Browsing Category bosted

Det vanskelige valget: hvor skal vi bo?

Dagens innlegg hos Mammadamenaurasau - home is where the heart is traff meg midt i magen. Sliter du også med å ta et valg? spør hun. Og forteller om hvordan hun og mannen etter å ha vurdert frem og tilbake over flere år, endelig har bestemt seg for å selge boligen på Nesodden for å flytte nærmere familien i Sandefjord.

Denne beslutningsprosessen har også vi vært gjennom. Flere ganger. Først da vi etter tre år som studenter i Oslo bestemte oss for å forlate hovedstaden til fordel for Tromsø i forkant av eldstejentas ankomst. Men det var egentlig ikke noe vanskelig valg. Vi er nordfra begge to. Å stifte familie i sør var aldri noe alternativ. Verre var det da vi for fire år siden bestemte oss for å si farvel til Tromsø, for å flytte nærmere familien i Midt-Troms. Vi visste at det ville bli en overgang. På mange måter. Vi visste også at det sikkert kom til å føles greit det første året, og var derfor enig om at vi skulle konkludere først etter det andre året. Det jeg likevel ikke helt hadde sett for meg var at vi skulle konkludere med å flytte tilbake til Tromsø igjen. Men det gjorde vi altså.

 Var det et vanskelig valg? Gjett! Mammadamen beskriver det godt: Noen valg er så vanskelige at de nesten kan rive deg i to! Sånn var dette valget. Hvorfor? Jo, fordi det er fordeler og ulemper med alt. Bolig var en grunn til å bli boende på hjemstedet vårt. Man får ganske mange flere kvadratmeter bolig per tusenlapp der enn i boligversting Tromsø. Jobb derimot talte for å vende tilbake. Ikke at jobb er alt her i verden, men både jeg og mannen er opptatt av å ha jobber vi trives i og som gir oss de faglige utfordringene vi ønsker oss. Fritids- og kulturtilbud talte også for å returnere. Ikke at vi er så urbane av oss. Vi renner ikke ned utestedene i Tromsø, for å si det sånn. Men vi liker å kunne gå ut og spise en kveld, uten å sitte alene på restauranten. Nærhet til familien da? Vel, da vi satte opp separate lister med gode grunner for og imot å flytte tilbake var dette med nærhet til familien det eneste argumentet vi ikke helt klarte å plassere.

Det som talte mest for å flytte hjem (ja, hjem!) til Tromsø igjen var nærmiljøet. Vi slo oss nemlig ned i akkurat samme boligfeltet som vi flyttet fra to år tidligere. Jeg er selv oppvokst i ei bittelita bygd. Vi snakker vel 150 innbyggere eller så. Og det sier jeg bare, aldri at jeg kunne ha etablert meg på et så lite sted! All verdens respekt for dem som gjør det og syns det er greit. Men det er ikke noe for meg. Jeg vil at barna mine skal kunne gå til vennene sine, uten at det må plottes inn i kalenderen x antall dager i forveien på grunn av lange avstander og planlegging av skyss. Jeg vil at de skal ha nærhet til fritidsaktivitetene sine. Ikke at tettstedet vi bosatte oss på for fire år siden er et bittelite sted. På ingen måte. Men her i Tromsø bor vi i et boligfelt som først og fremst huser mennesker i samme livssituasjon som oss: småbarnsfamilier. Det er et yrende liv i feltet her. Mødre og fedre er ute med ungene sine om ettermiddagen og i helgene. Det er sosialt, for både store og små. De to skolejentene har hver ca. 25 klassekamerater bare i dette boligfeltet. De resterende 25 bor maks 2 kilometer unna. Det liker vi! Og det liker jentene!

Angrer jeg så aldri på det valget vi tok? Vel, det hender jeg spør meg selv (og mannen) om vi ofret for mye. Om nærhet til ungenes besteforeldre burde ha gruset all annen argumentasjon. Men jeg vet jo at det er feil. Vi må bygge vårt eget liv. Her hvor vi trives. Så får det heller være at små besøk i hverdagen erstattes av helgebesøk i ny og ne. Man kan ikke få alt her i livet. Man må ta noen valg. Så er utfordringen å slå seg til ro med det valget man har tatt. Ikke like enkelt alltid. Særlig for sånne som meg, som synes programmert til å tenke «hva hvis» hver gang livet butter litt imot.

Hvilke vurderinger har du gjort i valg av bosted? Og er du fornøyd med det valget du har tatt?

Illustrasjon: Brandi Girl

15 Comments