Bør vi innføre makstid i barnehagen?

Bør vi innføre makstid i barnehagen?

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

I den ferske rapporten «Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fremkommer det at ett av fem barnehagebarn tilbringer mer enn 40 timer i uka i barnehagen, melder Vårt Land og en rekke andre norske medier i dag. Til sammenligning er ei arbeidsuke for voksne lovregulert til 40 timer i uka, men gjennom tariffavtaler nedjustert til 37,5 timer. Ja? Jeg ser at det er på sin plass med en debatt om eventuell makstid i barnehagen. Men ingen må da bli overrasket over at barna tilbringer mer tid i barnehagen enn foreldrene tilbringer på jobb?

Regnestykket er helt logisk. Tar vi utgangspunkt i en helt ordinær arbeidssituasjon for både mor og far tilbringer de tida mellom 8 og 16 i arbeidsgivers tjeneste (7,5 timer + 30 minutter matpause). Med mindre barnehagen og arbeidsplassen ligger vegg-i-vegg, må barnet nødvendigvis leveres i barnehagen en viss tid før arbeidsdagen starter. Her i gården leverer vi yngstejenta (eneste barnehageungen vår, de to eldste er skolejenter) i barnehagen på vei til jobb. Når hun er levert tar det oss ca. 15 minutter å komme oss til våre respektive arbeidsplasser. Ergo tilbringer 2-åringen 30 minutter mer i barnehagen hver dag enn det vi gjør på jobb. Hårreisende? Høyst normalt, vil jeg si.

SSB-rapporten viser videre at 4-åringene har de lengste dagene i barnehagen, tett etterfulgt av 3-åringene. Hele 85 prosent av barna har hel plass, som gir mulighet for mer enn 40 timer per uke. Forskning viser imidlertid at gjennomsnittlig reell oppholdstid i barnehagen for alle norske barnehagebarn er 35 timer i uka. Sier ikke det noe om at norske foreldre finner løsninger for at barna skal slippe å tilbringe 40 timer eller mer i barnehagen?

Spørsmålet om makstid i barnehagen er høyst relevant. Det samme er fokus på kvalitet i norske barnehager. Men hvis makstid skal være kortere enn voksnes 40-timersuke + transporttid, hvordan skal dette fungere i praksis? Er det foreldrenes ansvar alene å løse utfordringen? Må mor eller far jobbe deltid for å overholde makstiden? Eller har også arbeidslivet et visst ansvar?

Selv har jeg en arbeidsgiver som legger til rette for at småbarnsforeldre skal kunne jobbe fulltid. Vi har fleksitid med kjernetid mellom 9 og 15. I tillegg har vi, som den eneste bedriften jeg vet om, en ordning som tillater medarbeidere med barn i barnehage og SFO å komme inntil en halvtime senere om morgenen og å gå inntil en halvtime tidligere på ettermiddagen, uten å måtte jobbe det inn igjen. Dette er gull verdt. Og jeg vil påstå at det er gull verdt både for oss småbarnsforeldre og for arbeidsgiver. I arbeidslivet handler det gjerne om å gi og ta. Arbeidsgivere som gir får mye igjen, ikke minst i form av dedikerte og lojale arbeidstakere. Bør flere bedrifter kartlegge muligheten for å tilby småbarnsforeldre større fleksibilitet? Og kan det gjøres grep fra politisk hold?

Syns du det burde innføres makstid i norske barnehager? Hvor lang bør denne i så fall være?

Legg igjen en kommentar til Liv-Inger Avbryt svar

6 comments
  • Jeg synes du svarer godt på spørsmålet selv, jeg! Det var akkurat det jeg tenkte da jeg leste dette i avisen; jamen selvsagt, når både mor og far jobber full tid, så blir det slik.

    Alle har jo ikke mulighet for flexitid heller. Nå står det vel i Arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd at man har krav på permisjon hvis vektige velferdsgrunner foreligger. Lovens forarbeider presiserer at dette udiskutabelt gjelder for å få omsorg for barn under 10 år til å gå opp. Men permisjon innebærer jo deltid, og dermed et lønnskutt som mange ikke har råd til.

