Browsing Category fødsel

En liten prinsesse fyller 6 år!

Illustrasjonsfoto:
iStockphoto.com
/© Elena Schweitzer

For seks år siden på denne dagen kom en liten prinsesse til verden. Og tenk, hun var vår lille prinsesse.

Tiden flyr! En klisjé, jeg vet. Men en klisjé med rot i virkeligheten, tross alt. Jeg kan nesten ikke fatte at den lille jenta mi er 6 år allerede. Lille jenta, sier jeg. Hun var ikke så veldig lita da hun kom til verden, det må sies. 4320 g var den skrikende bylten som kom susende ned gjennom fødselskanalen for så å ta sitt første åndedrag kl. 14.23 16. januar 2005.

Hun hadde det travelt da hun først bestemte seg for å komme. Eller hun bestemte seg jo ikke selv. Hadde det vært opp til henne hadde hun vel mesket seg i magen i et par uker til. Det ble igangsetting. Det har det blitt med alle tre. Svangerskapsforgiftning har innhentet oss på slutten av alle svangerskapene. Men det har vært helt udramatisk, heldigvis.

Men altså, det var på formiddagen for seks år siden at det hele startet. Vannet ble tatt. Og for å sitere mannen: det var vel rolig i en liten halvtime, før det regelrett tok helt av! Oversatt vil det si at det ble et jævla rabalder (les: jamrende og hylende kone) i litt over to timer, før veslejenta bestemte seg for å glede oss med sitt nærvær. To timer og tre kvarter fra de satte i gang til snuppa var ute. Heftige saker! Men dere, jeg lover. Styrtfødsel er så definitivt å foretrekke framfor en laaangdryg greie. Jeg har prøvd begge deler, nemlig.

Den lille (?) babyen er altså nå blitt stor jente. 6 år. Skolejente til høsten. Og gjett om hun er skoleklar! Her om dagen skrev hun sin første hele setning. Hun beskrev en tegning hun hadde tegnet. Beskrivelsen gikk som følger:

Lamestoutihagenåprinsesenvaritårne

Sliter du med å tyde det? Ja, for hun skrev alt i ett. Ingen mellomrom. Og så har hun ikke de doble konsonantene helt inne. Men les nøye. Da ser du at betydningen er:

Lammet sto uti hagen og prinsessen var i tårnet

Flink, sant? Og tegningen var så klart upåklagelig, med en prinsesse i tårnet på et slott. Nedenfor tårnet var det en hage, og der sto det et lite lam. Det var visst en sky med på tegningen også, men den fortjente tydeligvis ikke særskilt omtale i den skrevne fortellingen.

Til slutt kan jeg fortelle at 6-åringen er behørig feiret. Barnebursdag i går, og familiebursdag i dag. Vi har med andre ord mesket oss med pølser og gryterett og ikke minst kaker i to dager. I morgen skal jeg rulle til jobben…

16 Comments

1-årsdag i heimen. Og trebarnsmor i mimremodus

For ett år siden så denne damen ut som et takras. Verken mer eller mindre. Men jeg var lykkelig. Og nybakt trebarnsmor.

Jeg blir nesten skremt når jeg tenker på hvor fort det siste året har gått. Jeg syns jo at yngstejenta akkurat ble født. Og så feirer vi plutselig 1-årsdag?!? Hva skjedde liksom?

På en dag som denne er det ikke fritt for at undertegnede går i mimremodus. På morgenen i dag måtte jeg bla meg gjennom mappen «Fødsel 2009» i bildearkivet på datamaskinen min. Og der lå de. Minnene. Gode minner. Og noen ikke fullt så gode. Hvorfor vi tok bilde av en hoven, blålig og verkende legg for eksempel er uvisst (man ser ikke verken på bildet, men likevel). Vi håpet vel at bildet skulle ha preventiv effekt kanskje, hvis ideen om å gjennomføre et fjerde svangerskap skulle finne på å slå rot?

Jeg har også lest gjennom fødselshistorien min. Jeg har passet på å skrive fødselshistorie ganske raskt etter alle de tre fødselene mine. For å ta vare på alt. Alle minnene. For jeg har bare gode minner fra fødslene. Eller? Her snakker vi selektiv hukommelse på høyt plan! Å føde er ondt som f**n! Og jeg uler som et uvær mens det står på som verst. Men smertene går over. Magien vedvarer. For det er magisk. Ingenting kan måle seg med det å sette et nytt liv til verden. Et lite menneske. Et man har lagd helt selv (med god hjelp fra mannen da). Magisk!

Det er vemodig at det er over. At barseltiden er forbi. Og at hverdagen atter en gang er over oss. Men samtidig kjenner jeg at jeg er enormt takknemlig. For jeg har tross alt fått oppleve magien hele tre ganger. Og magien, den lever videre. I de tre jentene som ligger og sover så søtt i sengene sine denne lørdagskvelden. Hver dag får jeg oppleve et lite stykke magi, nettopp fordi jeg har disse tre. Er jeg ikke heldig?


September 2009
September 2010
Hvor i all verden ble det av den nyfødte lille jenta på bildet til venstre? Nå er hun en aktiv, smilende og litt rampete 1-åring! 

GRATULERER MED 1-ÅRSDAGEN, JENTA MI!

15 Comments