Bryllupsdag, tannfelling og annen moro

Jøye meg, som tida flyr. Innlegget om ferien vår lar vente på seg. Men altså, det kommer. En annen dag. I en ikke så altfor fjern fremtid. Tror jeg. Enn så lenge får det bli med dette innlegget av typen oppsamlingsheat.

At tida flyr fikk vi et ordentlig godt bevis på her om dagen. 4. august var en merkedag her i heimen. Vi feiret 10 års bryllupsdag, gemalen og jeg! Tenk, 10 år. Og ikke bare det. Vi snakker 10 år og halve livet! Jepp, vi ble sammen da vi var 17. Vi var jo bare skitunger, jo! Men skitungene har blitt voksne. Sammen. Stiftet familie. Sammen. Bygd et liv. Sammen. Herregud, så heldig vi er!

Bryllupsdagen husker jeg som den beste dagen i mitt liv. Jovisst er det stort å bli mamma. Større enn alt! Ingenting har endret livet mitt mer enn det å bli mamma for første gang. Og for all del, forandret det til det bedre! Men en fødsel innebærer mange følelser. Det er smerte og magi i skjønn forening. Bryllupsdagen var bare magisk. Jeg var prinsesse for en dag. Vi hadde familie og venner rundt oss. Det ble en formidabel fest. Som sagt, den beste dagen EVER!

Tinnbryllupsdagen (10 års bryllupsdag er tinnbryllup, har jeg lært) markerte vi på enkelt vis. Med gaver. Og roser. Jeg fikk de største rosene jeg noen gang har sett levert på kontoret. Det var mannen sin, det! Én gedigen rose for hvert år vi har vært gift. På kvelden lagd vi oss god mat her hjemme. Og bare sløvet. Ikke det mest spennende i verden kanskje, å lage god mat hjemme. Men hva gjør vel det? Den ordentlige markeringa av 10 år og halve livet sammen kommer senere i høst, nemlig. Da reiser jeg og mannen på egotrip til Gran Canaria! En ordentlig luv vacation! Jeg gleder meg sååå! Tenk å kunne ligge på bassengkanten med en god bok eller tre og bare lese, uten å måtte bekymre seg for små kropper som plasker rundt i vannet. Hver gang en eller annen unge hyler skal jeg bare trekke på skuldrene og tenke: «Ærlig talt, kan det ikke bli stilt??!» 😉 Og så skal jeg ta en slurk iskald Cola før jeg igjen fordyper meg i en eller annen fiktiv bokverden. Herlig!

Disse fine rosene fikk jeg levert på kontoret. Der sto de
og lyste opp arbeidsplassen min i to dager, før jeg tok
dem med hjem over helga. Ikke verdens fineste vase da.
Men på jobb tager man det man haver.

Ellers har vi plutselig bare én barnehageunge i huset. 6-åringen har hatt oppstart på SFO. Og det går bare strålende! Hun koser seg. Og føler seg stor. Og når man blir stor jente, da mister man fortennene. Snuppa begynte på SFO tirsdag i forrige uke. Samme dag mistet hun den første fortanna. To dager senere røsket hun ut fortann nr. 2. Så nå surrer hun rundt med et stort hull midt i munnen og har problemer med både s- og f-lyden. Søta! Fellinga av fortann nr. 2 fikk gemalen festet på film. Priceless!

Ellers prøver vi å få hverdagen til å gå rundt. Litt unntakstilstand enn så lenge, frem til skolestart. Eldstejenta, som begynner i 4. klasse i år, har ikke SFO-plass i år. Hun vil ikke. Så snart skolen er i gang blir det uproblematisk. Hun har ingen problemer med å være hjemme alene et par timer etter skoletid. Men disse tre ukene før skolen starter er kjedelig for henne. Eller de kunne ha vært det. I forrige uke var hun på besøk hos ho mor, som vi kaller mammaen min. Og denne uka er hun på TILs fotballskole. Stor stas! Så må vi legge hodene i bløtt og finne på noe lurt i neste uke. Den tid, den sorg.

Dere da? Begynner hverdagen å sette seg? Eller nyter du fortsatt ferielivets glade dager?

11 Comments
Previous Post
Next Post