Browsing Category gründerliv

En gründers nyttårs(takke)tale!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Jammen er det et nytt år igjen! Enda et år har gått, et rykende ferskt et ligger foran oss. I fjor droppet jeg de tradisjonelle nyttårsforsettene, og satte meg i stedet som mål å lese og strikke mer i 2015. Har jeg gjennomført? Jo, til en viss grad. Men som alltid blir det gjerne lange pauser mellom hver gang jeg setter meg ned med en god bok eller et strikkeprosjekt. Og bloggingen? Huffameg. Jeg får kanskje gjøre det til årets nyttårsforsett? At jeg skal skrive mer? Yes, herved besluttet.

2015 har som sine forgjengere bydd på både opp- og nedturer. Men det skal sies, flest oppturer. Og mange fine stunder, både i jobbsammenheng og ikke minst på privaten. Jeg er utrolig takknemlig for flokken min. Først og fremst den nærmeste flokken. Den hvis medlemmer jeg både klemmer på og krangler med i hverdagen. Den store og de små jeg deler hus med. Eller små og små, den eldste lille har vokst forbi meg. Nå ser hun bokstavelig talt ned på mora! Ja ja, sånn kan det gå. Det er bare å stålsette seg. Jeg mistenker at hun ikke blir den eneste.

Jeg gleder meg til 2016. Veldig! Til flere fine stunder sammen med mine nærmeste. Og til nye utfordringer i jobbsammenheng. Det er nå to og et halvt år siden Reddi så dagens lys. 2015 ble et år preget av endringer, noe du kan lese mer om på Reddi-bloggen. Nå bretter jeg opp ermene og gjør meg klar til å stake ut kursen videre sammen med to dyktige partnere. Reddi blir en tremannsbedrift fra mandag av. Eller trekvinnesbedrift, må vite!

På starten av det nye året har jeg lyst til å takke alle som har hjulpet meg så langt på min gründerferd. Du syns kanskje det er i overkant pretensiøst å takke sånn, som om det er så spesielt å ha drevet egen bedrift i noen år? Nuvel. Jeg gjør det nå uansett. For det er mange som fortjener en stor takk for at Reddi i det hele tatt ble realisert, og for at vi snart er tre ansatte. Jeg burde sikkert ha nevnt mange flere, men jeg velger å nevne en håndfull av mine gode hjelpere i dette innlegget. Her er min lille takketale:

Ken Karlsen, min mentor og sjef gjennom flere år. Takk for at du så meg den gang jeg med bolle i ovnen og relativt fersk i arbeidslivet søkte på drømmejobben i SpareBank 1 Nord-Norge. Ti år ble det som webredaktør i banken. Himmel, så masse jeg lærte på de årene! Jeg har mye å takke deg for, også i forbindelse med etableringen av Reddi. Da jeg trengte å teste forretningsideen på en som vet hva jeg står for rent faglig, var det deg jeg inviterte på en kopp kaffe. Jeg vet at du vil meg vel, og at du hadde stoppet meg om jeg var helt på bærtur. Da du ga tommel opp visste jeg at det var liv laga!

Grete Kristoffersen, det var du som satte kverna i gang. Det var du som spurte, som om det var den mest naturlige ting i verden: «Hvorfor starter ikke du et kommunikasjonsbyrå?» Ja, hvorfor ikke! Takk for alle gode råd i etableringsfasen, og for at vi fikk muligheten til å bli en del av fellesskapet på Næringslivets Hus da vi startet opp. Takk også for gode råd knyttet til det å tørre å ta plass. Du skulle bare ha visst hvor takknemlig jeg er for den lille peptalken vi hadde på ditt kontor i forkant av min radiodebut, etter at NRK Troms plukket opp innlegget «Kick ass, damer!» Det står respekt av at du deler så raust av din kunnskap og erfaring. Her er det på ingen måte snakk om å dra stigen opp etter seg. Tvert imot!

Mette Hanssen Døsvik, min medgründer og partner in crime i Reddi gjennom to ekstremt lærerike år. Dægern, for en innsats vi la ned sammen! Takk for alt du har lært meg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre på din ferd! Vit at du har satt spor.

Kolbjørn Engeseth, min fantastiske styreleder og sparringspartner. Særlig dette siste året har du stilt opp på en måte som er helt unik. Jeg har spurt deg om alt mellom himmel og jord, og du har svart. Du har alltid tid til en kaffe, akkompagnert av et godt råd eller to. Du er min påle i en ny og litt skummel verden. Du er gull! Virkelig. Gull!

Sist, men ikke minst: Jørn! Min bedre halvdel gjennom mer enn halve livet! Det er ikke den enkleste sak i verden å fortelle sin livsledsager at «hør, jeg lurte på om jeg kanskje skulle si opp jobben, du vet den som sørger for at jeg får penger inn på konto hver måned, og starte for meg selv». Men du har vært positiv hele veien, og det er jeg så ufattelig takknemlig for! Du har tro på meg, selv når jeg tviler. Jeg elsker deg!

Sånn. Min egen lille takketale! Noen nevnt, mange glemt. Jeg er heldig, jeg har en stor heiagjeng i ryggen. Både venner og familie, tidligere kollegaer, gamle og nye bekjente. Takk til hver og en for alt dere gir. Hvert positive ord og heiarop lagres på minnet, og hentes frem ved behov. Gründerferden har blitt så mye enklere med dere med på laget!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

0 Comments

F**k komfortsonen!

flow

Du vet hvordan det er. Du bekymrer deg for noe. Gruer og stresser deg opp. Og så går det helt fint likevel. Sånn har jeg hatt det den siste uka. Grudd meg fælt for en greie som vist seg å bli både gøy og givende. Og jeg konkluderer med at sitatet jeg har blitt så glad i: «Life begins at the end of your comfort zone», i aller høyeste grad gjelder. Utenfor komfortsonen er det jammen mye spennende som skjer!

Hva var det jeg gjorde som var så fælt gøy da? Jo, jeg holdt foredrag under et frokostseminar på det nye gründerhuset i Tromsø, FLOW Norway. Foredraget hadde jeg kalt «Digital merkevarebygging – av deg og din bedrift». Jeg skulle si noe om det å bygge både bedriftens og sitt personlige brand via sosiale medier, og samtidig si litt om min egen gründerreise. Jeg hadde en halvtime til rådighet. En liten halvtime, likevel ga den meg altså ekstremt mye hodebry i forkant. Spør bare mannen min. Jeg var ikke bare enkel å ha i hus uka i forveien. På tuppa og vel så det.

Nå er jeg ikke ukjent med rollen som verken kurs- eller foredragsholder. Tvert imot. Gjennom Reddi har jeg holdt en rekke kurs og foredrag i landsdelen det siste året. Og jeg stortrives med det! Jeg liker å dele. Liker å treffe nye folk og å høre deres tanker om det jeg brenner mest for, nemlig de mulighetene nettet gir. Men denne gangen lot jeg meg altså stresse. For jeg visste at i salen kom det til å sitte et ekstremt kompetent publikum. Gründere som har holdt på lenge. Som har lyktes. Næringslivsfolk jeg ser veldig opp til. Og bare for å toppe det hele, en førsteamanuensis som skriver doktorgrad om sosiale medier. Tro meg, når du som lekperson (jeg nekter å skrive lekmann) skal holde foredrag, er det ikke akkurat en boost for selvtilliten at det sitter en på første rad som skriver doktorgrad om temaet.

Men heldigvis, to minutter ut i innlegget kjente jeg roen komme. Alle tvangstanker om alt fra snubling til ikke å huske en dritt av hva jeg planla å si til hver enkelt foil i presentasjonen slapp taket. Og jeg kunne kose meg. Selvsagt ble det litt krøll på tunga innimellom. Har du for eksempel hørt det kjente uttrykket «å spre seg som ild i tørt vann»? Nei? Men sånt er bagateller. Tro meg, det er bare du selv som husker det etterpå. Alle andre driter i småglippene. Dessuten er det ingen som kjenner manuset ditt. Så om du glemmer å si noe kan du slappe helt av. Ikke en kjeft i salen legger merke til det. Jeg  husker jeg glemte å oppgi søknadsfrist for deltakelse i et prosjekt jeg ledet for snart to år siden. Under kick-off. Men til og med det gikk bra. For søknadsfristen lå på nettsida.

Hva vil jeg med dette innlegget? Siden jeg verken skriver om personlig merkevarebygging eller gründerliv. Jo, to ting. Det første er å normalisere det å grue seg. Alle gruer seg i forkant av noe som dette. Skal man ta steget utenfor komfortsonen er det naturlig å kjenne sommerfuglene danse rundt i magen. Jeg tror det er sunt. Det betyr at man skjerper seg. At man ikke tar for lett på det. Og det andre? Å fortelle at det som regel går bra. Det kan til og med være kjempegøy! Flere burde prøve. Du burde prøve! Tenk som Nike: Just do it!

Foto: Kim Daniel Arthur

1 Comment