    Dessuten er det jo et ønske om økt sysselsetting og mindre deltid fra myndighetenes side. Jeg er redd at et makstidspåbud kun vil føre til mer utstrakt bruk av au pair/andre barnevaktsløsninger, og skape flere problemer for mor og far. Kanskje må en av dem jobbe enda mer for å få råd til mere barnepass, og dermed ser far (for det blir vel ham;)) enda mindre til barna sine.

    Personlig har vi allerede problemer fordi den kommunale barnehagens åpningstider ikke er romslige nok til at vi begge kan levere og rekke jobben. Det tas overhodet ikke høyde for transporttid til arbeidet.

  • Vi er veldig enig, Barbarella. Makstid som i praksis pålegger foreldrene deltid blir veldig, veldig feil. Det betyr at noe mindre enn 40 timer blir vanskelig. 40 timer + transporttid faktisk.

  • Makstid vill kanskje gjøre det lettere for foreldre å få gjennomslag for løsninger slik du har på din jobb. Jeg tror det er viktig for barna og ikke bli helt utslitte av å være i barnehagen. På den annen side; om barnehagen er god og foreldrene er skikkelig midt på treet, eller egentlig mener jeg langt under, så er kanskje lang barnehagedag det beste. Ikke akkurat en ide å lansere offentlig…. Jeg er jo sikker på at bra tid sammen er viktig for barn, og foreldre. Bra spørsmål du stiller. Kan snakkes mye og lenge om!

  • Det er viktig poeng du bringer frem, Ellen. Nemlig at både barn og foreldre er ulike. Det som passer for ett barn, passer ikke nødvendigvis for et annet. Det som fungerer for én familie, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Jeg blir rett og slett fascinert over enkeltes evne til å tro at det bare finnes én løsning for alle familier: at en av foreldrene (i all hovedsak mor) jobber deltid for å være mer hjemme med barnet. Ikke alle kan og/eller vil jobbe deltid.

    Fleksibilitet er dessuten noe annet enn deltidsarbeid. Mens deltid er en fast nedjustering av arbeidstid, innebærer fleksibilitet muligheten til å justere og å tilpasse arbeidsinnsats fra den ene dagen til den andre. Fleksibiliteten må selvsagt følge visse rammer, men den bidrar uansett til å lette logistikken for mange småbarnsfamilier. Dessverre er fleksibilitet noe som ikke lar seg gjennomføre like enkelt overalt i arbeidslivet. Men at økt fleksibilitet er et mål, det syns jeg er viktig. Fleksibilitet er også et sterkt konkurransefortrinn i et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft.

    Takk for gode innspill, både Barbarella og Ellen! 🙂

  • Jeg er jo enig i det du skriver. Men samtidig så må jeg innrømme at jeg synes det er fælt når de minste barna på småbarnsavdelingen (ettåringene) er i barnehagen fra kl 7 om morgenen til 5 om ettermiddagen (kjenner til mange slike tilfeller). Jeg synes derfor det burde vært maxtid, hvertfall på de minste. Det er stor forskjell på 40 og 50 timer i uka! I tillegg har jo foreldre med barn under 3 år muligheten til å jobbe 80%. Klart, et økonomisk spørsmål for mange, men likevel…

  • Maxtid hadde kanskje gitt foreldrene et sterkere kort på hånda om de ber om å få jobbe deltid. De har jo rett til det med små barn, men kanskje føler de på forventningen om å jobbe fulltid, for "det finnes da barnehager". Selv om noen må jobbe fulltid for å få endene til å møtes, så tror jeg de aller fleste i dag har råd til å jobbe noen prosent mindre. Med det forbruket vi har, er det ikke nødvendigheter vi må kutte ned på om vi går ned 10-20 % i lønn!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg