jeg bare orket ikke tanken på å pakke inn 24×3 gaver! Og så slo det meg, det trenger jeg da for svarte heller ikke å gjøre! Jeg la kjapt en ny plan!

Tre fine gaveposer (med julemotiv, jeg er da ikke helt lost in space) ble kjøpt inn. Hver unge har fått utdelt sin egen pose. Oppi her legger jeg nå en ny gave hver kveld etter at de små har sovnet. Da denne geniale planen ble presentert for jentene i slutten av november kom det først heftige protester. Det var juks! De ville jo ha gavene pakket inn og hengt opp på kalenderen sin! Men mor i huset, som vanligvis har en lei tendens til å la seg overtale av kombinasjonen myk stemme som sier «men mammaaa» og dådyrøyne som blunker litt tårevått, vek ikke en tomme. «Det blir dette opplegget, eller ingen kalender i det hele tatt», var beskjeden ungene fikk! Hah, ta den! De valgte, forståelig nok, å gå for den nye løsninga.

Og nå, nå virker det som de syns det er riktig så koselig! Hver morgen finner de frem hver sin pose, setter seg i ring på gulvet sammen, teller til 3 og stikker hånda ned og plukker opp dagens fangst! Hvor fornøyd de blir den dagen enkelte har glemt å legge ny gave i posene vites ikke. La oss håpe at julenissen ikke er like glemsk som tannfeen…

Hvilken kalenderløsning kjører du for dine små?

PS. Anbefaler forresten Mammadamens blogg om dagen. Hun har den smarteste adventskalenderen du kan tenke deg. Hun anbefaler nemlig en ny bra bloggdame hver dag. Har fått mange gode tips til egen RSS-feed allerede. 

18 Comments

Den sløveste dagen

I år som i fjor fredet vi 1. juledag. Dette er nå den sløveste av alle sløve dager. Vi gjør ingenting! Bare dasser rundt hjemme. Eller vent nå litt. I år ble det litt mer action enn planlagt da, med en julegjest som havnet på legevakten. Nyrebekkenbetennelse. Ikke rart hun hadde ondt, mammaen min. Hun ble utstyrt med medisiner og tok det derfor helt med ro utover formiddagen i dag. Vi spiste en enkel brunsj, før julegjestene takket for seg i 13-tida. Mamma dyttet innpå med smertestillende og overlot kjøringen hjemover til sine eldste sønner. Nuvel. Sykdom til tross, vi har hatt noen fin-fine juledager sammen. Julekvelden var helt fantastisk. God mat og drikke og et overveldende antall flotte gaver til både store og små. Stor suksess!

Yngstejenta ble kjempeglad da hun fant Moi-bøkene av
Endre Lund Eriksen under treet. Hun kjenner allerede Moi fra
Dunderly godt, fra barnehagen, og syns opplagt det var stor
stas å få egne eksemplarer i hus. Da jeg leste for henne i dag
var det tydelig at hun kjente dialogen.
Strike a pose! Mor (min mamma) hadde strikket blånisselue til
yngstesnuppa. Gjett om den falt i smak! Hun hadde den på
hele kvelden, selv om hun ble glovarm i topplokket. Og så fikk hun flott
servise da, fra ene onkelen.

Også de to eldste fikk masse fint! Og vi voksne! Blir rent overveldet, jo. Jeg var ikke så flink til å ta bilder julekvelden. Men noen ble det da, ikke minst de to over. Bildene av de eldste velger jeg ikke å dele her. For de er sammen med andre på bildene. Og de vil jeg ikke legge ut på bloggen uten å spørre først. Og det har jeg ikke tid til. 😉

Dagen i dag da. Hva har vi gjort? Som nevnt, fint lite. For å si det sånn, 6-åringen tuslet rundt i bare truse og t-skjorte til klokka nærmet seg 17. Vi har spist restemat og godterier. Ungene har lekt med lekene sine. Jeg har lest litt i boka «Digital fotografi i praksis» av Magnar Fjørtoft, som vi fikk av gode venner. Sløvt! Og deilig. Kvelden ble avrundet med Harry Potter og dødstalismanene del 2, sammen med mannen og eldstejenta. Koselig!

I morgen vender vi nesen mot hjemlige trakter. Vi skal være hos sviger frem til torsdag. Blir vel noen middags- og kaffebesøk hist og her. Og en juletrefest. Og så kjører vi hjem til Tromsø igjen torsdag kveld. For fredag skal vi på jobb, både jeg og mannen. Siste arbeidsdag hos nåværende arbeidsgiver for min del. Merkelig følelse.

Hva har dere gjort på denne 1. juledag? Som straks er 2. juledag, siden det ble senkveld-blogging på meg.

10 Comments

Julefreden har inntatt heimen

Lite med blogging disse siste førjulsdagene. Mye å gjøre, av både plikter og ikke minst kos. Vi har ikke bakt syv sorter. Vi nøyde oss med to, hvorav den ene ble oppspist torsdag ettermiddag. Vi tar det igjen på antall sorter potetgull og sjokolade! Vi har ikke vasket rundt. Jeg har riktignok vasket inni kjøkkenskapene. Mest fordi jeg så behovet for å rydde i dem. Er jo hyggelig om både en selv og julegjestene slipper å risikere livet når man åpner en skapdør midt i middagslaginga. Så da sveipet jeg over med kluten i samme slengen. Utover det har vi kjørt en utvidet helgevask. Men for å si det sånn, vi har vasket rundt golvmattene. Vi skal jo ikke feire jul under mattene, så jeg ser ingen grunn til å forstyrre julefreden til de hybelkaninene som måtte ha bosatt seg der.

Noen julebilder fra heimen:

Juletreet er på plass. Vi gikk for edelgran
i år også.
Gjett om ungene (og vi voksne) gleder oss til å gyve
løs på gavene!
Tradisjon tro har svigermor lagd pepperkakehus til oss.
Ungene pynter med stor iver. 2-åringen bidro mest med å
kvalitetsteste godteriet. Hun var ærlig. På spørsmål om hun
pyntet pepperkakehus svarte hun «Nei, æ spis!».
Orkideen har fått fin-fin julepynt på skåla.
Denne nissen har 9-åringen lagd.
Verdens fineste julestrømper! Lengst til venstre er 2-åringens,
som er arvet etter pappaen. De to andre har min mamma
lagd til to to eldste. En rødnisse- og en blånissestrømpe!
Genseren på rødnissestrømpen kan tas av og brukes på
Babyborn-dukkene.

Nå gleder vi oss til fortsettelsen på denne julaften! «Tre nøtter til Askepott» står for tur. Vi har besøk av mammaen min og lille halvbroren min på 7 år. Og så kommer brødrene mine om noen timer. Vi skal glefse i oss kalkun til middag. Og utover kvelden skal vi kose oss med godterier og pakker og det som er. Tenker det blir en flott julaften!

God jul til alle dere! Stor juleklem herfra.

6 Comments

Opp- og nedturer. Og baking!

Fredag hadde jeg muntlig eksamen på masteren min. Agenda var å snakke om oppgaven jeg leverte i november. Jeg var vel forberedt på at oppgaven ikke var toppers. Jeg vet at jeg burde ha styrket teoridelen. Og jeg tok kanskje et par snarveier på analysen. Likevel ble resultatet dårligere enn jeg hadde håpet. Nuvel. Jeg tør påstå at læringseffekten for min del har vært like stor uavhengig av karakteren. Så får jeg heller leve med at oppgaven roter til helhetsinntrykket av karakterutskriften fra masteren. Heldigvis kan jeg vise til glitrende resultater på de øvrige eksamenene. Det er en god trøst. Men som dere vet, særlig vi jenter har jo en tendens til å stille ekstremt høye krav til oss selv. Bare 110 % er godt nok! Jeg husker jeg fikk et godt råd av en medstudent i innspurten. Jeg vurderte nemlig å utsette hele skiten til våren. «Husk at noen ganger er også 80 % godt nok», sa hun til meg. Det har hun jammen ta rett i!

Jeg er overlykkelig over å være ferdig med masteren! Tenk, den lange reisen jeg tok fatt på høsten 2008 er over! Og en litt klønete innspurt til tross, jeg klarte det! 90 studiepoeng har jeg sanket. Seks eksamener er avlagt. Det har vært hektisk, ikke minst fordi jeg har fått ei lita jente (nummer tre i rekken) underveis. Men med god hjelp og støtte både fra min bedre halvdel og fra mamma lot det seg gjøre. Jeg er knallfornøyd!

Da jeg var ferdig med fredagens eksamen følte jeg meg totalt utladet. Det har vært en lang og krevende høst, på flere områder. Nå nærmer den seg slutten. I innspurten skal jeg bare kose meg. Fagbøker skal erstattes med Camilla Läckbergs univers. Strikkingen skal hentes frem. Og så skal jeg ordne til jul. Og folkens, jeg er godt i gang allerede. I dag har jeg nemlig bakt! Hva gir du meg? Du trodde sikker ikke at jeg hadde det i meg? Vel, der tok du grundig feil! Her i huset har vi bakt kakemenn i dag! Og nei, ikke fra ferdigdeig. Fruen lagde deigen helt selv, fra bunnen av. Oppskriften hentet jeg fra Trines matblogg. Lett å lage, godt resultat. Vi tok del i bakingen, alle mann! Til og med mannen klinte til med kjevling. Ikke verst!

Tre flinke bakemestere!
Da var kakemennene bokstavelig talt i boks!

Kakemenn er forresten ikke det eneste jeg har bakt i dag. Inspirert av en venninne har jeg prøvd meg på Sarah Bernhardt, for første gang ever! Jeg brukte, som min venninne, gulkrem (eggekrem?) i stedet for sjokoladekrem i kakene. Mulig jeg må prøve med sjokoladekrem også. Sjekk oppskriften hos Passion 4 Baking. Ikke den jeg brukte. Men da jeg så disse tenkte jeg at hei, den oppskrifta må jeg prøve neste gang! Slet litt med formen på bunnen. Endte opp med å bruke små former, slik det ble gjort i Passion 4 Baking. Like fine ble de dog ikke. Må visste teste mer. Men men, selv om utseendet ikke ble prima, smaker de deilig!

Ikke de lekreste Sarah Bernhardt i verden. Men gode som fy!

Hva har du brukt denne siste søndag i advent til? Stresset rundt på jakt etter de siste julegavene? Bakt? Vasket? Sovet ut rusen etter helgas julebord?

14 Comments

Vi innvier SingSang-kalenderen!

Denne ligger og venter på meg på posten:
SingSang – sanger og aktiviteter som hører julen til

Vi skal på hyttetur i helga. I går kveld pakket jeg derfor den ene bagen etter den andre, mens jeg løp litt frem og tilbake mellom klesskap og datamaskinen. Måtte jo sjekke kommentarene på innlegget om råttkjerringbaksten med jevne mellomrom. For jammen ble det mange kommentarer. Ikke bare her på bloggen, men også på Facebook-siden min! Som Pia så korrekt påpekt i ene kommentaren: bakst fenger!

I tilfelle du lurte, nei vi har ikke vunnet i lotto og bygd oss en millionhytte oppe på fjellet. Vi leier arbeidsgivers funksjonærhytte. Der skal vi altså tilbringe adventshelga sammen med gode venner. Kanskje baker vi litt der ute? Eller lager noe julepynt? Spille spill skal vi definitivt gjøre. Og se på «Jul i Blåfjell». Ungene får ta med seg pakkene fra adventskalenderen. Og ikke minst skal vi innvie husstandens nyeste kalender: SingSang-kalenderen. Den ligger på posten og venter på meg. Jeg fikk nemlig en hyggelig e-post fra ei dame i Barnebokforlaget for halvannen måned siden, med spørsmål om jeg kunne tenke meg å teste ut produktet. Jeg tok litt betenkningstid. Tross alt første gangen jeg tar imot noe som blogger på denne måten. Dessuten kjente jeg en viss skepsis til kalenderen, siden jeg som tidligere nevnt er blitt hedning på mine gamle dager. Men damen mente det var helt uproblematisk at jeg ikke tror. Ikke alle sangene i pakken er kristne. Og de ville gjerne la ulike småbarnsfamilier teste ut konseptet. Jeg står også fritt til å skrive min ærlige mening om kalenderen. De vil ikke kjøpe seg til goodwill, noe lovverket da heller ikke tillater. Så, siden prosessen var så redelig takket jeg ja.

Jeg kjenner jeg gleder meg til å hente pakken, jeg. Jentene elsker å synge, så for dem blir dette toppen! De kristne sangene får jeg bare leve med. De hører liksom julen til, uavhengig av mitt oppgjør med barnetroen for noen år siden. Og jeg har jo et forhold til dem. Det samme har jentene. Jeg er også tydelig på at ungene står fritt til selv å definere sin egen tro. Jeg skal ikke bestemme på deres vegne. Men jeg skal være klar på at det handler om tro, ikke sannhet. Kanskje gir SingSang-kalenderen et godt utgangspunkt for gode diskusjoner?

