Browsing Category barnefri

Barnefri og Michael McIntyre

Jeg har skrevet om dette med barnefri før. Om hvordan alle planer om å få unna etterslepet på husarbeidsfronten erstattes av sofatid, TV-tid, kinotid og egotid generelt. Sånn har det vært også i vinterferien. Arvingene har vært hos besteforeldre siden søndag. Da kjørte vi dem til mammaen min, og  så henter vi dem på hytta til svigerfar i morgen. For der er vi privilegerte. Besteforeldrene står mer eller mindre i kø for å få ungene på besøk, uten at vi voksne henger i hælene på dem. Og siden jeg og mannen prioriterer å ta ut 4 uker sommerferie og ikke minst ferie i forbindelse med jul og påske, blir det ikke tid til å ta ut én uke vinterferie. Passer oss med andre ord utmerket at besteforeldrene stiller opp.

En uke går fort. Man tror liksom at man skal få gjort alt mulig rart, men det blir som regel med planene. Men vi har fått trent litt. Og det trengtes, for jeg har hatt ondt i viljen i flere uker! Mandag kveld var vi pinadø ute og jogget sammen med flere galninger i Northern Runners – i 22 sekundmeter vind! Som regel føler jeg en enorm tilfredshet etter en treningsøkt. Uansett om det har gått bra eller ikke er jeg i det minste fornøyd med å ha trent! For dørstokkmila er tross alt den verste kneika å komme over. Men denne gangen tenkte jeg bare at fy fader, dette er idiotisk! Og ikke minst krysset jeg fingrene for å unngå å bli syk. For det var ordentlig så vinden og regnet pisket! Men men, ny erfaring.

Ellers har vi unnet oss en trivelig kveld ute sammen med gode venner. I går var vi ute og spiste sammen med et vennepar av oss, før vi inntok kinoen for å se Joaquin Phoenix i «The Master». Og det sier jeg bare, folkens stay clear! Fytti grisen, for en boooring film! Da filmen omsider var slutt gikk det et lettelsens sukk gjennom kinosalen. Vi prøvde å tolke filmen i bilen på vei hjem, men lyktes ei.

Anyway, siden vi har hatt barnfri tenkte jeg å dra frem et Michael McIntyre-klipp en venninne gjorde meg oppmerksom på for en tid tilbake. Om hvordan folk som ikke har barn ikke har forutsetning for å forstå hvordan det er. Hvordan den enkleste ting, som det å forlate huset for eksempel, kan bli en gigautfordring. Klippet er hysterisk! Anbefales! 
3 Comments

Observasjoner etter langvarig barnefri

Alle ambisjoner om å gjøre noe fornuftig mens vi har
hatt barnefri ble blant annet erstattet med sofatid
(ikke nødvendigvis i våken tilstand).

Illustrasjonsfoto (eh, det skjønte du kanskje, siden jeg
ikke er redhead og mannen ikke har fullt så fyldig
hårmanke…): iStockphoto.com

Årets ferie har vi tatt ut litt stykkevis og delt. Siden bankkontoene våre ikke akkurat bugner over av overskuddslikviditet, valgte vi å reise på sydenferie før skolen var over i juni. Jepp, mye å spare for en familie på fem. Men én utfordring førte det med seg: SFO-stengt i hele juli, med dertilhørende behov for alternativ barnepass. Men sånne utfordringer er no trouble at all med snille besteforeldre som stiller opp!

De to ukene vi har hatt behov for hjelp i juli måned har ungene vært utstasjonert både hos mamma, svigermor og svigerfar. Jeg og mannen har med andre ord vært bortskjemt med egotid! Vi har vært på kino (go Batman!), på fotballkamp (heia TIL!), vi har trent sammen (pes!) og vi har sovet (mange) middagslur(er) etter arbeidstid (løøøøøvli)!

Hva har vi derimot ikke gjort? Alt som burde vært gjort i og rundt huset. Alle planer om å benytte anledningen mens ungene har vært borte har på magisk vis blitt lagt på is. I stedet har vi overbevist oss selv om at det har vært høyst nødvendig å sløve maksimalt! Derfor er gulvet i boden fortsatt godt skjult. Lamellene som burde vært hengt opp i toppetasjen står fortsatt oppreist langs veggen innerst i nevnte bod. Og gresstuene på plenen (i den grad man kan kalle gressflekken vår en plen) har om mulig vokst seg enda kraftigere enn før. Ja ja. Sånn ble det denne gangen.

Kontrasten mellom barnefri og den ellers så hektiske hverdagen med tre søte små er enorm. Joda, deilig med litt fri i en kort periode. Men nå gleder jeg meg maks til i morgen når snuppene kommer hjem! For vi har tross alt valgt livet som trebarnsforeldre helt frivillig. Fordi vi trives som en stor familie!

Avslutningsvis, her er noen observasjoner jeg har gjort etter over en uke med bare meg og gubben her hjemme:

  • To voksne personer genererer bare 1/4 så masse skittentøy som en familie på fem. Klesflyten uten barn i husholdningen er piece of cake! 
  • En husholdning på to personer må rett som det er kjøre halvfull oppvaskmaskin. Dette for å unngå lukt. 
  • Nei, man blir ikke mer effektiv på morgenen selv om man har bare seg selv å tenke på. 
  • Fraværet av barn får fort katastrofale følger for middagsvanene. Hvem gidder å lage middag til bare to personer?? Frossenpizza og takeaway lenge leve! 
  • Døgnforskyving er ikke forbeholdt tenåringer. Også trebarnsforeldre som er alene hjemme legger seg altfor, altfor sent! Ille når de må opp tidlig for å komme seg på jobb dagen derpå.
Flere som mister grepet om effektiviteten når man har barnefri??
6 Comments