Tror du det kunne vært koselig med en kalender som dette? Eller blir det å sette seg ned med et nytt sang- eller aktivitetskort hver dag bare pes i en travel adventstid?

4 Comments

Temposkifte i jula

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg må innrømme at jeg mang en gang har opplevd jula som en tid preget av stress og jag. Og da snakker jeg ikke om adventstida, med forventninger om at man skal bake minst 7 sorter tørre kjeks og småkaker, vaske rundt i alt av skuffer og skap, og helst produsere den ene hjemmelagde julegaven etter den andre. Nei, jeg snakker om jula. Selveste jula.

For i jula skal man både få og dra på julebesøk. Mange julebesøk. For all del, julebesøk er koselig det. I kontrollerte former. Men når det ene besøket avløser det andre og man plutselig tilbringer mer tid med å kle av og på unger før man stapper dem i bilen og raser avgårde til neste stoppested, da har det gått hakket for langt.

I år valgte vi å senke tempoet betydelig. For første gang fredet vi 1. juledag. Vi verken dro på eller tok imot besøk. Vi var bare hjemme, vi fem. Dasset rundt i slitne joggebukser og t-skjorter, glodde på TV, spilte spill, og kosa oss. Og så var vi ute i hele to omganger. På formiddagen var vi ute og testet den nye sparken til eldstejenta. Og på ettermiddagen tok mannen med seg de to eldste snuppene på skitur. Nye ski måtte jo også testes. Og det sier jeg dere. En sløv 1. juledag er virkelig å anbefale. Det skal vi gjenta. Blir det nå ikke 1. juledag som fredes, så skal vi i alle fall ha én ordentlig egodag hver jul. Det var bare så godt!

2. juledag hadde vi besøk av svigerfar med familie. Kjempekoselig! Vi lagde svinestek med godt tilbehør, og ble gode og mette. 3. juledag tilbragte vi sammen med gode venner. 4. juledag pakket vi bilen, og satte kursen mot hjemstedet vårt. Her har vi fått med oss juletrefest, spillkveld, og besøk til både familie og venner. Og det uten at det har blitt noe maraton.

I morgen, på selveste nyttårsaften, skal vi i bryllup. Dagen etter vender vi nesa hjem mot Tromsø igjen. På søndag blir det å vaske klær og å komme seg litt i orden, før hverdagen tar til igjen allerede på mandag. Og da, da gjør vi oss klar til et nytt år. Nytt år, nye muligheter for alle.

Hvordan legger du opp jula? Stresser du rundt eller stresser du ned?

11 Comments

Så ble det jul i år også :-)

Årets juletre. Som vanlig, en edelgran. Kjempefin ble den, prydet med ny og gammel, kjøpt og hjemmelaga pynt i skjønn forening. Pakkene er på plass. Bortsett fra de store. De ligger i garasjen enn så lenge. 

Det blir jul i heimen. Og det til tross for at husfruen har bakt seks sorter for lite. Bare kanelsnurrer har funnet veien inn i fryseren vår. Kakeboksene er overraskende tomme. Nå er ikke vi noen hunder etter småkaker, men likevel. Til neste år skal jeg i det minste kjøpe ferdig deig og stikke ut pepperkaker og/eller kakemenn sammen med de små. Vi har pepperkakehus da. Men det er fordi svigermor tar seg av den saken. Hun baker huset ferdig, og tar det med seg hit for montering og pynting. Minstetøtta var med på pyntinga i år, for første gang. Jenta var høy på sukker i en uke etterpå.

Og huset? Er det vasket til jul? Tja. Ingen rundvask. Men det ser bra ut. På overflaten. Kommer du på besøk til oss ber jeg om at du vennligst ikke åpner verken skuffer eller skap. Vi har i beste fall gjennomført det andre trolig omtaler som en grei fredagsvask. Men klager vi? Nope! Og det er tross alt vi som bor her.

Nei, mye å gjøre her nå. Gubben er ute på nisseærend. Og jeg skal se om jeg ikke får ryddet unna litt på kjøkkenet. Men før jeg løper ønsker jeg deg og dine en riktig god jul! Kos dere masse, med julemiddagen, kaker og sjokolade, brus, vin og annet snadder. Og med pakkene så klart!

Juleklem herfra :-)

7 Comments